Om lag 95 prosent av Svalbards 61 000 kvadratkilometer kan betegnes som villmarksnatur. Her ligger hvalross foran Gullybreen, ved Magdelenefjorden. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no

Svalbards villmarksområder

Svalbardnaturen har et sterkt villmarkspreg, med et i stor grad intakt plante- og dyreliv, godt fungerende økologiske prosesser og få tyngre inngrep. Utenfor bosettingene og gruveområdene er det langt mellom de stedene man finner større inngrep etter menneskelig arealbruk og aktivitet. Villmarksområdene på Svalbard er også vesentlig større i areal og mindre påvirket av menneskelige aktiviteter, enn de villmarkspregede områdene på fastlandet i Norge og i øvrige deler av Skandinavia.

Kartlegging av villmarksområdene på Svalbard

Miljødirektoratet har i samarbeid med Sysselmannen på Svalbard i 2016 gjennomført en kartlegging av tyngre inngrep på øygruppen. Det er utarbeidet kriterier for hva som regnes som tyngre inngrep. Kartleggingen begrenser seg til å omhandle miljøpåvirkning relatert til fysiske inngrep og betydelige, fysiske spor etter menneskelig aktivitet.

Lokalisering av inngrepene har dannet grunnlaget for etablering av kart over villmarksnaturen på Svalbard.

Rapport med kart og beskrivelser av lokalitetene

Store sammenhengende villmarksområder

Rundt om på Svalbard finnes det mange spor etter menneskelig aktivitet så som fangst, gruvedrift, forskning og ekspedisjoner. Likevel har Svalbardnaturen for det meste et sterkt villmarkspreg med store og urørte naturområder.

Disse områdene er både vesentlig større i areal og mindre påvirket av menneskelig arealbruk og ressursutnyttelse i dag enn de gjenværende villmarkspregede områdene på fastlandet både i Norge og i øvrige deler av Skandinavia.

Miljødirektoratets analyse konkluderer med at ca. 95,5 prosent av Svalbards landareal på om lag 61 000 kvadratkilometer var villmarksprega områder per januar 2016. Per januar 1991 var det tilsvarende tallet 96 prosent. Tapet av villmarksprega områder er dermed på 0,5 prosentpoeng eller rundt 309 kvadratkilometer i 25-årsperioden.

Tyngre inngrep danner grunnlaget for kartene

Ulike typer inngrep påvirker (opplevelsen) av Svalbard som et villmarksområde. Miljødirektoratet i samarbeid med Sysselmannen, har utarbeidet kriterier for hva som regnes som tyngre inngrep på øygruppen, og hvor disse finnes.

I valg av kriterier er det tatt hensyn til det åpne landskapet og fraværet av vegetasjon, noe som gjør at inngrep og installasjoner kan være synlige over svært lange avstander. Kriteriene er utformet slik at de fanger opp de inngrep – og samling av inngrep - som kan oppleves som en tydelig påvirkning.

Lokaliseringen av tyngre inngrep danner grunnlaget for etablering av kart over villmarksområdene på Svalbard.

Som tyngre inngrep i denne kartleggingen regnes blant annet veier, markerte kjørespor, større bygninger, samling av mindre bygninger, større fyllinger og tipper, jernbane, taubane og andre større tekniske installasjoner.

Inngrepsfri natur er områder som befinner seg 1 km eller mer i luftlinje fra tyngre inngrep, mens villmarksområder ligger 5 km eller mer unna denne type inngrep.

Noen steder kommer også store naturinngrep godt til syne. Her fra et område like sør for den tidligere Russiske bosettingen, Pyramiden.
Foto: Ole T. Nyvoll/ Miljødirektoratet.

Relaterte lenker