INON som arealbruksindikator

Arealbruksindikatoren «Inngrepsfrie naturområder i Norge» (INON) ble etablert av Direktoratet for naturforvaltning tidlig på 1990-tallet. Dette ble gjort for å kunne følge utviklingen av store sammenhengende naturområder i Norge. Det skjedde som følge av at ivaretakelse av store sammenhengende naturområder ble et uttalt areal- og miljøpolitisk mål.

Beskrivelse av indikatoren

INON er et verktøy for å følge endringer i utbredelsen av sammenhengende naturområder på aggregert nivå. Inndeling i inngrepstyper gir noe informasjon om årsakene til og drivkreftene bak utviklingen. INON gir informasjon om områder som er uten tyngre tekniske inngrep, hvilket areal de representerer, og hvor de ligger, ved kartframstillinger og statistikk.

For andre kvaliteter eller verdier knyttet til enkeltområder må det samles informasjon fra andre kilder og gjøres konkrete vurderinger i hvert enkelt tilfelle.

Parametere

Parameterne i INON består av et sett inngrepstyper og et sett avstandskriterier (se «Hva er INON»). Inngrepene som inngår i beregningen av INON-områder er valgt ut fra fysisk størrelse på inngrep, hvor irreversible disse er, og med tanke på en kostnadseffektiv etablering av en overordnet indikator.

Det er lagt vekt på å få med de inngrepstypene som har størst påvirkning på landskapsdynamikk, arters bruk av arealer, og friluftsliv. De aller fleste inngrepstypene som er med, vil oppleves som et tydelig tilstedeværende inngrep i naturen. For noen inngrepstyper, som mindre vassdragsinngrep, er påvirkning på biologisk mangfold ofte en tydeligere og viktigere effekt enn den opplevde tilstedeværelsen av inngrepet.

Tyngre, tekniske inngrep påvirker områder ut over det som er direkte berørt av tiltaket. Avstandskriteriene er 1,3 og 5 kilometer. De er satt ut fra en erfaringsbasert vurdering. Også de tidligere kartleggingene av «urørt natur» i Norge på 1970- og 80-tallet brukte 5 kilometer som avstandskriterium. Faktiske effekter og påvirkning vil variere for ulike situasjoner, med inngrepstype, topografi og omkringliggende områders kvalitet og innhold. For en indikator som INON er det imidlertid nødvendig å ha faste kriterier.

INON som direkte og indirekte indikator

INON er en direkte indikator på inngrepsstatus, fragmentering og utviklingen av areal av inngrepsfri natur. Ved å registrere tyngre tekniske inngrep kan man utlede informasjon om områdenes inngrepsstatus, fragmentering og arealutvikling.

INON er en indirekte indikator på utviklingen for de miljøverdiene som er knyttet til store sammenhengende naturområder. Reduksjon og fragmentering av inngrepsfrie områder vil kunne føre til tap av leveområder. Dette rammer spesielt arter som er tilpasset store arealer med natur i eller nær naturtilstand, samt arter som er særlig sårbare for kanteffekter eller andre forstyrrelser. Endring i INON-status kan derfor bidra til å indikere endring i levevilkår for slike arter.

INON er også en indirekte indikator på de øvrige verdiene som er knyttet til de sammenhengende naturområdene; egenverdi, verdi for friluftsliv, opplevelse, landskap og forskning/referanseverdi og økosystemtjenester.

INON kan også være en indirekte indikator på samfunnsutviklingen. INON synliggjør at nye arealer fortløpende tas i bruk og splittes opp til utbyggingsformål i Norge, samtidig som det pågår en stadig sentralisering av bosettingen. INON knytter også registreringene av nye inngrep som påvirker inngrepsfrie områder til samfunnssektorer, så som energiutbygging, offentlig infrastruktur, telekommunikasjon mm.

Tema