Behandlet, men ikke friskmeldt

Vassdragene blir overvåket for å kontrollere at parasitten er fjernet etter gjennomført kjemisk behandling. Hvis Gyrodactylus salaris ikke blir påvist i løpet av fem år, vil vassdraget normalt bli friskmeldt. 11 vassdrag er for tiden under overvåking.

Vefsnaregionen (Nordland)

Gyrodactylus salaris ble første gang påvist i denne regionen i 1978. Regionen består av 10 infiserte vassdrag: Vefsna, Fusta, Drevja, Dagsvikelva, Nylandselva, Leirelva, Ranelva, Halsanelva, Hestdalselva og Hundåla. Vefsna er et vassdrag av betydelig størrelse. Samlet representerer de infiserte vassdragene en lakseførende strekning på om lag 230 kilometer.

I handlingsplanen 2008 ble det lagt opp til kartlegging, planlegging og simulert behandling i 2009, og fullskala rotenonbehandlinger i 2010 og 2011. Som ledd i planleggingsarbeidet i forkant av planlagt kjemisk behandling mot G. salaris av elvene i Vefsna-regionen, ble det høsten 2009 samlet inn røye fra flere innsjøer oppstrøms de stengte laksetrappene i de infiserte vassdragene. Analysene viste at røye i Fustvatnet var bærere av to arter Gyrodactylus, hvorav den ene arten var G. salaris. I tillegg til Fustvatnet har anadrom fisk tidligere hatt mulighet til å vandre opp i Mjåvatn og Ømmervatnet i Fustavassdraget. Disse tre innsjøene måtte derfor inngå i behandlingsområdet for bekjempelse av G. salaris.

Alle infiserte vassdrag ble første gang behandlet i august 2011. Andre gangs behandling av vassdragene ble fullført i august 2012, mens behandlingen av innsjøene foregikk medio oktober 2012. Behandlingene ble gjennomført i henhold til planen.

Fiskebestandene blir reetablert med opprinnelige bestander bevart i genbank. Elvene Vefsna, Drevja, Hundåla, Halsanelva og Hestdalselva i Vefsn kommune, og Dagsvikelva, Nylandselva Ranelva og Leirelva i Leirfjord kommune, ble friskmeldt i 2017.

Elva Fusta og innsjøene Fustvatnet, Mjåvatnet og Ømmervatnet har fortsatt status som infiserte. Fusta og innsjøene vil først kunne friskmeldes når innsjøene er dokumentert frie. Friskmeldingsprosessen starter trolig i 2021.

Ranaelva (Nordland)

Ranaelva munner ut innerst i Ranafjorden ved Mo i Rana. Vassdraget har et nedslagsfelt på 3 790 km2 og er det nest største vassdraget i Nordland fylke. G. salaris ble påvist på laksunger i august 1975. Parasitten ble trolig introdusert til vassdraget ved utsetting av infiserte laksunger fra Sunndalsøra i 1975. Ranaelva ble rotenonbehandlet i 2003 og 2004. Vassdraget ble friskmeldt i 2009. Parasitten ble påvist på nytt i 2014, og ny rotenonbehandling ble gjennomført høsten 2014 for å hindre videre spredning til de øvrige friskmeldte vassdragene i regionen. Behandlingen vil ble gjentatt i 2015. Fiskebestandene blir reetablert med opprinnelige bestander bevart i genbank. Vassdraget blir overvåket med tanke på friskmelding som tidligst kan skje i 2020.

Raumaregionen (Møre og Romsdal)

Smitteregionen består av seks vassdrag i Romsdalsfjorden: Raumavassdraget, Innfjordelva, Hensvassdraget, Skorga, Breidvikelva og Måna. G. salaris ble første gang registrert i Rauma og Hensvassdraget i 1980, etter at fisk ble satt ut fra Akvaforsk på Sunndalsøra i 1978. 

Rauma er fylkets nest største vassdrag og har ei større bielv, Istra, som også er lakseførende. Laks kan vandre 42 kilometer opp i Rauma.

Alle infiserte vassdrag i regionen ble rotenonbehandlet i 1993. Parasitten ble imidlertid registrert på nytt i Raumavassdraget i 1996, og har derfra trolig spredd seg til Innfjordelva (1999), Hensvassdraget  og Skorga (2000). Måna ble friskmeldt i 1999 etter bekjempelsesaksjonen i 1993, men i 2011 ble parasitten igjen funnet på lakseunger fra Måna. I Breidvikelva ble parasitten påvist i 2013.

Arbeidet med bekjempelse av parasitten i Raumaregionen er nå sluttført. De infiserte vassdragene i denne regionen ble behandlet i august 2013 og behandlingen ble gjentatt og avsluttet i august 2014.

Fiskebestandene blir reetablert med opprinnelige bestander bevart i genbank. Vassdraget blir overvåket med tanke på friskmelding som tidligst kan skje i 2019.

Skibotnregionen (Troms)

Skibotnregionen består av tre vassdrag, Skibotnelva,Signaldalselva og Kitdalselva i Storfjorden/Lyngenfjorden. G. salaris ble første gang påvist i regionen i 1979 og stammet trolig fra dumping av en svensk smoltimport i Skibotnelva i 1975.

Skibotnelva ligger i Storfjord kommune og har et nedslagsfelt på 784 km2. Den kommer fra en rekke sjøer på viddene ved Helligskogen og renner i nordvestlig retning til utløpet i Storfjorden. Fra sjøen kan fisk vandre opp til Hengen, som gir en lakseførende strekning på 20 km. Skibotnelva ble rotenonbehandlet i 1988. Parasitten ble påvist på nytt i 1992, og ny behandling ble gjennomført i 1995. I 1998 dukket parasitten opp igjen.

Signaldalselva har sitt utløp i botn av Storfjorden, som er den innerste armen av Lyngen. Vassdraget har en lakseførende strekning på 25 km opp til Markusfossen. Av sideelver munner Kitdalselva ut i Signaldalselva 2-300 m fra utløpet i sjøen. Kitdalselva hadde tidligere sitt eget utløp i sjøen, men endret retning og brøt gjennom til Signaldalselva. Anadrom fisk kan gå 10 km opp i Kitdalselva.  I 2000 ble G. salaris påvist i Signaldalselva. Sannsynligvis har smittet laksesmolt eller sjørøye fra Skibotnelva vandret til Signaldalselva i brakkvannslaget.

Vassdragene ble behandlet med rotenon i 2015 og 2016. Bestandene av laks, sjøørret og -røye blir reetablert med opprinnelige bestander bevart i genbank. Vassdraget blir overvåket med tanke på friskmelding som tidligst kan skje i 2021.

Kontakt

Jarle Steinkjer
TLF: 934 54 195