Foto: Svein Magne Fredriksen, Klima- og miljødepartementet.

Økosystemovervåking i store sjøer (ØKOSTOR)

Hvordan er miljøtilstanden i de største norske innsjøene?

Om programmet

Mål: Å fastsette økologisk tilstand og utvikling i et utvalg av de største norske sjøene, styrke datagrunnlaget for fastsettelse av referanse-verdier for de ulike kvalitetselementene i store innsjøer, tilpasse metodikk for overvåkning og klassifisering til bruk i store innsjøer, bidra til å oppfylle Norges rapporteringsforpliktelser overfor vanndirektivet og gi informasjon om klimaendringer i store norske innsjøer.

Oppstart: Startet i 2015

Tildeling i 2017: 6,26 mill NOK

Utføres av: Norsk institutt for vannforskning og Norsk institutt for naturforskning

Parametere (kvalitetselementer):
Vannkjemi, planteplankton, vannplanter, krepsdyrplankton/litorale småkreps, bunndyr (opsjon). I tillegg undersøkes fisk og miljøgifter i fisk i tilgrensende prosjekter.

Frekvens:
Antall undersøkelser pr år: 6 ganger (vannkjemi, krepsdyrplankton, planteplankton), 3 ganger (litorale småkreps) og 2 ganger (bunndyr-opsjon). I tillegg tas en prøve av vannkjemi og krepsdyrplankton på de sjøene som er islagt om våren. Dette gjøres hvert 4. år i hver sjø. Fire av sjøene overvåkes årlig med redusert program.

Overvåkingsområde: Hele landet

Metoder: Innsamling av vannprøver for kjemisk analyse, innsamling av prøver for artsbestemmelse i lab, registrering i felt.

I programmet Økosystemovervåkning i store sjøer (ØKOSTOR) overvåkes mange av de største norske innsjøene. Til sammen er 26 sjøer med i programmet. De fleste overvåkes hvert 4. år, mens fire av sjøene skal overvåkes årlig (Mjøsa, Gjende, Selbusjøen og Takvatnet).

Formålet med overvåkingen er å fastsette økologisk tilstand og utvikling i et utvalg av de største norske sjøene. I følge vannforskriften og EUs vanndirektiv er Norge forpliktet til å overvåke store og betydelige innsjøer og elver.

De fire dypeste innsjøene i Europa ligger i Norge, men Hornindalsvatn på antatt 514 m som den dypeste. Et tilgrensende FoU-prosjekt skal med nye metoder kartlegge bunnforhold og bestemme dyp på en sikrere måte.

Norge har også nasjonale og internasjonale forpliktelser fordi noen av innsjøene våre er spesielle og ikke finnes i resten av Europa. For disse sjøene må det gjøres undersøkelser for å finne referanseverdier for de ulike måleparameterne (dvs. hvilken verdi en vil forvente å finne dersom sjøen ikke er påvirket av menneskelig aktivitet). Ut fra dette kan en bestemme hva som skal til for å si at tilstanden er god. Derfor er også noe av hensikten med programmet å skaffe nok data til å fastsette referanseverdier og utvikle klassifiseringssystemet for de store innsjøene.

Et annet viktig mål for programmet er å gi informasjon om effekter av klimaendringer i store innsjøer.

I ØKOSTOR overvåkes både vannkjemi og flere grupper av dyr og planter. Hvert år overvåkes 8-10 store innsjøer. Foreløpig er metodikken for overvåking av fisk i store innsjøer såpass dårlig utviklet, at det gjennomføres et eget FoU-prosjekt (Fisk i store innsjøer - FIST) på overvåking av fisk i de samme sjøene. Et sammendrag av resultatene fra FIST inngår i ØKOSTOR-rapportene, og dataene brukes i klassifiseringen av innsjøene. Det tas også ut prøver fra fisk til miljøgiftanalyser som rapporteres sammen med andre miljøgiftundersøkelser.

ØKOSTOR-programmet startet i 2015. Det har tidligere foregått mer eller mindre systematisk overvåking i en del av de store norske innsjøene, men etter oppstarten av ØKOSTOR er omfanget mye større enn tidligere, og undersøkelsene gjøres med samme metodikk og prøvetakingsprogram i alle sjøer.

Status

  1. I 2016 ble 6 sjøer i Midt-Norge undersøkt med fullt måleprogram, og 2 sjøer på Østlandet (Gjende og Tyrifjorden) ble undersøkt med redusert program. Femunden, Tyrifjorden, Salsvatnet og Snåsavatnet ble klassifisert til å være i god økologisk tilstand. Limingen, Røssvatnet og Selbusjøen er sterkt modifiserte pga. vannkraftregulering, og disse tre sjøene hadde hhv. dårlig, svært dårlig og dårlig økologisk tilstand. For Limingen og Selbusjøen var det tilstanden for fisk som var utslagsgivende for den dårlige klassifiseringen, mens det var vannplanter som var utslagsgivende for Røssvatnet. Gjende ble ikke klassifisert siden det foreløpig ikke er utviklet et klassifiseringssystem for brepåvirkede innsjøer.
  2. I 2015 ble 7 sjøer på Østlandet undersøkt med fullt måleprogram. Randsfjorden, Eikeren, Tyrifjorden, Norsjø, og Tinnsjå ble alle klassifisert til å være i god økologisk tilstand. Nisser ble klassifisert til dårlig økologisk tilstand. Det var bunndyr som var utslagsgivende for den dårlige klassifiseringen, noe som kan tyde på at innsjøen er svakt forsuret. Gjende ble ikke klassifisert siden det foreløpig ikke er utviklet et klassifiseringssystem for brepåvirkede innsjøer.