Renovasjonsavgift for fritidsboliger

Her finner du noen spørsmål og svar om renovasjonsavgift for fritidsboliger.

Hvorfor har vi en renovasjonsavgift?

Kommunene skal etter forurensningsloven § 30 sørge for innsamling av husholdningsavfall. Ettersom avfall fra fritidsboliger regnes som husholdningsavfall, jf. forurensningsloven § 27a første ledd, er det en lovpålagt oppgave for kommunen å samle inn avfall fra fritidsboliger, på lik linje med annet husholdningsavfall.

Etter forurensningsloven § 34 har kommunen en plikt til å fastsette gebyrer til dekning av kostnadene på avfallssektoren, herunder for renovasjonsordning for fritidsboliger. Dette innebærer at den enkelte som omfattes av renovasjonsordningen, plikter å betale renovasjonsgebyr. Ettersom avgiften skal være betaling for selve renovasjonstilbudet, ikke for den faktiske bruken den enkelte eiendom gjør seg av tilbudet, har det i utgangspunktet ingen betydning, om den enkelte eier faktisk benytter seg av renovasjonstilbudet.

Hvordan trekkes grensen mellom husholdningsavfall og næringsavfall?

Avgjørende for om noe skal anses som husholdningsavfall eller næringsavfall, vil være hvorvidt avfallet har sitt opphav i en husholdning eller i en virksomhet som driver næring, offentlig forvaltning eller frivillig arbeid. Med husholdning menes alle typer boliger med privat husholdning. Dette omfatter også boliger som ikke benyttes regelmessig, herunder hytter, fritidshus etc. Hvorvidt en bolig skal defineres som en privat husholdning, vil bero på om boligen i hovedsak bidrar til å gi beboerne rom for hvile og anledning til matstell. I tillegg til vanlige boligeiendommer, omfatter dette også studenthybler og andre eiendommer hvor bofunksjonen er det sentrale. Hoteller og pleieinstitusjoner, hvor hvile og matstell gis som en del av en virksomhet, er på den annen side ikke omfattet. Avfall fra slike institusjoner anses som næringsavfall.

Kan renovasjonsavgiften innføres som en frivillig ordning, der eierne av fritidseiendommer selv velger om de vil være med på å betale gebyr for ordningen?

Eiere av eiendommer for private husholdninger plikter i utgangspunktet å være tilknyttet den kommunale innsamlingsordningen ved å betale avfallsgebyr og holde forskriftsmessig oppsamlingsutstyr. Det innebærer at fritidsboliger også er gebyrpliktige, og at eiere av fritidseiendommer ikke kan velge å la være å betale avfallsgebyr.

Avfallsbesitteren har ingen plikt til å levere avfall til den kommunale innsamlingen så lenge avfallet bringes til lovlig anlegg eller håndteres på en tilfredsstillende måte i samsvar med forurensningsloven § 28. Ettersom renovasjonsavgiften er en betaling for selve renovasjonstilbudet, vil gebyret for den enkelte eiendom imidlertid ikke nødvendigvis gjenspeile den faktiske bruk den enkelte eiendom gjør seg av tilbudet. Hvorvidt en eier eller bruker av fritidseiendommen benytter seg av renovasjonstilbudet eller tar med hytteavfallet hjem, har derfor i utgangspunktet ingen betydning for deres plikt til å betale for hytterenovasjon. Det at eiendommen i en periode ikke benyttes, kan heller ikke påberopes som grunnlag for fritak fra plikten.

Er det mulighet for å gjøre unntak fra tvungen renovasjon?

Kommunen kan i forskrift, bestemme at det kun skal være kommunal innsamling av avfall i tettbygd strøk, jf. § 30 annet ledd. Kommunen har altså adgang til å ha ordninger for hytterenovasjon i de spredtbebygde delene av kommunen som atskiller seg fra den ordningen som gjelder for tettbebygde strøk. Dersom hytter og fritidshus ligger så spredt at det å innføre en tilsvarende ordning som for hytter i tettbebygd strøk vil innebære utbygging av flere tømmeplasser og høyere kostnader for hytteeierne, kan det være hensiktsmessig at husholdningsavfall fra fritidseiendommer kan disponeres på innsamlingspunkt for husholdningsavfall.

Det avgjørende her vil være om området er å anse som tettbebygd strøk, ikke hvilken arealbruk området er regulert til.

Kommunen kan også etter søknad, unnta den enkelte eiendom fra den kommunale innsamling etter § 30 annet ledd siste setning. Det er eier eller bruker av eiendommen som må søke om dette – kommunen kan ikke selv frita en eiendom fra den kommunale innsamlingen.  Det er objektive trekk ved eiendommen som kan danne grunnlag for fritak fra tvungen renovasjon, og det er mest aktuelt for eiendommer som er fjerntliggende eller ligger vanskelig tilgjengelig. Kommunen kan ikke velge å gi generelt fritak til bestemte brukergrupper, som f.eks. innenbygds hytteeiere eller jordbrukseiendommer. Spesielle forhold ved den enkelte eier eller bruker av eiendommen, som for eksempel at eiendommen bare benyttes delvis, at eieren har dårlig helse eller at eieren har boligeiendom og fritidseiendom i samme kommune, danner heller ikke grunnlag for fritak.

Hvem er pliktsubjektet for avfallsgebyr?

Avfallsgebyret skal belastes den som eier en eiendom som omfattes av kommunens renovasjonsordning for husholdningsavfall. Avfallsgebyret følger eiendommen og det har ingen betydning for fastsettelse av avfallsgebyr for hytterenovasjon om eier av hytta er hjemmeboende i samme kommune, eller hvor ofte hytta er i bruk.

Hvordan beregnes avfallsgebyret?

Avfallsgebyret skal beregnes etter prinsippet om selvkost. Det betyr at avfallsgebyret skal svare til de totale kostnadene kommunen påføres ved lovpålagt håndtering av husholdningsavfall. Avfallsgebyret skal ikke overstige kommunens kostnader tilknyttet håndtering av husholdningsavfallet, men heller ikke være lavere.

Hva er grunnen til at en må betale renovasjonsavgift når en velger å ikke benytte seg av renovasjonstilbudet og i stedet tar med seg avfallet hjem fra fritidsboligen?

Gebyret skal dekke den kostnaden kommunen har for å sørge for at det finnes et tilbud for håndtering av husholdningsavfall fra den enkelte eiendom. Det er grunnen til at den faktiske bruken av innsamlingstilbudet ikke hensyntas ved fastsettelse av gebyret. Hvorvidt eier eller bruker av fritidseiendommen benytter seg av renovasjonstilbudet eller tar med seg hytteavfallet hjem, har på denne bakgrunn ingen betydning for plikten til å betale avfallsgebyr. Selv om den totale avfallsmengden ikke blir nevneverdig større av å bruke flere eiendommer, skal hver enkelt eiendom ha et renovasjonstilbud.

Hva er grunnen til at avfallsgebyret for en fritidsbolig er lavere enn avfallsgebyret for enebolig?

Fritidseiendommer vil normalt få et lavere gebyr enn fastboende, fordi det vanligvis er lavere årlige kostnader forbundet med å samle inn avfall fra fritidseiendommer. Kostnadene forbundet med å samle avfall fra en hytte i et hyttefelt med felles kontainer som tømmes sjeldent, vil som regel være lavere enn kostnadene for en enebolig med egen avfallsdunk som tømmes ukentlig.

Hva betyr differensiering av gebyrer?

Kommunene oppfordres til å benytte differensierte gebyrer som et virkemiddel for å redusere avfallsmengden og fremme gjenvinning. Differensiering av gebyrer innebærer at lavere avfallsgebyrer for enkelte avfallstjenester må veies opp av tilsvarende høye gebyrer for andre avfallstjenester.

Hva er gjeldende rett i forhold til differensiering av avfallsgebyr? Er det på generelt grunnlag mulig å frita fritidseiendommer som ligger uforholdsmessig langt til fjells, eller på øyer langt fra fastland og uten båtforbindelse, fra tvungen hytterenovasjon?

Forurensningsloven § 34 annet ledd fastsetter at "Kommunen bør fastsette differensierte gebyrer, der dette vil kunne bidra til avfallsreduksjon og økt gjenvinning". Det er imidlertid klare begrensninger på hva som kan danne grunnlag for gebyrreduksjon. Det er for eksempel ikke anledning til å differensiere gebyr på sosialt grunnlag. Det er heller ikke tillatt å gjøre forskjell avhengig av hvor i kommunen avfallsbesitteren bor, slik at besparelse på grunn av ulik kjøreavstand ikke kan gi grunnlag for lavere gebyrer.

Det er kommunen som må vurdere om differensierte gebyrer bør fastsettes og det er hovedsakelig to forhold som kan tilsi differensiering av avfallsgebyrene:

  • Differensiering av avfallsgebyrene for å motivere til avfallsreduksjon og gjenvinning.
  • Differensiering av avfallsgebyrene der dette er begrunnet i reelle kostnadsforskjeller knyttet til betjening av den enkelte abonnent eller gruppe av abonnenter.

Differensiering av avfallsgebyrene vil i praksis, med dagens vanligste innsamlingssystemer, innebære fastsettelse av gebyret slik at prisen på tjenestene blir avhengig av henholdsvis:

  • avfallstype (sorterte fraksjoner, restavfall)
  • avfallsvolum (hentefrekvens, størrelse på avfallsbeholder, vekt)
  • avfallsløsning (gjenvinningsordninger som tas i bruk).

Det betyr at dagens løsninger for differensiering av gebyrene er knyttet opp mot omfanget av kildesortering og de ulike innsamlingsordningene – ikke til størrelse på fritidsbolig, standard og liknende.

Differensiering av avfallsgebyrene til fritidseiendommer bør baseres på at det er forbundet med lavere kostnader å betjene enkelte abonnenter enn andre. Det er på denne bakgrunn ikke anledning til å fastsette lavere avfallsgebyr for hytteeiere som har fast bosted i kommunen, enn for hytteeiere som har fast bosted i andre kommuner. Det at enkelte hytteeiere betaler avfallsgebyr på det permanente bostedet i den samme kommunen endrer heller ikke på det faktum at det er forbundet med kostnader å samle inn avfall fra fritidseiendommen.

Kan kommunen krever en ekstra avgift i tillegg til ordinær renovasjonsavgift, når eierne av fritidsboligene bor på en øy uten fergeforbindelse, og avfallsboksene blir hentet av en hurtigbåt som laster boksene fra kaia til båten ved hjelp av kran?

Det er ikke anledning til å benytte henteavstand som basis for gebyrdifferensiering innen samme kommune, selv om det påfører kommunen ekstra kostnader sammenlignet med kommunens øvrige abonnenter. Båtkostnadene må følgelig inngå i de totale driftskostnadene og fordeles på alle brukerne i kommunen.

Kan kommunen dekke kostnadene forbundet med forsøpling på offentlig sted gjennom renovasjonsgebyret?

Ettersom forsøpling på offentlig sted ikke er å anse som husholdningsavfall, jf. forurensningsloven § 27a første ledd, er det ikke tillatt å dekke kostnadene forbundet med kommunens avfallshåndtering etter forurensningsloven § 35 annet ledd, herunder opprydding av "herreløst" avfall på offentlig sted, gjennom avfallsgebyr. Disse utgiftene skal dekkes som en ordinær post i det kommunale budsjettet.

Relaterte lenker