Østfold fylkeskommune : Høring - Foreslag ny forskrift for håndtering av gummigranulat (2019/8215)

Høring om forskrift til kunstgressbaner – Østfold fylkeskommune Det vises til høring 27. juni 2019 om ny forskrift om etablering og drift av idrettsbaner som bruker plastholdig løst fyllmateriale. Østfold fylkeskommune har følgende innspill til forskriften. I henhold til følgende fylkestingsvedtak i Østfold fylkeskommune ««Østfold fylkeskommune setter seg som hovedmål å redusere bruken av granulattypene SBR (gummi) og EPDM ned til et absolutt minimum. Disse granulatene fases ut, og søknader hvor det legges opp til bruk av SBR og EPDM imøtekommes som hovedregel ikke fra og med 2019.»», stiller Østfold fylkeskommune seg positiv til tiltakene Miljødirektoratet foreslår for å begrense spredning av gummigranulat / fyllmateriale fra kunstgressbaner. Dette forsterkes gjennom samarbeidsplattform for Viken fylkeskommune hvor det nye fylkesrådet vil «sammen med idretten, jobbe for at kunstgressbaner skal være fri for gummikuler, plast og kjemikalier som er skadelig for helse og miljø». Sammen med SIAT /NTNU, Akershus fylkeskommune, Trøndelag fylkeskommune, Norges fotballforbund, NHO og enkelte kommuner og idrettslag er Østfold fylkeskommune en del av prosjektet «Fremtidens kunstgressbaner – KG 2021». I tillegg til punktene under stiller Østfold fylkeskommune seg bak innspillene fra SIAT / NTNU som omhandler det tekniske rundt gjennomføring av tiltak osv. SIATs notat følger som vedlegg. Vurdering av tiltak og målgrupper Fylkeskommunene er forvaltere av ordningen for spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Tildeling og prioritering av disse midlene er fylkeskommunens viktigste virkemiddel for lokal og regional anleggsutvikling. Østfold fylkeskommune har et vedtak om ikke å gi spillemidler til kunstgressbaner med SBR og EPDM innfyll. Dette vil videreføres inn i Viken fylkeskommune, men i utgangspunktet vil dette gjelde kun for Østfold fylkes gamle grenser. Om og hvordan en eventuell liknende praksis vil innføres for hele Viken er foreløpig uklart. I Miljødirektoratets forslag vises det til om lag 20 baner på landsbasis uten gummigranulat. Videre sies det at disse alternativene per dags dato ikke er egnet for organisert aktivitet. Akershus fylkeskommune er uenig i denne vurderingen. Det finnes i dag et mye høyere antall baner med ulike fyllmaterialer (kork, bioplast osv) og det har det siste året vært lagt flere baner helt uten innfyll. Foreløpige tilbakemeldinger på de fleste av disse er at banene fungerer for barn og ungdom, men det oppleves enkelte utfordringer for tyngre spillere, spesielt gjelder dette senior herrer. De fleste av disse banene tilfredsstiller heller ikke NFFs krav til kunstgressbaner for de 3 øverste divisjoner for herrer og den øverste divisjonen for damer. Spillemidlenes hovedmålgruppe er barn og ungdom, 6 – 19 år. Det er først og fremst denne brukergruppen som spillemidlene er ment å tilrettelegge for. Mye av denne aktiviteten skjer på 9er, 7er og 5er baner og baner ved skoler. Tall fra anleggsregisteret viser at det er for disse banestørrelsene det har vært bygd flest nye anlegg de siste årene, og det ventes at denne utviklingen vil fortsette. Norges fotballforbund og Miljødirektoratet bør utfordres på å se på muligheter for differensiering av krav til baner i henhold til aldergrupper og banestørrelser. Østfold fylkeskommune mener at det er unødvendig å gjøre kostbare tiltak for å ta vare på fyllmateriale på de minste banene når det finnes alternativer som er godt egnet for spillemidlenes målgruppe uten kunstig innfyll. Den samme vurderinger bør gjøres for 11erbaner. Baner som fortrinnsvis er beregnet for spill i lavere divisjoner kan i mange tilfeller bygges / rehabiliteres med andre løsninger enn gummigranulat som fyllmateriale. Det vil med all sannsynlighet utvikles systemer uten granulat som bør være godt nok for de fleste brukere av 11erbaner, på sikt vil dette kanskje også tilfredsstille krav for de øverste divisjonene. Universell utforming av kunstgressbaner og tiltak for å begrense utslipp av mikroplast I bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (regelverket for spillemidler) punkt 2.4.2 står det «Anlegget skal være universelt utformet. Universell utforming betyr at anlegget er utformet på en slik måte at det kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig uten behov for tilpasning eller en spesiell utforming. For idrettsanlegg omfatter disse prinsippene alle som brukeranlegget, både idrettsutøvere, publikum, trenere, dommere og arrangementsteknisk personell.» Det vises også til Lov om likestilling og forbud mot diskriminering som kravene i om universell utforming i bestemmelsene er hjemlet i https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-51#KAPITTEL_1 Østfold fylkeskommune stiller spørsmål om tilgjengelighet til kunstgressbanene dersom alle baner med gummigranulat må sette opp en fysisk barriere som er tett nok til å hindre utslipp av granulat. I henhold til bestemmelser og diskrimineringsloven må baner fortsatt utformes på en slik måte at de er tilgjengelig for alle, også de som sitter i rullestol. Hvis ikke vil dette kunne medføre at anleggene ikke er berettiget til å motta spillemidler. Det er nok kun unntaksvis det skjer organisert / egenorganisert aktivitet for rullestolbrukere eller bevegelseshemmede på en kunstgressbane, men det forekommer at foreldre eller andre i rullestol har behov for tilgang til banene som funksjonær, trener, publikum eller dommer. Det må forutsettes at eventuelle tiltak som gjøres for å ta vare på gummigranulat ikke går på bekostning av at alle skal ha like muligheter til å bruke idrettsanlegg. Avhending av gamle baner Selv om forskriften fortrinnsvis er ment å omhandle gummigranulat som finnes på kunstgressbanene og hindre spredning av dette etterlyses et regelverk som omhandler avhending av gamle kunstgressbaner. Et stort antall kunstgressbaner rehabiliteres hvert år, foreløpig er dette i all hovedsak baner med gummigranulat. Det er i dag ingen definerte krav til hvordan disse banene skal behandles og hvilke mottak som er «godkjente» for denne typen spesialavfall. Det bør innføres krav om at alle baner som rehabiliteres skal leveres godkjente mottak og det bør innføres krav som gjør at utslipp av gummigranulat og mikroplast minimaliseres også gjennom denne prosessen. Internasjonalt regelverk Internasjonalt har det skjedd mye på dette saksfeltet, og Akershus fylkeskommune etterlyser en omtale og vurdering av den pågående prosessen i EU om å forby mikroplast. https://echa.europa.eu/sv/-/echa-proposes-to-restrict-intentionally-added-microplastics Høringsfrist for forslaget var 20.9.2019, og det forventes en beslutning i kommisjonen første halvår 2020. Forslaget går ut på å forby mikroplast i en rekke anvendelser, og mikroplast som løst ifyll i kunstgressbaner er nevnt eksplisitt. Forbudet er foreslått at vil gjelde fra 2021. Høringsuttalelser fra to tyske delstater samt det tyske fotballforbundet indikerer at forslaget aksepteres med en overgangsperiode foreslått til 6 år fra det tyske fotballforbundet. Behandlingen av forslaget vil også ha betydning for baner i Norge. De to foreslåtte alternativene bør ses i sammenheng med EU forslaget. Det vil være lite hensiktsmessige å gjøre tiltak på kunstgressbaner i Norge dersom det innføres et forbud mot bruk av gummigranulat. Hensyn til vannmiljø I Høringsnotat til forskrift om kunstgressbaner fremgår det at tre av fire anlegg har overvannskummer tilknyttet anlegget og at granulat som havner i slike kummer kan spres videre til bekker og avløp. Videre fremgår det at 40 prosent av alle banene befinner seg i nærheten av sårbare resipienter som bekker, elver, sjøer eller kyst, og kun 5 prosent oppgir at det er tatt hensyn til sårbare resipienter ved lokalisering av kunstgressanlegget. Granulat kan spre seg på ulike måter blant annet over overflaten til nærliggende bekker, via overvannsledninger og via renseanlegg da mye av gummigranulaten blir med spillere hjem og havner i vaskemaskinen. Denne spredningen kan ha miljøpåvirkning både ved at gummigranulaten fortsetter å lekke sink og andre stoffer etter den har havnet i vassdragene, men også ved at det er en potensiell mulighet for at fisk og annet i vannet kan tro at det er mat. I tillegg til utslipp av mikroplast fra banene, kan selve grunnen under banene bli forurenset, ved at sink og andre stoffer lekker ut til jord, grunnvann og overflatevann. Utslipp av sink og andre tungmetaller påvirker både natur-, dyre og planteliv. Østfold fylkeskommune er vannregionmyndighet for vannregion Glomma. Etter vannforskriften er det utarbeidet vannforvaltningsplaner med miljømål for alt vann i elver, innsjøer, kystvann og grunnvann i Norge. Planene har også et tiltaksprogram med forslag til tiltak for å forbedre vannets miljøtilstand, og beskytte mot dårligere tilstand. Vannforskriftens generelle mål om «god tilstand», betyr at all påvirkning på vassdrag og sjø som er med på å redusere tilstanden, må fjernes eller reduseres til et akseptabelt nivå. Målet for vannforvaltningen er at alle vannforekomster skal minst opprettholde eller oppnå "god kjemisk og økologisk tilstand" i tråd med nærmere angitte kriterier. I vannregion Glomma er det gjort flere kartlegginger av kunstgressbaner. Kartleggingene viser at mange baner må rehabiliteres de kommende årene, og at det er store variasjoner om kunnskap knyttet til drift, etterfylling, vedlikehold og håndtering av granulatet. Det er derfor viktig at restriksjoner og retningslinjer rundt drift og rehabilitering fastsettes, og at krav til hvordan det gamle kunstgresset skal behandles og destrueres fastsettes. Vurdering av alternativ Av de foreliggende alternativene anbefaler Østfold fylkeskommune alternativ 2. Om alternativ 1 velges vil mange klubber gjøre unødvendige investeringer dersom EU innfører et forbud. Ved alternativ 2 vil det være mulig å gjøre investeringer i barrierer og andre tiltak samtidig som det øvrige arbeidet med nye baner/rehabilitering av gamle baner gjøres. Dette kan være kostnadsbesparende. Alternativ 2 vil også gi anleggseier et reelt valg om de ønsker løsninger med granulat eller innfyllsfrie baner. Da kan kostnader til innfyllsfrie baner veies opp mot kostnader for tiltak som må gjøres ved etablering av granulatbaner. Dette kan og bør selvfølgelig også veies opp mot å få et banedekke som er godt nok for brukerne. Stadig flere fylker og kommuner setter restriksjoner mot spillemidler mot baner med gummigranulat, noe som igjen gjør alternativ 2 til det mest hensiktsmessige alternativet for å hindre unødvendige investeringer.
Uttalelse fra:
Østfold fylkeskommune - Administrativt behandlet
Firma:
Østfold fylkeskommune
Emne:
Høring - Foreslag ny forskrift for håndtering av gummigranulat (2019/8215)
Epost:
steros1@ostfoldfk.no