Avansert biodrivstoff kan blant annet produseres av kvist og kvast fra skog. Foto Kjersti Moxness/ Miljødirektoratet

Fakta om biodrivstoff

Biodrivstoff er en fellesbetegnelse på drivstoff framstilt av biologisk materiale og kan redusere klimagassutslipp ved å erstatte fossilt drivstoff.

Begreper

Bioetanol: alkohol som fremstilles ved gjæring av ulike sukkerarter. Råstoff er som regel sukker- og stivelsesholdige vekster (mais, hvete, sukkerrør, sukkerroer). Bensinkvaliteten 95-oktan inneholder i dag cirka 5 prosent bioetanol.

FAME (fatty acid methyl ester): biodiesel fremstilt fra vegetabilske oljer, som for eksempel soya-, raps- og palmeolje. Brukes til erstatning for diesel, men har en helt annen kjemisk struktur.

FAME-diesel kan også gis navn avhengig av råstoffet som blir brukt: RME (raps), SME (soya), POME (palmeolje), UCOME (brukt frityrolje, used cooking oil). I noen land brukes begrepet biodiesel kun om FAME. Diesel på norske bensinstasjoner inneholder cirka. 7 prosent FAME. 

HVO (hydrotreated vegetable oil): hydrogenbehandlet vegetabilsk olje. Betegnelsen HVO brukes ofte også om andre hydrogenbehandlede råstoff som animalske fettstoffer.

HVO har tekniske egenskaper tilnærmet lik fossil diesel, og framstilles av mange av de samme råstoffene som FAME. Mange busser og andre tunge kjøretøy går i dag på HVO.

Biogass: metanholdig energigass som dannes ved bakteriell nedbrytning av biologisk materiale. Råstoffene som benyttes i Norge er vanligvis avfallsfraksjoner.

I Norge brukes begrepet biogass både om rågassen fra produksjonsprosessen (cirka 60 prosent metan og 40 prosent CO2) og drivstoffproduktet (cirka 97 prosent metan) der CO2-en er fjernet.

I mange land kalles biogass brukt som drivstoff for biometan. Biogass kan leveres både i komprimert (CBG) og flytende form (LBG).

Avansert biodrivstoff: biodrivstoff produsert av avfall og rester. Dette kalles av andre også 2. generasjons biodrivstoff. Råstoff som teller som avanserte er listet opp i vedlegg V i kapittel 3 i produktforskriften.

Konvensjonelt biodrivstoff: biodrivstoff produsert av råstoff som også kan brukes til å produsere mat- eller dyrefor. Dette kalles av noen også 1. generasjons biodrivstoff.

Biodrivstoff er flytende eller gassformig brensel som er fremstilt av biologisk materiale, ofte kalt biomasse.

Det er vanlig å skille mellom konvensjonelt og avansert biodrivstoff etter hvilket råstoff som er benyttet, men også etter produksjonsmetode. I norsk regelverk bruker vi begrepene konvensjonelt og avansert biodrivstoff avhengig av råstoffet biodrivstoffet er fremstilt av. 

Konvensjonelle biodrivstoff fremstilles av råstoff som også kan brukes til å produsere mat eller dyrefôr (landbruksvekster).

Avanserte biodrivstoff framstilles av rester og avfall fra næringsmiddelindustri, landbruk eller skogbruk og kommer ikke fra råstoff som kan utnyttes som mat eller dyrefôr.

Blandes inn eller erstatte fossilt drivstoff

Det finnes mange ulike typer biodrivstoff som kan blandes inn i eller erstatte fossilt drivstoff.

Bioetanol, bio-nafta og andre biokomponenter kan blandes inn i bensin. Biodiesel som FAME eller HVO kan blandes inn i diesel. Biogass kan erstatte naturgass. Bioparafin kan blandes inn i jetdrivstoff, og det er også mulig å blande inn biodiesel i marin dieselolje.

Bioetanol lages av planter som inneholder sukker og stivelse, for eksempel mais, sukkerrør, hvete eller rester og avfall fra treforedling.

Biodiesel og bio-nafta lages av vegetabilske eller animalske oljer som for eksempel raps, palmeolje, brukt frityrolje, slakteavfall eller tallolje fra treforedling.

I Norge benyttes ulike organiske avfallsfraksjoner for å produsere biogass, blant annet husholdningsavfall, avløpsslam og husdyrgjødsel. 

Klimaeffekt av biodrivstoff

Det er flere måter å vurdere klimaeffekten av biodrivstoff på, avhengig av om man vurder direkte utslipp i et nasjonalt klimagassregnskap eller livsløpsutslipp i et globalt perspektiv.

I FNs klimakonvensjon antas CO2 fra forbrenning av biomasse å bli tatt opp igjen i voksende biomasse, og bidrar derfor ikke til mer tilførsel av CO2 til det naturlige karbonkretsløpet.

I henhold til disse reglene regnes derfor CO2 fra forbrenning av biodrivstoff som null i de nasjonale klimagassregnskapene. Utslipp av metan og lystgass fra forbrenning teller derimot med, men disse utslippene er for de fleste typer biodrivstoff små. 

Bruk av biodrivstoff medfører likevel klimagassutslipp før det forbrennes: utslipp fra dyrking av råstoff, produksjon av drivstoffet og transport av drivstoffet.

Utslippene som oppstår helt fra bondens åker til biodrivstoffet er ferdig produsert må inkluderes dersom man skal beregne utslippseffekten av biodrivstoffet over livsløpet.

Hvis biodrivstoffet er produsert av avfall, beregnes utslippene knyttet til råstoffet først fra det punktet hvor avfallet samles inn.

Mesteparten av biodrivstoffet som omsettes i Norge importeres fra utlandet, og utslipp fra produksjonen føres derfor på klimagassregnskapet i det landet det produseres.

Utslipp som følge av produksjon av biodrivstoff avhenger både av hvilket råstoff biodrivstoffet er laget av, og hvilken produksjonsmetode som benyttes.

Biodrivstoff fra avansert råstoff har ofte lavere livsløpsutslipp enn biodrivstoff fra konvensjonelle råstoff. Dette skyldes i hovedsak at man ikke inkluderer utslippene før avfallet samles inn.

 

Indirekte arealbruksendringer (ILUC)

Indirekte arealbruksendringer (Indirect land use change, ILUC) innebærer at det blir produsert råstoff til biodrivstoff på arealer hvor det tidligere ble produsert mat. Dette medfører at matproduksjonen må flyttes, og dermed må nye jordbruksarealer utvikles.

Dersom denne arealbruksendringen fører til avskoging eller drenering av myr vil dette medføre utslipp av klimagasser. Risikoen for indirekte arealbruksendringer er først og fremst knyttet til biodrivstoff fremstilt av konvensjonelle råstoff (dvs. råstoff som også kan brukes til mat og fôr).

I motsetning til biodrivstoffets utslipp fra produksjon kan ikke utslipp fra ILUC måles direkte. Risikoen for ILUC-utslipp er knyttet til et bestemt råstoff, og baseres på makroøkonomiske modeller.

Mer om ILUC

Sukker- og stivelsesholdige vekster har generelt lavere risiko for ILUC-utslipp enn oljevekster, selv om det også er forskjeller mellom vekster, land og produksjonsmetoder.

Standardverdier for foreløpige beregnede ILUC-utslipp i produktforskriften er basert på et veid gjennomsnitt av individuelt modellberegnede råstoffverdier. 

For biodrivstoff fra korn og andre stivelsesrike vekster er standardverdien 12 g CO2-ekv/MJ, mens biodrivstoff fra sukkerarter har foreløpig beregnede ILUC-utslipp på 13 g CO2-ekv/MJ.

Biodrivstoff fremstilt fra oljeholdige vekster har foreløpig beregnede ILUC-utslipp på 55 g CO2-ekv/MJ.

Til sammenligning er referansen for livsløpsutslipp fra fossilt drivstoff 83,8 g CO2-ekv/MJ.

Den fossile referansen tar ikke hensyn til mulige indirekte effekter fra oljeproduksjon, og representerer en annen metodikk enn de beregnede ILUC-verdiene. Direkte sammenligning av disse tallene bør derfor gjøres med varsomhet. 

EUs ILUC-direktiv antar at avansert biodrivstoff basert på blant annet avfall og rester ikke er forbundet med risiko for ILUC-effekter ettersom de ikke legger beslag på landbruksarealer. 

EUs ILUC-direktiv og produktforskriften oppgir foreløpige beregnede ILUC-faktorer for ulike typer råstoff. Spesielt biodrivstoff produsert fra palmeolje og andre oljeholdige vekster har høy risiko for ILUC-utslipp.

Omsetningskrav

Norge har et omsetningskrav for biodrivstoff til veitransport. Hovedkravet innebærer at de som selger drivstoff (omsettere) må sørge for at 12 prosent av drivstoffet de omsetter til veitrafikk i 2019 er biodrivstoff.

Kun flytende biodrivstoff kan benyttes for å oppfylle kravet, det vil si at biogass ikke teller med.

I tillegg er det et delkrav at minimum 2,25 prosent av alt drivstoff skal være avansert biodrivstoff. Avansert biodrivstoff er biodrivstoff fremstilt av avfall og rester på listen i vedlegg V til produktforskriftens kapittel 3.

Avansert biodrivstoff teller dobbelt i omsetningskravet for å fremme bruken av dette. Dobbelttelling innebærer at en liter avansert biodrivstoff teller som to liter konvensjonelt biodrivstoff. Det vil si at et krav om 12 prosent biodrivstoff kan nås med 6 prosent avansert biodrivstoff.

Alt biodrivstoff som benyttes for å oppfylle omsetningskravene må tilfredsstille EUs bærekraftskriterier. Bærekraftskriteriene ble innført i Norge 1. januar 2014 og gjelder for biodrivstoff og flytende biobrensler.

Omsetterne av biodrivstoff i Norge må hvert år dokumentere og rapportere til Miljødirektoratet hva slags biodrivstoff de bruker for å oppfylle omsetningskravet og at dette oppfyller bærekraftskriteriene.

Miljødirektoratet har også ansvar for å vurdere hvorvidt råstoff klassifiserer til dobbelttelling i henhold til EU-regelverket.

Biodrivstoff som selges utover omsettingskravet trenger ikke dokumentere oppfyllelse av bærekraftskriteriene.

Medlemmene i Drivkraft Norge, bransjeforeningen for drivstoffomsettere, har signert en bransjeerklæring om at også det biodrivstoffet de selger utover omsetningskravet skal oppfylle bærekraftskriteriene.

Bærekraftskriterier

Bærekraftskriteriene er en del av EUs fornybardirektiv og skal fremme bærekraftig produksjon av biodrivstoff og flytende biobrensel. Bærekraftskriteriene består av to deler:

Krav om reduksjon av klimagassutslipp. Det må dokumenteres at biodrivstoffet gjennom livsløpet reduserer de totale klimagassutslippene med minst 50 prosent, sammenliknet med livsløpsutslippene fra fossil bensin og diesel. 

Nye produksjonsanlegg for biodrivstoff må oppfylle et krav om 60 prosent reduksjon i klimagassutslippene.

Arealkrav. Arealkravene sikrer at råstoffet til biodrivstoffet ikke er dyrket på arealer som har høy biodiversitet eller et høyt karboninnhold. Man må kunne dokumentere at man ikke har hogget regnskog eller drenert myr for å skaffe areal til råstoffproduksjonen.

Biodrivstoff som er produsert av avfall eller rester fra produksjonsprosesser trenger ikke oppfylle arealkriteriene, men må oppfylle kravet til reduksjon av klimagassutslipp.

Biodrivstoff omsatt i Norge

Det er betydelig årlig variasjon i mengden biodrivstoff som blir omsatt til veitrafikk i Norge og i hvilke typer råstoff biodrivstoffet er basert på.

Hvert år sammenstiller Miljødirektoratet informasjonen om omsatt biodrivstoff til veitrafikk, basert på det omsetterne rapporterer inn. I 2018 var raps det mest brukte råstoffet, etterfulgt av palmeolje, brukt frityrolje, og slakteavfall som ikke kan brukes til dyrefôr.

Nesten alt flytende biodrivstoff som brukes i Norge er importert fra andre land. Tall fra 2018 viser at 21 prosent kommer fra Indonesia, 20 prosent fra USA, 8 prosent fra Russland og 8 prosent fra Tyskland.

Det ble også brukt 5,2 millioner liter biodrivstoff basert på norsk råstoff i 2018, noe som tilsvarer en andel på 1,1 prosent av alt omsatt biodrivstoff. I 2017 var denne andelen på 0,4 prosent. Mesteparten av dette er skogsavfall.

Av biodrivstoffet som ble omsatt i 2018 utgjorde HVO størst andel (49 prosent), mens 35 prosent var FAME og 16 prosent var bioetanol og andre biokomponenter i bensin.

Figuren viser omsatt biodrivstoff til veitrafikk i Norge 2014-2018, fordelt på konvensjonelt og avansert. Volumet konvensjonelt biodrivstoff produsert av palmeolje og biprodukter fra palmeoljeproduksjon er markert med symbol.

Klima og miljødepartementet ønsker å sørge for at norske forbrukere får mer informasjon om innholdet i biodrivstoffet de kjøper. Miljødirektoratet har derfor fått i oppdrag å publisere informasjon om råstoff og opprinnelse for biodrivstoffet hver omsetter selger.

Oversikten for 2018 viser at to av de ni selskapene som er registrerte som omsettere i Norge solgte biodrivstoff laget av palmeolje. Oversikten viser også at alle omsetterne har slakteavfall som ikke er egnet til dyrefôr og brukt frityrolje som det mest eller nest mest anvendte råstoffet til biodrivstoff.

 

Figuren viser råstoff brukt til biodrivstoff per omsetter i 2018. Råstoff er vist som andel av omsetterens totale omsetning av biodrivstoff.  Avansert del A og B er råstoff i del A og B i Vedlegg V til produktforskriftens kapittel 3. I del A er blant annet tallolje og skogsavfall, mens del B består av brukt frityrolje og animalsk biprodukt i kategori I og II (slakteavfall som ikke er egnet til dyrefôr).

Figuren viser opprinnelsesland til råstoff til biodrivstoff per omsetter i 2018. Opprinnelsesland er vist som andel av omsetterens totale omsetning av biodrivstoff. Land som utgjør mindre enn 1 prosent er utelatt fra figuren (Japan, Colombia, Peru, Singapore, Hong Kong og Israel).

Biodrivstoff som klimaløsning

Biodrivstoff kan gi betydelige utslippsreduksjoner når det produseres bærekraftig og erstatter fossilt drivstoff. Det er viktig at biodrivstoffet som benyttes bidrar til reduserte klimagassutslipp globalt, og hele livsløpet må derfor tas med i betraktningen.

Produksjon av biodrivstoff kan også ha andre effekter, som blant annet beslaglegging av arealer brukt til matproduksjon og effekter på biologisk mangfold. Biodrivstoff har som fossilt drivstoff også utslipp av lokal luftforurensning ved forbrenning.

Bærekraftig biodrivstoff er en begrenset ressurs, og kan ikke alene kutte alle utslipp fra transport. Biodrivstoff bør derfor brukes der det finnes få andre alternativer for å redusere klimagassutslippene.

Slik teknologiutviklingen ser ut i dag kan personbiler, varebiler, bybusser og mange ferger elektrifiseres på relativt kort sikt. I mellomtiden vil biodrivstoff kunne bidra til å redusere utslippene fra disse.

Det vil på lengre sikt fortsatt være stort behov for biodrivstoff i luftfart, skipsfart, i tunge kjøretøy, til oppvarming og til industri. Nettopp fordi biodrivstoff er en knapp ressurs, er det viktig å redusere det samlede drivstoffbehovet dersom Norge skal nå sine klimaforpliktelser.

Det betyr at vi bør reise mer kollektivt, at byer og tettsteder må planlegges slik at langt flere kan sykle eller gå til daglige gjøremål, og at vi frakter gods og varer på en mer effektiv måte.

 

Tema