Rammene for Naturpanelet ble lagt på det første forhandlingsmøtet i Nairobi i 2011. © Franz Dejon, IISD Reporting Service

Slik arbeider naturpanelet (IPBES)

Naturpanelet jobber på tilsvarende måte som FNs klimapanel og følger prosedyrer som sikrer både faglig troverdighet og politisk legitimitet.

Naturpanelet gjennomfører nå sitt første arbeidsprogram (2014–2019). Rundt 1 000 vitenskapspersoner fra alle regioner i verden bidrar per i dag til Naturpanelets arbeid. Disse er nominert av sine land eller institusjoner og er utvalgt av panelets tverrfaglige ekspertpanel (MEP).

Naturpanelet vurderer den nyeste vitenskapelige, tekniske og sosioøkonomiske litteraturen om temaene i arbeidsprogrammet. Vurderingene skal være objektive og omfatte all relevant litteratur som tilfredsstiller vanlige krav til dokumentasjon i vitenskapelig publisering. I tillegg har Naturpanelet som prinsipp at utredningene skal anerkjenne og respektere bidrag fra urfolkskunnskap, tradisjonell og lokal kunnskap.

Fagfellevurdering (peer review) bidrar til balanserte rapporter og den høyeste vitenskapelige standard. Informasjonen i utredningene skal være relevant for beslutningstakere, men politisk nøytral. Naturpanelet driver ikke egen forskning eller miljøovervåkning, men systematiserer og oppsummerer status for kunnskapen basert på tusenvis av vitenskapelige studier.

Naturpanelet skiller seg noe fra Klimapanelet ved at utfordringene for det biologiske mangfoldet i hovedsak må håndteres på lokalt og nasjonalt nivå, i motsetning til klimautfordringene, som i større grad er en global utfordring. Det er derfor viktig at Naturpanelets rapporter i stor grad bygger på lokal og nasjonal kunnskap.

Naturpanelets rapporter

De to første utredningene fra Naturpanelet ble godkjent av plenumsmøtet februar 2016. Det var en metodologisk utredning om bruk av modeller og scenarier, og en tematisk utredning om pollinering, pollinatorer og matsikkerhet. Panelet har i tillegg igangsatt en tematisk utredning om landforringelse og landrestaurering, fire regionale utredninger (ferdig 2018) og en global hovedrapport (ferdig 2019).

Utredningen om verdier og verdsetting av biologisk mangfold er utsatt, men første versjon av en veileder om temaet er ferdigstilt. To tematiske utredninger om henholdsvis fremmede arter og bærekraftig bruk er utsatt inntil videre.

I korte trekk gjennomgår hver tematisk, metodologisk, regional eller global rapport følgende prosess:

 

Hvordan utarbeides rapportene?

Et viktig formål med rapportene er å få et bredt og komplett bilde av fagfeltet. Samtidig skal resultatene, spesielt i sammendragene, kommuniseres på en måte som er forståelig for beslutningstakere.

Den tekniske delen av rapportene utgjør hoveddelen av rapportene. Disse er ikke gjenstand for forhandlinger, men godkjennes av plenumsmøtet i sin helhet. Teksten i sammendraget for beslutningstakere gjennomgås derimot linje for linje, og man oppnår konsensus om den endelige teksten. Sammendraget skal i sin helhet bygge på den underliggende tekniske rapporten. I denne prosessen deltar både medlemsland og de sentrale forskerne som har skrevet rapporten.

Naturpanelets plenumsmøter

Plenumsmøtet er Naturpanelets øverste beslutningsorgan, og består av panelets medlemsland. Plenumsmøtet avgjør blant annet hvilke utredninger og andre aktiviteter som skal igangsettes, utarbeider Naturpanelets prosedyrer og retningslinjer og godkjenner panelets budsjett.

Plenumsmøtene er en sentral arena for samspillet mellom vitenskapsmiljøene, andre kunnskapsholdere og beslutningstakere. Under godkjenningsprosessen av de vitenskapelige utredningene jobber forskere og beslutningstakere sammen for å sikre at utredningens sammendrag for beslutningstakere blir balansert og forvaltningsrelevant, og i tråd med utredningens vitenskapelige funn og analyser.

På Naturpanelets sentrale nettsider finner du et dokumentarkiv hvor alle dokumenter fra Naturpanelets plenumsmøter er lagt ut.

Relaterte lenker