Besøk til våtmarksområdet Great Kemeri Bog utenfor Jurmala, Latvia med informasjon om biologiske kvaliteter og klimapåvirkning av våtmarksområder, samt potensialet våtmarker har for å lagre klimagasser, juni 2017. Foto: Latvian Ministry of Environmental Protection and Regional Development.

Latvia

Under EØS-midlene 2009-2014 har Miljødirektoratet vært samarbeidspartner  med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i programmet 'Nasjonal klimapolitikk'. Programmet er på tilsammen 11,2 millioner EURO, og vektlegger prosjekter som både gir utslippsreduksjoner og tilpasning til klimaendringer. Av de i alt 25 prosjektene som er gjennomført, har 18 hatt norsk partner.

Nasjonal klimapolitikk - National Climate Policy

Ansvarlig for programmet på latvisk side har vært Miljø- og regionaldepartementet.

Programmet, herunder de gjennomførte prosjektene, har blant annet bidratt til å:

  • Styrke institusjonell kapasitet for å forvalte det latviske klimagassregnskapet
  • utvikle en nasjonal klimatilpasningsstrategi, inkludert et scenario for virkninger av klimaendringer for perioden 2050-2100
  • gi konkrete utslippsreduksjoner som følge av blant annet tekniske energiløsninger i bygninger og løsninger for å øke bruken av fornybare energikilder
  • forbedre kapasitet innen forskning og utvikling på klimaområdet
  • styrke kunnskap og bevissthet i befolkningen om klimaendringer

Prosjektet for å styrke det latviske klimagassregnskapet

Miljødirektoratet har vært partner med det latviske Miljø- og regionaldepartementet i prosjektet. Innsatsen har spesielt vært rettet inn mot to områder; å forbedre utslippsregnskapet for Latvia og å utvikle nasjonale tiltaksanalyser.

Innenfor utslippsregnskapet har det spesielt vært satset på å forbedre regnskapet for utvalgte sektorer (spesielt jordbruk, skogbruk og arealbruksendringer og fluorerte gasser).

I tillegg er det institusjonelle samarbeidet i Latvia forbedret, og det er etablert grunnlag for bedre kvalitetskontrollrutiner og usikkerhetsanalyser.

Innenfor nasjonale tiltaksanalyser har hovedtemaet vært å videreutvikle Latvias institusjonelle samarbeid for å beregne effekter av klimatiltak før og etter at tiltakene er gjennomført, i tillegg til å se på metodikken for å beregne effekter av slike tiltak.

Samarbeidet mellom norske og latviske eksperter er i hovedsak gjennomført i form av workshops og seminarer. I tillegg har Miljødirektoratet og rådgivere fra andre institusjoner i Norge bidratt med faglig veiledning.

Miljødirektoratet har også deltatt på tre konferanser for å formidle resultatene av prosjektet til bredere målgrupper i Latvia.

Hva har programmet oppnådd?

På overordnet nivå er de definerte resultatmålene for programmet i all hovedsak nådd. Avsluttende vurderinger vil avklare om alle de definerte målindikatorene, spesielt innen fornybar energi og klimaforskning, vil bli nådd i sin helhet på grunn av manglende kvalifiserte prosjektsøknader i de åpne utlysingene.

Det har blitt etablert fem pilotanlegg for energi-og klimavennlige bygninger, energieffektivisering og introduksjon av fornybare energiløsninger. Lokale myndigheter og allmennheten har fått større bevissthet og kunnskap om klimaspørsmål- og løsninger.

Resultatene og erfaringene fra samarbeidet ble oppsummert på en større avslutningskonferanse 7.-8. juni 2017 i Riga. Samarbeidet ble omtalt som meget vellykket og det har styrket forholdet mellom de to landene.

Erfaring og oppsummering fra noen av de norske samarbeidspartnerne i prosjektene:

Nytt samarbeidsprogram for perioden 2014-21

Samarbeidet med Latvia på program- og prosjektnivå vil fortsette i den nye perioden av EØS-midlene. Det latviske miljø- og regionaldepartementet har i samarbeid med blant annet  Miljødirektoratet kommet fram til delområder som vil bli prioritert i det nye klima- og miljøprogrammet.  

Latviske miljøutfordringer og behov for miljøforbedringer har vært styrende for prioriteringene i det nye programmet. Innsatsen gjennom EØS-midlene vil forsterke støtten som Latvia mottar gjennom EU. Resultatene som ble oppnådd i forrige finansieringsperiode, utgjør et viktig grunnlag for programmet.

Hovedelementene i programmet er:

  • Integrering av klimahensyn i sektor- og regional-/lokalpolitikken
  • Forbedring av grunnlaget for klimatiltak i jordbruket gjennom oppdaterte systemer for jorddata
  • Opprydding i forurenset grunn
  • Bilaterale aktiviteter for utveksling av kunnskap, best practice og erfaringer mellom Latvia og Norge innen de prioriterte temaene

Det nye samarbeidsprogrammet vil gi norske fagmiljøer, næringsliv, miljøorganisasjoner og andre mulighet til å delta som partner i prosjekter og bilaterale aktiviteter sammen med latviske partnere.

Prosjektutlysninger vil bli omtalt på EØS-midlenes hjemmeside  og på Miljødirektoratets hjemmeside.

Relaterte lenker