Kommentarer til forurensningsforskriftens kapittel 15: Krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann

Det er kommunen som svarer på henvendelser vedrørende forurensningsforskriften kapittel 15. Fylkesmannen veileder kommunen.

Til § 15-1 Virkeområde for kapittel 15

1. ledd: Kapittel 15 gjelder kun for virksomheter nevnt i første ledd bokstav a) til f). Oljeholdig avrenning fra blant annet brannøvelsesplasser og flyplasser reguleres ikke av kapittel 15. Kommunen kan, i medhold av § 15A-4, stille krav til påslipp av oljeholdig avløpsvann til offentlig avløpsnett fra andre virksomheter enn de som fremgår av første ledd.

Til § 15-2 Forurensningsmyndighet

Kommunen har fått delegert myndighet generelt innenfor sitt myndighetsområde etter fl. §§ 7, 18, 49-51, 58, 73-75 og 78-79, jf. Miljøverndepartementets rundskriv om kommunens myndighet og plikter etter forurensningsloven T-5/98.

Det er kommunen ved kommunestyret som er forurensningsmyndighet, herunder tilsynsmyndighet, for utslipp av oljeholdig avløpsvann omfattet av kapittel 15. Når det gjelder kommunestyrets adgang til å delegere den myndighet som er lagt til kommunen, følger det av forurensningsloven § 83 første ledd at det er kommunelovens delegasjonshjemler som kommer til anvendelse. Kommunestyret kan og vil i mange tilfeller delegere denne myndigheten internt til andre kommunale organer.

Forurensningsmyndigheten skal føre tilsyn med at forskriften og vedtak truffet i medhold av denne følges, jf. forurensningsloven § 48. Forurensningsmyndigheten skal som tilsynsmyndighet ha fri adgang til virksomheten/anlegget, jf. forurensningsloven § 50. Virksomheten plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de disse bemyndiger, inspisere avløpsanlegget til enhver tid. For gjennomføring av kontrollen gjelder forvaltningsloven § 15. For utøvelse av tilsynet kan forurensningsmyndigheten gi den ansvarlige pålegg om opplysninger og undersøkelser, jf. forurensningsloven §§ 49 og 51.

Den som er tilsynsmyndighet etter forurensningsloven § 48, er også tilsynsmyndighet etter internkontrollforskriften av 6. desember 1996, jf. denne forskrift § 7.

Til § 15-3 Krav om tillatelse

1. ledd: Utslipp av oljeholdig avløpsvann fra virksomhet nevnt i § 15-3, kan ikke etableres før tillatelse er gitt.  

2. ledd: Utslipp som økes vesentlig er søknadspliktig. Innholdet i søknaden følger av § 15-4 første ledd. Med vesentlig økning menes normalt 25 % økning eller mer. En vesentlig økning av utslippet kan bero både på økning i mengde, endring av utslippssted og endring i type utslipp. Endring i type oljeholdig avløpsvann kan være andre kjemikalier/stoffer eller økte konsentrasjoner av olje.

Større ombygningsarbeid medfører normalt vesentlig økning. Med større ombyggingsarbeider menes her ombygginger som kan påvirke utslippet eller som er slik at det vil være naturlig for forurensningsmyndigheten å vurdere å stille tilleggskrav knyttet til utslipp av oljeholdig avløpsvann i forbindelse med ombyggingsarbeidene. Dette kan f.eks. være krav om installering av målekum i forbindelse med allerede planlagt arbeid som berører bedriftens rørsystemer.

Til § 15-4 Søknad om tillatelse

1. ledd: Søknadsplikten gjelder uansett renseløsning. Se kommentar til § 15-3. Det skal således søkes om tillatelse når oljeholdig avløp går til tett tank. Søknad må leveres skriftlig.

Med fullstendig søknad, menes en søknad som inneholder alle nødvendige opplysninger som gjør kommunen i stand til å foreta en forsvarlig saksbehandling, jf. forvaltningsloven § 17.  Nødvendige opplysninger er opplysninger som fremgår av § 15-4 første ledd og eventuelt andre relevante opplysninger som kommunen krever for at saken skal bli ”så godt opplyst som mulig”, jf. forvaltningsloven § 17. Dersom kommunen mottar en ufullstendig søknad, har kommunen plikt til å gi søker beskjed så snart som mulig, jf. kommunens veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11. Kommunen kan ikke betegne en søknad som ufullstendig etter at saksbehandlingsfristen på seks uker, jf. § 15- 5, er utløpt dersom søknaden inneholder alle opplysningene som følger av § 15-4 første ledd nr. 1, bokstav a) til i).

Nummer 1, bokstav a): Det må fremkomme av søknaden hvem som er nærmest til å gjøre de plikter den ansvarlige er pålagt i forskriften. Det bør også fremgå om ansvarlig søker ikke er den samme som den ansvarlige eieren (tiltakshaver).

Nummer 1, bokstav b): Det må fremkomme om den ansvarlige søker om å etablere og drive utslippet i henhold til standardkravene i kapittel 15 eller om det søkes om andre krav. Søknad om andre krav må begrunnes særskilt. Dersom det søkes om andre krav, gjelder ikke kommunens saksbehandlingsfrist på seks uker, jf. § 15-5 første ledd.

Nummer 1, bokstav c): Anleggets plassering i forhold til eiendomsgrenser og andre grenser av betydning for arealbruken bør fremkomme av kartet. I tillegg bør vegadkomst tegnes inn på kartet dersom dette er relevant. Det må fremgå om det søkes om påslipp til offentlig avløpsnett.

Nummer 1, bokstav d): Beskrivelsen bør inneholde:

- En situasjonstegning som bl.a. viser plassering av kraner, sluk og eventuelt renseutstyr.

- Informasjon om hvilke prosesser og aktiviteter som kan gi oljeholdig avløpsvann, inkl. hvilke typer kjemikalier, vaske- og avfettingsmidler etc., som vil bli benyttet.

- Opplysninger om omfanget av påslippet og potensialet for uhellsutslipp.

Nummer 1, bokstav f): Brukerinteresser knyttet til resipienten vil ha stor betydning for hvilke utslippsvilkår som bør fastsettes. Det er derfor spesielt viktig at søknaden inneholder en risikovurdering av helseforhold.

Nummer 1, bokstav i): Dersom utslippet er i strid med endelige planer etter plan- og bygningsloven, kan kommunen som forurensningsmyndighet kun godkjenne utslipp med samtykke fra planmyndigheten

Nummer 2: Bestemmelsen skal sikre at parter og andre spesielt berørte av saken gis anledning til å uttale seg i konkrete utslippssaker. En part er en person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder, jf. § 2 bokstav e) i forvaltningsloven.  Med andre særskilte berørte menes for eksempel foreninger og lag med interesser i området.

Den ansvarlige har plikt til å gjøre de berørte oppmerksomme på deres anledning til å uttale seg til den ansvarlige innen fire uker. Kopi av varselet skal sendes til kommunen.

Det vil normalt ikke være berørte parter som må varsles, dersom det søkes om påslipp til offentlig avløpsnett.

Nummer 3: Når søknad skal sendes kommunen, skal blant annet kvitteringer for at varsel er sendt vedlegges. Som kvittering regnes rekommandert brev, underskrift eller annen form for bekreftelse fra parter og andre som kan bli særlig berørt av saken. Dersom den ansvarlige mottar uttalelser, skal uttalelsene sendes sammen med søknaden til kommunen. Søknaden skal uansett inneholde informasjon som nevnt i første ledd og eventuelle andre opplysninger kommunen har krevd. Den ansvarlige kan i tillegg sende kopi av søknaden til de som har gitt uttalelse.   

Til § 15-5 Behandling av søknad

1. ledd: Søknad om tillatelse i samsvar med kravene i § 15-7 skal avgjøres av kommunen innen seks uker. Tillatelse regnes som gitt dersom seks uker er gått etter at kommunen mottok fullstendig søknad om utslippet og kommunen ikke har bestemt noe annet i medhold av bestemmelsens andre ledd. For at søknaden skal være fullstendig må krav i § 15-7 være etterkommet. Se forøvrig kommentarene til § 15-3.

Fristen begynner å løpe når kommunen har mottatt fullstendig søknad. Det vil si at dersom den ansvarlige leverer en ufullstendig søknad, starter ikke fristen å løpe. Søknaden anses som mottatt den dagen søknaden registreres som mottatt av kommunen.

Søknad om andre krav enn de som fremgår av § 15-7 skal behandles av kommunen uten ugrunnet opphold i samsvar med forvaltningsloven § 11a. Det vil si at den absolutte saksbehandlingsfristen på seks uker ikke gjelder. Den ansvarlige kan ikke etablere utslippet før kommunen har gått aktivt inn og gitt en tillatelse i medhold av bestemmelsens andre ledd.

2. ledd: Bestemmelsen gir kommunen hjemmel til å fastsette andre krav enn standardkravene i kapittel 15. Der søknaden er i samsvar med § 15-7, er hjemmelen betinget av at kommunen varsler eller treffer vedtak innen seks uker. Dersom det søkes om lempeligere krav enn § 15-7, må kravene begrunnes særskilt. Søknaden må også inneholde dokumentasjon som blant annet viser at utslippet ikke har skadevirkninger på miljøet og at utslippet ikke medfører brukerkonflikter.

Supplerende eller strengere krav er først og fremst aktuelt å vurdere der det foreligger protester eller hvor vannforekomsten er særlig sårbar for utslipp. Avgjørelsen av saker der det foreligger protester skal begrunnes, jf. forvaltningsloven § 24 første og andre ledd.  Det kan f.eks. settes vilkår for utslippspunkt, restutslipp, overløp, resipientundersøkelser, tekniske løsninger, internkontroll, målinger, rapportering m.m., jf. forurensningsloven § 16. Et eksempel på et vilkår er krav til prøvetakingskum. Ved fastsettelse av vilkår er det viktig å sette vilkårene slik at det er lett å kontrollere om de overholdes.

Kommunen kan nekte etablering av nye eller økte utslipp av oljeholdig avløpsvann grunnet særlige hensyn til miljø og/eller brukerinteresser.

3. ledd: Det forutsettes at behandlingen av søknad samordnes med byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven.

4. ledd: Tillatelsen faller bort hvis arbeid ikke er igangsatt senest tre år etter at tillatelse er gitt. Med arbeid menes her arbeid på eller i boligen/huset. Ved nybygg må det være satt i verk vesentlige tiltak i marken for at arbeid kan sies å være igangsatt. Hvis grunnmuren eller tilsvarende fundament er oppført, må arbeidet sies å være i gang. Utgangspunktet for fristen er når underretning om tillatelsen er kommet frem til søkeren.

Til § 15-6 Lokal forskrift

Kommunen kan fastsette standardiserte krav i lokale forskrifter som trer i stedet for standardkravene i § 15-7. Kommunen har ikke anledning til å endre søknadssystemet som følger av §§ 15-4 til 15-5 eller endre bestemmelsene om forholdet til eksisterende utslipp, jf. § 15-10.

Lokal forskrift skal bygge på de samme definisjonene som i denne forskrift og være tilpasset annet regelverk. Alle krav som skal regulere utslippene, må komme klart frem av den lokale forskriften, selv om enkelte krav overlapper krav i kapittel 15. Fastsettelsen av lokale forskrifter skal følge forvaltningslovens regler i kapittel 7.

Standardkravene i kapittel 15 vil normalt sett være tilstrekkelige for å ivareta miljøhensyn og brukerinteresser med tanke på olje i avløpsvann. Kommunene bør fokusere på å utarbeide lokaltilpasset veiledning til regelverket. Det er ikke hensiktsmessig å lage lokale forskrifter med standardkrav for olje i avløpsvann med mindre avvik fra de nasjonale standardkravene. Kommunen kan uansett fastsette strengere krav i henhold til § 15-5, dersom det foreligger helt spesielle lokale forhold.

Tilleggskrav kan omfatte utslippskrav til andre parametere som f.eks. tungmetaller og organiske miljøgifter etc. og skjerpede krav til olje i avløpsvannet. De kan også omfatte krav til drift og tilsyn med anlegg samt krav til registrering og rapportering av utslipp o.l. Som en del av rensekravene kan kommunen fastsette krav til utslippskontroll, herunder godkjenne andre analysemetoder for olje i vann enn det som fremgår av vedlegg 2, punkt 2.2 til kapittel 11.

Til § 15-7 Utslipp

1. ledd: For de fleste virksomheter som omfattes av bestemmelsen, vil kravet om 50 mg olje /l normalt kunne overholdes gjennom etablering av hensiktsmessige drifts- og vedlikeholdsrutiner og gjennom bevisst valg av vaske- og avfettingsmidler.

2. ledd: Kravet om installering av sandfang er satt både for å sikre forsvarlig kvalitet på avløpsvannet, og for å sikre mot akuttutslipp av olje ved søl, lekkasjer o.l.

Det er den som er ansvarlig for virksomheten som har ansvar for at sandfang og oljeutskiller, eller eventuelt annet godkjent utstyr, er dimensjonert i forhold til den belastning som reelt kan tenkes forekomme.

Virksomhetene plikter å vise aktsomhet for å unngå at utslipp fører til vesentlige forurensningsmessige skader eller ulemper. Slik aktsomhetsplikt følger både av forurensningsloven § 7 og produktkontrolloven § 3. Aktsomheten gjelder også med hensyn til valg av kjemikalier og stoffer som anvendes i virksomheten, slik at påslippene medfører minst mulig fare for forurensning.

Slam fra oljeutskiller og rensing av sandfang regnes som farlig avfall og omfattes av forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), kapittel 11 farlig avfall.  I henhold til avfallsforskriftens § 11-8 om leveringsplikt av farlig avfall, skal farlig avfall leveres minimum en gang pr. år dersom mengden overstiger 1 kg. Normalt vil dette gjelde avfall samlet opp i oljeutskilleren, noe som innebærer at oljeutskilleren skal tømmes minimum en gang pr. år.

3. ledd: Virksomhetens plikt til å kunne dokumentere at kravene til utslipp av oljeholdig avløpsvann er overholdt, må sees i sammenheng med kravene i forskrift av 6. desember 1996 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). Denne forskriften stiller ytterlige krav til dokumentasjon, bl.a. plikter virksomheten å ha oversikt over annet relevant regelverk og fastsette rutiner for hvordan dette overholdes.

4. ledd: Dokumentasjon av rensegrad for oljeholdig avløpsvann, innebærer normalt prøvetaking. Det skal derfor være mulig å ta prøver av utslipp fra nye oljeutskillere eller andre egnete renseinnretninger. Ofte vil det være nødvendig med en prøvetakingskum. Krav til analyse av oljeholdig avløpsvann fremgår av vedlegg 2, punkt 2.2 til kapittel 11. Det skal analyseres for upolare hydrokarboner.

Til § 15-8 Endring og omgjøring av tillatelse

Kommunen kan bare endre tillatelser dersom vilkårene i forurensningsloven § 18 er oppfylt.

Til § 15-9 Klage

Der kommunestyrets myndighet er delegert internt til andre kommunale organer, skal klage på enkeltvedtak behandles av kommunestyret eller særskilt klagenemnd. Når kommunestyret selv har truffet vedtaket, skal fylkesmannen behandle klagen.

Til § 15-10 Forholdet til eksisterende utslipp

Tillatelsens krav til utslipp erstattes med kravene i § 15-7 fra 31.12.2007, dersom tillatelsens vilkår er lempeligere enn krav i § 15-7. Det vil si at det strengeste kravet gjelder uavhengig av om rensekravet fremgår av tillatelsen eller kapittel 15. Det er kommunen som avgjør om vilkår i tillatelse er strengere eller lempeligere enn krav i § 15-7.

Kapittel 15 A Påslipp

Det er forurensningsmyndigheten som svarer på henvendelser vedrørende forurensningsforskriften kapittel 15A.

Til § 15 A-1 Virkeområde for kapittel 15 A

Bestemmelsene for utslipp, herunder påslipp, av fotokjemikalie- og amalgamholdig avløpsvann gjelder uansett type avløpsnett.

§ 15 A-4 gjelder nye og eksisterende påslipp til offentlig avløpsnett, jf. definisjonen i § 11-3 bokstav h) fra virksomhet. § 15 A-4 femte ledd gjelder i tillegg regulering av påslipp av oppmalt matavfall til offentlig avløpsnett fra virksomhet og husholdninger. § 15 A-4 gjelder ikke for påslipp av oljeholdig avløpsvann til offentlig avløpsnett som omfattes av § 15-1. Påslipp omfattet av § 15-1 skal reguleres i henhold til kapittel 15 om oljeholdig avløpsvann.

§ 15 A-4 gjelder ikke påslipp av radioaktive stoffer som reguleres av forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) av 21.11.2003.

Til § 15 A-2 Forurensningsmyndighet

1. ledd: Det fremgår av § 15 A-4 første ledd at kommunen kan, i enkeltvedtak eller forskrift, fastsette krav til påslipp fra virksomhet til offentlig avløpsnett. Kommunen blir kun forurensningsmyndighet for påslippskrav satt innenfor rammene i § 15-A. Kommunen blir ikke forurensningsmyndighet for annen type forurensning fra virksomheten. Forurensningsmyndigheten for virksomhet som trenger tillatelse etter forurensningsloven er lagt til Fylkesmannen eller Klima- og forurensningsdirektoratet. Det er således fortsatt Fylkesmannen eller direktoratet som fastsetter krav som ivaretar miljømessige hensyn for virksomhet som trenger tillatelse etter forurensningsloven.

Kommunen har fått delegert myndighet generelt innenfor sitt myndighetsområde etter fl. §§ 7, 18, 49-51, 58, 73-75 og 78-79, jf. Miljøverndepartementets rundskriv om kommunens myndighet og plikter etter forurensningsloven T-5/98.

Det er kommunen ved kommunestyret som er forurensningsmyndighet, herunder tilsynsmyndighet, for påslippskrav etter § 15-A4. Når det gjelder kommunestyrets adgang til å delegere den myndighet som er lagt til kommunen, følger det av forurensningsloven § 83 første ledd at det er kommunelovens delegasjonshjemler som kommer til anvendelse ved delegasjon internt i kommunen.

Forurensningsmyndigheten skal føre tilsyn med at forskriften og vedtak truffet i medhold av denne følges, jf. forurensningsloven § 48. Forurensningsmyndigheten skal som tilsynsmyndighet ha fri adgang til virksomheten/anlegget, jf. forurensningsloven § 50. Forurensningsmyndigheten kan som tilsynsmyndighet bare føre tilsyn med egne krav.  Virksomheten plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de disse bemyndiger, inspisere avløpsanlegget til enhver tid. For gjennomføring av kontrollen gjelder forvaltningsloven § 15. For utøvelse av tilsynet kan forurensningsmyndigheten gi den ansvarlige pålegg om opplysninger og undersøkelser, jf. forurensningsloven §§ 49 og 51.

Den som er tilsynsmyndighet etter forurensningsloven § 48, er også tilsynsmyndighet etter internkontrollforskriften av 6. desember 1996, jf. denne forskrift § 7.

2. ledd: Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for utslipp av fotokjemikalie- og amalgamholdig avløpsvann.

Til § 15 A-3 Krav om tillatelse

1. ledd: Kommunen kan i forskrift fastsette et effektivisert søknadssystem for påslipp i tråd med kapittel 12, 13 og 15 for påslipp, jf. § 15 A-4 fjerde ledd. Virksomheter som planlegger påslipp eller endring av påslipp til offentlig avløpsnett, må ta kontakt med kommunen vedrørende påslippskrav.

Til § 15 A-4 Påslipp til offentlig avløpsnett

1. ledd: Bestemmelsen gir kommunene et rettslig grunnlag for å fastsette krav til nye og eksisterende påslipp i de tilfellene det ikke foreligger utslippstillatelse eller krav fra statlige myndighet ikke tilfredsstiller hensyn nevnt i 2. ledd nummer 1) til 5). Det gjelder særlig virksomheter som har påslipp av partikulært materiale, organisk stoff eller næringssalt. Kommunen har myndighet til å føre tilsyn med påslippskrav fastsatt av kommunen, jf. § 15 A-2.

Kommunen er ikke forurensningsmyndighet for virksomhet som trenger tillatelse etter forurensningsloven. Myndigheten ligger hos fylkesmannen eller Klima- og forurensningsdirektoratet. Kommunen kan i slike tilfeller bare fastsette krav som kommer i tillegg til krav fastsatt av statlig forurensningsmyndighet. Med i tillegg til menes strengere krav til parametere i virksomhetens utslippstillatelse eller krav til andre parametere enn de som fremgår av virksomhetens utslippstillatelse. 

Formålet med påslippsbestemmelsen er ikke at kommunen skal overta fylkesmannens rolle.  Kommunen er kun forurensningsmyndighet innenfor rammene av § 15 A-4 og skal ikke føre tilsyn med krav stilt av fylkesmannen eller direktoratet.

Det er ingen pe-begrensning i kommunens myndighet til å regulere påslipp i enkeltvedtak eller i forskrift. Bestemmelsen omfatter tiltak overfor alle typer forurensende stoff som finnes i avløpsvannet, herunder smittefarlige stoffer fra sykehus og illeluktende gasser.

Kommunene kan stille krav til alle virksomheter som har påslipp til offentlig avløpsnett, dersom kommunen finner det nødvendig for å ivareta drift av renseanlegget og/eller for å overholde egen utslippstillatelse. Kommunen kan herunder stille krav til bedrifter ut i fra hensyn til slamkvalitet, slambehandling og slamdisponering. Påslippskrav skal, i henhold til forurensningsloven § 2, fastsettes ut i fra en samlet vurdering av helse, velferd, naturmiljøet, kostnader forbundet med tiltakene og økonomiske forhold.

Ved fastsettelse av påslippskrav, gjelder de alminnelige krav til saksbehandling i forvaltningsloven for kommunen, blant annet krav til begrunnelse, jf. forvaltningsloven § 24 og forhåndsvarsling, jf .forvaltningsloven § 16. Forvaltningslovens omgjøringsregler gjelder. Fylkesmannen er klageinstans, jf. forurensningsforskriften § 41-5 første ledd.

Kommunen bør være forsiktig med å regulere virksomheter som er grunnleggende forskjellig i samme forskrift, fordi påslippskravene vil kunne få varierende konsekvenser for virksomhetene.

Bokstav a): omfatter krav til temperatur, volum, pH og andre krav til konsentrasjon, sammensetning og mengde. Normalt vil det stilles restkonsentrasjonskrav fordi det er viktig å ha kunnskap om hva som slippes på offentlig avløpsnett, særlig med tanke på drift og rensekrav. Krav til renseeffekt ved virksomheten kan stilles der forurensningsmyndigheten har tillatt at rensing ved dominerende bedrifter skal medregnes i avløpsanleggets totale rensegrad jf. § 14-2 andre ledd.

Bokstav b): omfatter krav til fettavskiller, sandfang eller silanordning for avløpsvann der det er vanskelig eller lite hensiktsmessig å stille krav til innhold og mengde. Eksempler er virksomheter som driver med potetskrelling og rekeskrelling og avrenning fra transportanlegg. Med tilhørende vilkår menes for eksempel krav til tømmefrekvens.

Bokstav c): omfatter krav om at det skal være praktisk mulig å ta representative prøver av påslipp til offentlig avløpsnett på en sikker måte.

Bokstav d): omfatter krav om varsling av uforutsette hendelser som medfører unormale eller akutte påslipp som overskrider fastsatte vilkår.

Bokstav e): omfatter krav til måleprogram, herunder målepunkter og målefrekvens, akkreditering, rapportering og drift av renseanlegg som for eksempel tømmefrekvens av sandfang og fettavskillere.

2. ledd: Nummer 1) til 5) begrenser kommunens hjemmel til å fastsette påslippskrav. Dette kan noe forenklet sammenfattes slik at kommunen kun fastsetter påslippskrav av hensyn til egen utslippstillatelse, vedlikehold og drift av eget avløpsanlegg, disponering av avløpsslam og helsen til avløpsanleggets personell.

Fylkesmannen eller Klima- og forurensningsdirektoratet må, for virksomhet som trenger tillatelse etter forurensningsloven, fortsatt fastsette krav for å sikre tilfredsstillende miljøkvalitet i resipient.  

Nummer 4): Kommunen kan sette strengere krav til påslipp for at avløpssslam bedre kan utnyttes som en ressurs. Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav av 4.7.2003 (gjødselvareforskriften) har bestemmelser om maksimumsinnhold for blant annet tungmetaller i produkter, herunder avløpsslam, som tilføres jord. Gjødselvareforskriften § 10 nr. 2 sier også at den som produserer eller omsetter produkter skal vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å begrense og forebygge at produktet inneholder organiske miljøgifter, plantevernmidler, antibiotika/kjemoterapeutika eller andre miljøfremmende organiske stoffer i mengder som kan medføre skade på helse eller miljø ved bruk.

Nummer 5): omfatter tiltak overfor påslipp som er nødvendig grunnet hensynet til de ansatte hos anleggseier, siden de blir utsatt for avløpsvann fra andre virksomheter. Påslipp kan medføre problemer nedstrøms i avløpsnettet, for eksempel i form av luktproblemer for anleggseier. Kommunen kan sette krav til påslipp tilknyttet offentlig avløpsnett. Kommunen kan derimot ikke sette krav til iverksettelse av tiltak overfor problemer anleggseier selv har generert, da dette er et sidehensyn i forurensningslovens forstand, jf. forurensningsloven § 1 andre ledd. Arbeidsmiljømessige hensyn fanges opp av annet regelverk som ligger utenfor forurensningsmyndighetens myndighetsområde.

3. ledd: Med virksomhet menes all menneskelig aktivitet som kan medføre forurensning i strid med forurensningsloven. Begrepet slik det er definert i tredje ledd omfatter blant annet industri, veganlegg, tunneler, deponier, gatekjøkken, hotell, campingplasser og fornøyelsesparker.

4. ledd: Dersom kommunen har vedtatt egen lokal forskrift med standardiserte krav til f.eks. installasjon og drift av fettavskillere, har kommunen hjemmel til å utarbeide et eget søknadssystem med standardkrav for nye påslipp i lokal forskrift. Med søknadssystem med standardkrav menes et søknadssystem jf. kapittel 12, 13 og 15.

5. ledd: Påslipp av oppmalt matavfall til offentlig avløpsnett fra virksomhet og husholdninger er forbudt fra 1.1.2007. Kommunen kan, i forskrift, gjøre unntak fra forbudet i hele eller deler av kommunen.

Ulemper i resipient eller avløpsanlegg skal legges til grunn når kommunen skal ta stilling til bruk av hjemmelen. Fordeler og ulemper ved påslipp av oppmalt matavfall fra husholdninger kan eksempelvis vurderes ut i fra tilstanden til ledningsnettet, utslippskrav, rensekapasitet, slamkvalitet og kostnader ved slamhåndtering og disponering.

Kommunens avgjørelse bør være basert på fagkyndig, nøytral informasjon ut fra rammebetingelsene og kvaliteten til norske avløpsanlegg. Kommunens vurdering bør også inkludere strategier for våtorganisk avfall.

Til § 15 A-5 Utslipp av fotokjemikalieholdig avløpsvann

Bedrifter som genererer farlig avfall fra prosesser innen foto-, røntgen- og grafisk virksomhet plikter å sørge for at avfallet blir håndtert på en forsvarlig måte. Bedriftene må selv betale kostnadene ved avfallsbehandlingen. Det er forbudt å helle kjemikaliene i utslagsvasken. Det er heller ikke tillatt å slippe ut fotokjemikalier som blekefiks, fiks og blekebad i avløpet. Disse kjemikaliene må leveres til godkjent mottaker av farlig avfall, jf. avfallsforskriften § 11-8.

Med skyllevann i denne bestemmelsen menes alle utslipp, herunder påslipp, som inneholder sølv. Dersom skyllevannet inneholder mer enn 0,1 mg sølv pr. liter må det avsølves til under denne grensen før påslipp. Fortynning er forbudt for å overholde denne grensen.

Kommunen kan i medhold av § 15 A-4 første ledd fastsette tilleggskrav til virksomheter innen foto, røntgen og grafisk industri som har påslipp til offentlig avløpsnett.

De virksomhetene som driver med innsamling, mottak eller behandling av fotokjemikalier må ha tillatelse etter forurensningsloven § 11, jf. avfallsforskriften § 11-6.

Til § 15 A-6 Utslipp av amalgamholdig avløpsvann

Kommunen har et klart ansvar for avløpsnettet i form av å være eier av det. Hvis det er fare for forurensning i strid med loven eller vedtak i medhold av loven, er kommunen ansvarlig for å sørge for tiltak for å hindre at den inntrer. Har forurensningen inntrådt, skal kommunen sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den jf. forurensningsloven, § 7.

Virksomheter som har amalgamoppsamlinger i sine stikkledninger, kan holdes ansvarlig for fjerning av dette selv om de har hatt et lovlig utslipp, jf. forurensningsloven § 7.

Kommunen har hjemmel til å kreve utspyling av kvikksølv i private stikkledninger i medhold av forurensningsloven § 7 fjerde ledd. Hvis pålegget ikke gjennomføres av den ansvarlige, kan kommunen foreta direkte gjennomføring av pålegget i medhold av fl. § 74 første til tredje ledd og kreve utgifter dekket av den ansvarlige, jf. fl. § 76.

1. ledd: Påslipp av amalgamholdig avløpsvann omfatter bl.a. utslipp fra fonténe og vakuumsug. Fast avfall med høyt innhold av amalgam, for eksempel fra rengjøring av siler/filtre, skal ikke helles i vask, men i størst mulig grad samles opp og leveres til godkjent mottager av farlig avfall. Kravet om rensing i forskriften medfører at det uansett ikke er adgang til å slippe amalgamholdig avfall ut i vask o.l. dersom denne ikke har tilkoblet amalgamavskiller. Avsetninger av amalgam i avløpsrør representerer et problem som det må tas hensyn til ved installering av amalgamavskilleren. Avskilleren må monteres slik at risikoen for utslipp blir minst mulig.

Amalgamavskilleren skal vedlikeholdes og avfallsenheten skiftes slik at risikoen for driftsavbrudd og redusert renseeffektivitet reduseres til et minimum. Det vises for øvrig til forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) av 6. desember 1996 hvor det fremgår at systematiske tiltak skal sikre og dokumentere at krav i gjeldende forskrifter skal overholdes.

2. ledd: Avskillere installert etter 1.1.2006 skal være utstyrt med et varsel som trer i kraft når det er behov for å tømme eller skifte avfallsenheten eller når det oppstår funksjonsfeil. Varselet kan gis ved optisk og/eller akustisk signal, eller ved tydelig reduksjon av sugekapasitet og vannløp.

Amalgamholdig avfall og slam fra amalgamavskillere er farlig avfall og skal leveres og håndteres i samsvar med avfallsforskriftens krav til gjenvinning og behandling. I henhold til avfallsforskriften § 11-8, skal farlig avfall leveres minimum en gang pr. år dersom mengden overstiger 1 kg.

3. ledd: Amalgamavskillere installert før 01.01.2006 skal være typegodkjent i henhold til forskrifter gitt i medhold av forurensningsloven om amalgamholdig avløpsvann og amalgamholdig avfall fra tannklinikker og tannlegekontorer. Dette betyr at det skal foreligge dokumentasjon på at slik amalgamavskiller er typegodkjent av Klima- og forurensningsdirektoratet i henhold til a) Specifikationer vedrørende af prøvning af amalgamudskillere utarbeidet av Århus tandlægehøjskole, Dansk Tandlægeforening og Tandlægernes Nye Landsforening, av 28. juni 1988 eller b) Bau und Prüfungsätze für Amalgamabscheider utarbeidet av Insititut für Bautechnik, av november 1988.

Til § 15 A-7 Forholdet til eksisterende utslipp

2. ledd: Noen få virksomheter som omfattes av forskrifter i medhold av forurensningsloven om håndtering av fotokjemikalier fra virksomhetene innen foto, røntgen og grafisk industri, er konsesjonsbehandlet i medhold av forurensningsloven § 11. Disse tillatelsene oppheves. Dersom en virksomhet har en tillatelse som ikke bare omfatter utslipp fra fotovirksomhet, er det den delen av tillatelsen som gjelder utslipp fra fotovirksomheten som oppheves. For eksempel fortsetter krav fastsatt i medhold av § 4 i forskrift om håndtering av fotokjemikalier fra virksomhetene innen foto, røntgen og grafisk industri, og § 14-4 i tidligere kapittel om håndtering av fotokjemikalier fra virksomhetene innen foto, røntgen og grafisk industri å gjelde.