Kraftlinje og vei på fjellet. Foto Sissel Rübberdt

Hva er INON?

INON er forkortelsen for inngrepsfrie naturområder i Norge. Inngrepsfri natur er en etablert arealbruksindikator som skal vise utviklingstrekk og status for større sammenhengende naturområder i Norge.
Områdene skal fortsatt kartlegges og overvåkes.

Inngrepsfrie områder er definert som områder beliggende en kilometer eller mer (i luftlinje) unna tyngre tekniske inngrep.
Områdene er inndelt i tre soner basert på avstand til nærmeste inngrep.

 

Villmarkspregede områder: Områder fem kilometer eller mer fra tyngre tekniske inngrep.

Inngrepsfri sone 1: Områder mellom tre og fem kilometer fra tyngre tekniske inngrep.

Inngrepsfri sone 2: Områder mellom en og tre kilometer fra tyngre tekniske inngrep.

Områder som ligger mindre enn en kilometer fra tyngre tekniske inngrep betegnes som inngrepsnære.

Kartbildet ovenfor viser inngrepsfrie naturområder med de tre nevnte sonene. Områder fem kilometer eller mer fra tyngre tekniske inngrep er vist som mørkegrønt. De neste to sonene viser områder som ligger henholdsvis fra tre til fem kilometer (sone 1), og fra en til tre kilometer (sone 2) fra tyngre teknisk inngrep. 

Tyngre, tekniske inngrep

Kartene som viser inngrepsfri natur er basert på kartlegging av definerte tyngre, tekniske inngrep. Disse inngrepene er det så utført en buffer-analyse på, for å finne de ulike avstandene til inngrepene i naturen. Kartleggingen tar ikke mål av seg å dekke alle former for påvirkning av naturen. Tyngre tekniske inngrep kjennetegnes av at de må være av en viss/gitt størrelse, varige og ikke midlertidige konstruksjoner og tiltak. Veier blir eksempelvis sett på som varige inngrep, men hvis de etter noen tiår ikke vedlikeholdes og gror igjen - regnes de vanligvis ikke som tyngre tekniske inngrep.

Følgende tiltak og anlegg er definert som tyngre tekniske inngrep:

  • offentlige veier og jernbanelinjer med lengde over 50 meter, unntatt tunneler
  • skogsbilveier med lengde over 50 meter
  • traktor-, landbruks-, anleggs- og seterveier og andre private veier med lengde over 50 meter
  • gamle ferdselveier rustet opp for bruk av traktor tilsvarende traktorveg klasse7/8 eller bedre standard
  • godkjente barmarksløyper (Finnmark)
  • kraftlinjer bygd for spenning på 33 kV eller mer
  • massive tårn og vindturbiner
  • større steintipper, steinbrudd og massetak
  • større skitrekk, hoppbakker og alpinbakker
  • kanaler, forbygninger, flomverk og rørgater i dagen
  • magasiner (hele vannkonturen ved høyeste regulerte vannstand), regulerte elver og bekker
    • gjelder regulerte elver og bekker der vannføringen enten er (vesentlig) senket eller økt
    • gjelder i hovedsak magasiner der periodiske reguleringer gjennom året innebærer vannstandsøkninger og eller – senkning på en meter eller mer
    • vannstrengen helt ned til sjø blir betegnet som inngrep
    • for kraftverk i elv/bekk uten magasinering, betegnes elvestrengen mellom vanninntak og utløp kraftstasjon som inngrep

Nærmere opplysninger får du ved å ta kontakt med Miljødirektoratet.

Kartleggingen av inngrepsfri natur

Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for naturforvaltning) startet arbeidet med å kartlegge inngrepsfrie naturområder tidlig på 1990-tallet.
Kartleggingen viser utviklingstrekk og status for naturområder uten tyngre tekniske inngrep fra 1988 og fram til 2013. Den gir ikke en absolutt eller helt nøyaktig gjengivelse av virkeligheten, men synliggjør hvordan summen av alle inngrepene stadig reduserer arealet av inngrepsfri natur.
Kartleggingen sier ikke nødvendigvis noe om kvaliteter eller verdier knyttet til de inngrepsfrie områdene. Områdene omfatter alle typer natur, også natur som er påvirket av mennesker gjennom for eksempel hogst og beite.

 

Tjenester og verktøy

Aktuelle tjenester/verktøy