Veståsen, Gran allmenning. Foto: Anne Sofie Gjestrum, Miljødirektoratet.

Økosystemovervåking i ferskvann

Hvordan er miljøtilstanden i norske innsjøer?

Om programmet

Mål: Å skaffe referansedata fra upåvirkede vannforekomster som påvirkninger kan vurderes opp mot, følge med på langsiktige endringer i naturlige forhold og storskala menneskelig påvirkning og å overvåke forsuringsvirkninger i ferskvann i Norge som følge av atmosfæriske tilførsler av langtransporterte luftforurensinger

Oppstart: Startet i 2013 og ble omstrukturert i 2017, men bygger på tidligere overvåkningsprogrammer med historie tilbake til 1980 (forsuring) og 2009 (referansesjøer)

Tildeling i 2017: 10,96 mill NOK

Utføres av: Norsk institutt for vannforskning, Norsk institutt for naturforskning og Faun naturforvaltning

Parametere: 

Delprogram 1-5: Vannkjemi, småkreps, bunndyr og fisk. I referansesjøene overvåkes også vannplanter og plantekplankton.

Delprogram 6: Vannkjemi 

Frekvens: 

Delprogram 1-5: 6 ganger pr år (referansesjøer), 2-3 ganger pr år (forsurede sjøer).

Delprogram 6: Årlig (innsjøer) og hver/annenhver uke (nedbørfelt)

Overvåkingsområde: Delprogram 1: Nord-Norge, delprogram 2: Midt-Norge, delprogram 3: Vestlandet, delprogram 4: Sørlandet, delprogram 5: Østlandet og delprogram 6: Hele landet

Metoder: Innsamling av vannprøver for kjemisk analyse, innsamling av prøver for artsbestemmelse i lab, registrering i felt, prøvefiske med garn.

Gjennom programmet Økosystemovervåkning i ferskvann (ØKOFERSK) overvåkes et stort antall innsjøer hvert år.

Programmet har to hovedmål:

  • å skaffe referansedata fra upåvirka innsjøer, og
  • å vurdere utvikling når det gjelder forsuring av vann.

I det siste er det også blitt stadig mer aktuelt å dokumentere klimaendringer i norske innsjøer.

Programmet er delt inn i 6 delprogrammer.

Delprogram 1-5

Programmet er geografisk inndelt og omfatter overvåking av referansesjøer og forsurede innsjøer i ulike deler av landet. Referansesjøene er sjøer som er tilnærmet upåvirket av menneskelig aktivitet, og overvåkes som en del av arbeidet med Vannforskriften.

Formålet med denne overvåkingen er å finne ut hvordan ulike typer innsjøer skal se ut når de er lite utsatt for miljøpåvirkninger. Ved å sammenlikne andre innsjøer som er miljøpåvirket med referansesjøene kan en avgjøre hvor god miljøtilstanden er i disse sjøene (klassifisering av miljøtilstand), og om de trenger miljøtiltak. Data fra denne overvåkingen er viktige for å videreutvikle klassifiseringssystemet som brukes i arbeid med vannforskriften.

De forsurede innsjøene overvåkes for å følge med på hvordan tilstanden utvikler seg etter hvert som utslippene av forsurende stoffer reduseres (se beskrivelse av delprogram 6).

I delprogram 1-5 overvåkes både vannkjemi og flere grupper av dyr og planter. Hvert år overvåkes 24-26 forsurede innsjøer og 19-20 referansesjøer.

Delprogram 6

Delprogram 6 overvåker hvordan ferskvann i Norge blir påvirket av atmosfæriske tilførsler av forsurende forurensninger. I delprogrammet overvåkes kjemisk tilstand i 90 innsjøer og 6 små nedbørfelt.

Resultatene fra denne overvåkningen rapporteres til konvensjonen for langtransporterte og grenseoverskridende forurensninger (LRTAP), og brukes blant annet til å vurdere virkningene av utslippsreduserende tiltak i andre land.

Overvåkingen i ØKOFERSK har til dels lange historie. Overvåkingen av forsurede sjøer er en videreføringa av programmet «Overvåkning av langtransportert forurenset luft og nedbør», som startet opp rundt 1980. Overvåkingen av referansesjøer er en videreføring av programmet «Basisovervåking i ferskvann» som startet i 2009.

Status

Delprogram 1-5

Resultater fra 2016 viser at kun fem av de antatte referansesjøene var i svært god tilstand, seks i god tilstand og åtte i moderat tilstand. Dette skyldtes delvis at sjøene var utsatt for påvirkninger som en ikke var klar over, men også at klassifiseringssystemet kan være for strengt for noen parametere og bør justeres noe. Data fra en del av sjøene er usikre fordi de bare har vært undersøkt en gang.

Delprogram 6

  1. Gjennomsnittlig innhold av svovelforbindelsen sulfat i innsjøene var i 2016 var det laveste som er målt siden overvåkningen startet i 1986. Årsaken er at utslippene av svovel fra industrien i Europa er blitt kraftig redusert.
  2. Nedgangen i sulfat og nitrat har siden 1986 gitt økning i pH, syrenøytraliserende kapasitet (ANC) og alkalitet, og nedgang i labilt (giftig) aluminium i alle deler av landet. Forbedringene i vannkjemi går imidlertid mye senere nå enn på 1990-tallet.
  3. De høyeste konsentrasjonene av sulfat registreres i Øst-Finnmark. Dette skyldes tilførsler fra industri på den russiske Kola-halvøya.