Luftforurensning er et omfattende problem i kinesiske byer. Her fra Beijing i desember 2013. Foto: Christoffer Grønstad, Miljødirektoratet

Samarbeid med utvalgte land i sør

Klima- og miljødepartementet har inngått egne samarbeidsavtaler på miljøområdet med Kina, India, Brasil og Sør- Afrika, som er store land i utvikling og vekst. Disse landene bidrar sterkt til globale miljøproblemer, og spiller derfor en viktig rolle i internasjonale miljøforhandlinger. 

Utviklingen i disse landene er avgjørende for bekjempelse av og langtransporterte miljøgifter, klimautfordringer og tap av biologisk mangfold. Samarbeidsavtalene er derfor konsentrert om tre viktige områder; klima, biodiversitet og miljøgifter. I tillegg til landene ovenfor er det også inngått en avtale om miljøsamarbeid med Myanmar innen farlig avfall, biodiversitet og vannforvaltning.

Miljødirektoratets prosjektsamarbeid

Som oppfølging av departementets inngåtte samarbeidsavtaler er Miljødirektoratet engasjert i samarbeidprosjekter med både Kina, India, Sør-Afrika og Myanmar, men vi har ikke samarbeidet med Brasil siden 2014. Målet med prosjektene er blant annet å styrke miljøforvaltningens kapasitet og kompetanse, og dermed landenes evne til å ta på seg og oppfylle internasjonale miljøforpliktelser. Samarbeids-prosjektene finansieres av Utenriksdepartementet.

Nedenfor er det gitt noen eksempler på Miljødirektoratets prosjektsamarbeid med de store landene nevnt ovenfor.

Forvaltning av naturmangfold i India

Under intensjonsavtalen mellom Klima- og miljødepartementet og indiske Ministry of Environment, Forest and Climate Change har Miljødirektoratet bidratt til opprettelsen av Centre for Biodiversity Policy and Law (CEBPOL), et senter for å styrke arbeidet med ivaretakelse av naturmangfold. Senteret er plassert i tilknytning til indiske National Biodiversity Authority (NBA) i Chennai.

Senteret skal gi råd til myndighetene om nasjonal forvaltning og lovgiving innenfor biologisk mangfold, og skal også bidra med kompetanse inn i de internasjonale forhandlingene på biomangfoldfeltet.

Innholdet i samarbeidet er fundert i landenes oppfølging av forpliktelsene under Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), den største og bredest dekkende av biomangfoldkonvensjonene. Et av de tre formålene til CBD er en rimelig og likeverdig fordeling av fordelene som følger av utnyttelsen av genetiske ressurser, og det ble enighet om en egen avtale for dette på partsmøtet i 2010. Dette er et sentralt tema for India, som et av landene i verden med høyest biomangfold. CEBPOL arbeider blant annet med å videreutvikle og forbedre dagens ordning for utnyttelsen av genetiske ressurser.

Samarbeid om reduksjon av bruk og utslipp av kvikksølv i Kina

I 2013 ble det forhandlet fram en global avtale om å redusere bruk og utslipp av kvikksølv, også kjent som Minamatakonvensjonen. Kina er den desidert største forbrukeren og utslipper av kvikksølv. Kvikksølvutslipp kan transporteres over store avstander med luft og vann.

Miljødirektoratet og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) deltar i arbeidet med å forberede et faglig underlag for Kinas arbeid med implementering av konvensjonen.

Gjennom prosjektet kartlegges konvensjonens plikter og muligheter versus eksisterende nasjonalt lovverk og policy, teknologi og kompetansegrunnlag i Kina. Basert på en slik gapanalyse og internasjonale erfaringer, foreslår prosjektet tiltaksplaner og veikart for implementering av konvensjonen for utvalgte bransjer.

En rekke kinesiske partnere bidrar i prosjektet. Samarbeidet bygger på to tidligere prosjekter der NIVA har vært prosjektpartner på norsk side.

Klimasamarbeid med Sør-Afrika

I 2013 ble Department of Environmental Affairs tildelt midler fra Utenriksdepartementet for å styrke arbeidet med det nasjonale utslippsregnskapet for klimagasser. Utslippsregnskapet er viktig for å få oversikt over utslippene fra ulike kilder og sektorer og derfor også avgjørende for å kunne sette mål om utslippsreduksjoner, og å ivareta klimakonvensjonens forpliktelser. Miljødirektoratet er hovedsamarbeidspartneren i prosjektet, som vil pågå fram til 2017.

Relaterte lenker