De tre elvene Glomma, Leira og Nitelva renner inn i Nordre deler av Øyeren, og danner Nordens største innlandsdelta. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no

Kartlegging og overvåking av større elvedelta

Overvåkingen gir oversikt over arealbruken i større elvedelta, og bidrar med viktig beslutningsgrunnlag for forvaltningen.

Fakta

Mål: Gi oversikt over arealbruken i større elvedelta, og bidra med viktig beslutningsgrunnlag for forvaltningen.

Oppstart: 1996

Tildeling 2016 (NOK): 50 000,-.

Utføres av: Miljødirektoratet og Fylkesmennene.

Analyser og rapportering: Sist oppdatert 2012

Metoder:
*Datagrunnlaget for kartene og arealstatistikken innhentes fra Felles kartbase (FKB), N50 kartdata, satellittbilder, skråfoto og flybilder.

*Beskrivelse av lokaliteter, anbefalinger med mer utføres i hovedsak av Miljødirektoratet og Fylkesmennene.

 

Status

  • Mange elvedelta trues i dag av ulike typer inngrep. Dette er særlig knytta til   veibygging, industri, landbruk, vannkraftreguleringer og masseuttak.
  • Aktivt delta er blant naturtypene i Norge som er under sterkest press.
  • Aktivt marint delta er vurdert som sårbar (VU), mens aktivt ferskvannsdelta vurderes som nær truet (NT).
  • Elvedelta utgjør ofte nøkkelområder for en rekke plante- og dyrearter.
  • Det er registrert 290 elvedelta i Norge som er større enn 250 dekar (0,25 kvadratkilometer). Av disse er 45 så sterkt berørt av inngrep, at de helt har mistet sin funksjon som naturlig økosystem.
  • Utbygging av blant annet infrastruktur og tettsteder gjør at mange elvedelta står i fare for nedbygging med påfølgende reduksjon av naturmangfoldet.
  • Overvåkingsdataene finnes i Elvedeltadatabasen. Denne gir en oversikt over arealsituasjonen i de største deltaene.
  • Objektene som i dag ligger i Elvedeltadatabasen planlegges flyttet over til Naturbase i løpet av 2016.

 

 

 

Truet og sårbar naturtype

Elvedeltaene omfatter vannstrengen, landarealene rundt nederste del av elveløpene, og deler av grunnvannsområdene utenfor. Deltaene utgjør små arealer totalt, men inneholder ofte sjeldne og sårbare naturtyper og landskapsrom som er viktige for en rekke arter, som for eksempel hekkebiotop for fugl og raste- og næringsområde under trekk.

Fordi deltaene ofte er produktive, har mange fra gammelt av vært utnyttet til slått og beite. Dette er en «forstyrrelse» som over lang tid har bidratt til variasjon og rikdom i natur- og vegetasjonstyper og habitater for fugl og andre arter. Derfor er elvedeltaer også i stor grad sårbare for fysiske inngrep og endringer. De representerer økosystem som påvirkes både fra land, sjøsiden og fra vassdragene.

I utgangspunktet har de sin form ut fra prosesser skapt av rennende vann, og de representer et dynamisk landskap som i prinsippet stadig er i endring med basis i naturlige prosesser, som flom og isgang.

Tjenester og verktøy