Kommentarer til forurensningsforskriftens Kapittel 14: Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra større tettbebyggelser

Det er Fylkesmannen som svarer på henvendelser vedrørende forurensningsforskriften kapittel 14. Statens forurensningsmyndighet veileder Fylkesmannen.

Begreper

Vesentlig endring - Eksisterende kjemiske renseanlegg må oppgraderes ved endt levetid for å kunne etterkomme kravet til sekundærrensing. Om et anlegg endres vesentlig må baseres på en helhetsvurdering av saken på bakgrunn av forholdene i 2007. Her nevnes enkelte forhold som kan innebære en vesentlig endring, for eksempel:

  1. Fysisk kapasitet: Utvidelse av eksisterende renseanlegg for eksempel fordi nye områder kobles til anlegget, vil kunne betegnes som en vesentlig økning. Vesentlig kapasitetsøkning er normalt 25 % økning eller mer. Økning som tilsvarer 5000 pe eller mer regnes uansett som en vesentlig økning.
  2. Tilført mengde: Vesentlig økning av tilført mengde er normalt 25 % økning eller mer. Økning som tilsvarer 5000 pe eller mer regnes uansett som en vesentlig økning.
  3. Økonomi: Vesentlig investering i hel eller delvis utskifting eller oppgradering av avløpsanlegg. 
  4. Teknisk løsning: Omfattende forbedring eller modernisering av hele eller deler av renseprosessen.

Stans av den biologiske rensingen i eksisterende kjemisk-biologisk anlegg, vil medføre en vesentlig økt organisk belastning på resipienten. Økningen i belastning regnes som en vesentlig endring og vil utløse krav om sekundærrensing.

Den ansvarlige må ta høyde for vesentlig endring. Det er forurensningsmyndigheten som fører tilsyn med vesentlig endring på bakgrunn av informasjon oppgitt av den ansvarlige for avløpsanlegget. Normalt jevnlig bygningsmessig vedlikehold regnes ikke som vesentlig endring.

Eksisterende renseanlegg er renseanlegg hvor byggestart fant sted før 1.1.2007. Renseanlegg som bygges for å erstatte eksisterende renseanlegg regnes også som nye, selv om funksjon og lokalitet opprettholdes.

Til § 14-1 Virkeområde for kapittel 14

1. ledd: Kapittel 12 regulerer utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann under 50 pe. Kapittel 13 regulerer utslipp av kommunalt avløpsvann fra avløpsanlegg større eller lik 50 pe i tettbebyggelser med samlet utslipp mindre enn 2000 pe (ferskvann, elvemunning) eller utslipp mindre enn 10 000 pe (sjø). Kapittel 14 regulerer alle utslipp større eller lik 50 pe fra tettbebyggelser med samlet utslipp større enn 2000 pe (ferskvann, elvemunning) eller større enn 10 000 pe (sjø).

2. ledd: Plan- og bygningsloven § 66 nr. 2, jf. § 92, om plikt til tilkobling til avløpsledning gjelder uavhengig av kapittel 14. Det skal ikke søkes om utslippstillatelse for utslipp som kobles til offentlig avløpsledning som følge av plan- og bygningsloven. Det fordi utslipp som kobles til avløpsledning omfattes av utslippstillatelsen til avløpsanlegget.

§ 66 nr. 2 i plan- og bygningsloven gir kommunen hjemmel til å kreve at bygninger skal knyttes til offentlig avløpsnett dersom den offentlige avløpsledningen går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal. Det følger av plan- og bygningsloven § 82 at kommunen ikke har rett til å kreve påkobling av eksisterende fritidsbebyggelse til offentlig avløpsnett.

Til § 14-2       Definisjon av rensegrad

1. ledd: Med renseeffekt menes reduksjon i forhold til verdiene på innløpet. Prøvetaking på innløp og utløp skal foregå over samme tidsperiode, uavhengig av eventuell retensjon i renseanlegget.

Bokstav a): Primærrensekravet er basert på tabellvurdering, jf. § 14-13. Primærrensekravet innebærer at konsentrasjonskravet eller renseeffektskravet for både BOF5 og SS må oppfylles. Den ansvarlige kan etterkomme konsentrasjonskravet for BOF5 og renseeffektskravet for SS, og motsatt. Det må tas døgnblandprøver for tilført og renset avløpsvann over samme 24- timers periode. Den ansvarlige skal ha oversikt over antall prøver som har overholdt konsentrasjons- eller renseeffektkravet for BOF5 og tilsvarende for SS.

Bokstav b): Sekundærrensekravet er basert på tabellvurdering, jf. § 14-13. Sekundærrensekravet innebærer at konsentrasjonskravet eller renseeffektskravet for både BOF5 og KOFcr må oppfylles. Den ansvarlige kan etterkomme konsentrasjonskravet for BOF5 og renseeffektskravet for KOFcr, og motsatt. Det må tas døgnblandprøver for tilført og renset avløpsvann over samme 24- timers periode. Den ansvarlige skal ha oversikt over antall prøver som har overholdt konsentrasjons- eller renseeffektkravet for BOF5 og tilsvarende for KOFcr.

Bokstav c): Fosforfjerningskravet er basert på årlig middelverdi jf. § 14-13.

Bokstav d): Nitrogenfjerningskravet er basert på årlig middelverdi jf. § 14-13. 

2. ledd: Påslipp som inneholder store mengder organisk stoff, kan få betydning for hvorvidt et offentlig avløpsanlegg omfattes av kapittel 14. Kravene i kapittel 14 kan etterkommes ved å stille krav til rensing ved kilden for slike påslipp i henhold til § 15 A-4 første ledd bokstav a).

Med dominerende bedrifter menes bedrifter som representerer en stor del av renseanleggets størrelse i pe. Dersom påslippet fra én virksomhet er forholdsvis stort, kan virksomhetens renseeffekt tas med i beregningen når rensekravet for hele avløpsanlegget skal verifiseres. Et påslipp som utgjør mer enn 25 % av den totale belastningen på renseanlegget regnes normalt som forholdsvis stort. Det er viktig å unngå urimelig høy måleusikkerhet når dominerende bedrifter tas med i beregningen av total renseeffekt. Det bør tas samme type prøver og analyser over samme periode for både virksomhet og offentlig renseanlegg. Relative vannmengder bør måles og kravet til antall prøver, jf. § 14-11, dobles. Samlet størrelse på avløpsanlegget beregnes i slike tilfeller som om det ikke var rensing hos bedriften.

Til § 14-3 Forurensningsmyndighet

Det er fylkesmannen som er forurensningsmyndighet for avløpsanlegg omfattet av kapittel 14.

Fylkesmannen skal føre tilsyn med at forskriften og vedtak truffet i medhold av denne følges, jf. forurensningsloven § 48. Fylkesmannen skal som tilsynsmyndighet ha fri adgang til virksomheten/anlegget, jf. forurensningsloven § 50. Virksomheten plikter å la representanter for fylkesmannen eller de disse bemyndiger, inspisere avløpsanlegget til enhver tid. For gjennomføring av kontrollen gjelder forvaltningsloven § 15. For utøvelse av tilsynet kan fylkesmannen gi den ansvarlige pålegg om opplysninger og undersøkelser, jf. forurensningsloven §§ 49 og 51.

Den som er tilsynsmyndighet etter forurensningsloven § 48, er også tilsynsmyndighet etter internkontrollforskriften av 6. desember 1996, jf. denne forskrift § 7.

Til § 14-4 Krav om tillatelse

1. ledd: Etablering av utslipp over 50 pe i tettbebyggelse omfattet av kapittel 14 utløser krav om tillatelse i medhold av forurensningsloven § 11. Et utslipp kan ikke etableres før tillatelse er gitt.

I henhold til forurensningsloven § 11 fjerde ledd første punktum, skal fylkesmannen om mulig søke å løse forurensningsspørsmål for større områder under ett og på grunnlag av oversiktsplaner og reguleringsplaner. Forurensningsmyndigheten skal også sørge for at helsemyndighetene involveres når søknad om utslipp mottas, jf. forskrift om miljørettet helsevern av 24.04.2003.

Utslipp som økes vesentlig er også søknadspliktig jf. § 14-4 første ledd. Hva som anses som vesentlig økte utslipp må avgjøres konkret i det enkelte tilfellet. Med vesentlig økning menes normalt 25 % økning eller mer. En vesentlig økning av utslippet kan bero både på økning i mengde, endring i type utslipp og flytting av utslippssted.

Utvidelse av eksisterende renseanlegg, f.eks. på grunn av at nye områder kobles til anlegget, vil kunne betegnes som en vesentlig økning. Det skal normalt også søkes når utslippet er endret slik at det er fare for nye/større brukerkonflikter.

2. ledd: Tillatelsen skal som et minimum ha krav som tilsvarer §§ 14-5 til 14-14. Fylkesmannens mulighet til å gi unntak fra standardkravene i §§ 14-5 til 14-14 fremgår av bestemmelsene. Fylkesmannen kan uansett fastsette strengere krav enn §§ 14-5 til 14-14 og andre krav. Eksempler på andre krav er krav relatert til strengere rensing, lukt, utslipp fra overløp, utslippssted, -anordning og -dyp.  

3. ledd: Tillatelsen faller bort, hvis arbeid ikke er igangsatt senest tre år etter at tillatelse er gitt. Ved nybygg må det være satt i verk vesentlige tiltak i marken for at arbeid kan sies å være igangsatt. Hvis grunnmuren eller tilsvarende fundament er oppført, må arbeidet sies å være i gang. Utgangspunktet for fristen er når underretning om tillatelsen er kommet frem til søkeren.

Til § 14-5 Avløpsnett

1. ledd: Kravene gjelder alle avløpsnett, herunder de som allerede er etablert. Hovedmålet er å sikre at avløpsnettet er funksjonelt til enhver tid, slik at kommende generasjoner ikke påføres store vedlikeholds- og oppgraderingskostnader. Kravet forutsetter godt fungerende avløpsnett med minst mulig utslipp fra overløp og lekkasjer. Bestemmelsen tar utgangspunkt i bruk av best tilgjengelig teknologi, ut fra kunnskap om bl.a. anerkjent teknologi, fremtidige endringer i tidspunkt, frekvens og mengde tilført avløpsvann, herunder også overvann. Bestemmelsen forutsetter også bruk av driftsrelatert kompetanse.

Bestemmelser i plan- og bygningsloven og tilhørende forskrifter skal legges til grunn når avløpsnett skal dimensjoneres og bygges.

2. ledd: Den ansvarlige skal benytte ledningsregistre og beregningsmodeller (beslutningsverktøy) for rehabilitering av avløpsnettet. Hensikten er å opprettholde god funksjonalitet gjennom kostnadseffektive fornyelsestiltak.

3. ledd: Bestemmelsen gjelder alle overløp og andre lekkasjer på avløpsnettet. Det kreves en oversikt over antall overløp på ledningsnett og pumpestasjoner, overløpenes plassering og resipientforhold. Oversikten skal inkludere alle overløp, også eventuelle nødoverløp. Med lekkasje menes tap som følge av utetthet på basseng, pumpestasjon eller ledning.

4. ledd: Den ansvarlige må ha dokumentasjon på hvordan driftstiden for overløpene er målt eller beregnet.

Til § 14-6 Utslipp til følsomt område

1. ledd: Fosforfjerningskravet gjelder alle avløpsanlegg over 50 pe i tettbebyggelser som har samlet utslipp større enn 10 000 pe (sjø) eller 2000 pe (elvemunning og ferskvann), jf. § 14-1.

2. ledd: Sekundærrensekravet gjelder nye renseanlegg og eksisterende renseanlegg som endres vesentlig, dersom avløpsanlegget er over 50 pe og tilhører tettbebyggelse med samlet utslipp større enn 10 000 pe (sjø) eller 2000 pe (elvemunning og ferskvann), jf. § 14-1.

3. ledd: Sekundærrensekravet og nitrogenfjerningskravet gjelder alle eksisterende renseanlegg i tettbebyggelse nevnt i vedlegg 1 til kapittel 11. Eventuelle nye krav til nitrogenfjerning, vil bero på områdeinndeling, jf. § 11-6, resipientundersøkelser, jf. § 14-9 og tiltaksvurderinger.

4. ledd: Fylkesmannen kan fastsette lempeligere rensekrav for en kort periode i forkant av større ombygginger på avløpsanlegget. Dette gjelder først og fremst situasjoner der midlertidige renseløsninger for å etterkomme utslippskravene medfører urimelige kostnader og der de forurensningsmessige og brukermessige konsekvensene er ubetydelige.

Til § 14-7 Utslipp til normalt område

1. ledd: Fosforfjerningskravet gjelder alle avløpsanlegg over 50 pe i tettbebyggelser som har samlet utslipp større enn 2000 pe til ferskvann jf. § 14-1.

2. ledd: Sekundærrensekravet gjelder nye renseanlegg og eksisterende renseanlegg som endres vesentlig, dersom avløpsanlegget er over 50 pe og tilhører tettbebyggelse med samlet utslipp større enn 2000 pe til ferskvann jf. § 14-1.

3. ledd: Fylkesmannen kan fastsette lempeligere rensekrav for en kort periode i forkant av større ombygginger på avløpsanlegget. Dette gjelder først og fremst situasjoner der midlertidige renseløsninger for å etterkomme utslippskravene medfører urimelige kostnader og der de forurensningsmessige og brukermessige konsekvensene er ubetydelige.

Til § 14-8 Utslipp til mindre følsomt område

1. og 2. ledd: Rensekravene gjelder alle avløpsanlegg over 50 pe i tettbebyggelser som har samlet utslipp større enn 10 000 pe (sjø) og 2000 pe (elvemunning), jf. vedlegg 1 til kapittel 11 og § 14-1.

3. ledd: Fylkesmannen kan gi unntak fra sekundærrensekravet og fosforfjerningskravet for tettbebyggelse med samlet utslipp mellom 2000 og 10 000 pe til elvemunning, så fremt alle vilkår, jf. bokstav a) til c), etterkommes.

I de tilfeller fylkesmannen gjør unntak fra sekundærrensekravet, skal kopi av resipientundersøkelsesrapporten, en oppsummeringsrapport på engelsk og Fylkesmannens vedtak oversatt til engelsk sendes EFTAs overvåkingsorgan (ESA) via Klima- og forurensningsdirektoratet og Miljøverndepartementet. Unntak kan bare gis dersom alle betingelser er oppfylt. Direktoratet er klageinstans, jf. § 41-5. ESA kan etterkontrollere om vilkårene for unntak er oppfylt.

Bokstav c): Dersom undersøkelsene viser at utslippet påvirker normale eller følsomme områder kan det ikke gis unntak, fordi EUs avløpsdirektiv ikke åpner for unntak fra sekundærrensekravet i disse områdene.

4. ledd: Kriteriene for å få unntak fra sekundærrensekravet må overholdes til enhver tid. Dersom utslippet likevel viser seg å ha skadevirkninger på miljøet, anses ikke kriteriene for unntak som etterkommet. Det vil si at sekundærrensekravet gjelder. Fylkesmannen kan sette en frist på inntil syv år for å etterkomme sekundærrensekravet.  

5. ledd: Dersom tettbebyggelsen er større enn 150 000 pe, kreves det godkjenning av ESA før unntak fra sekundærrensekravet kan gis. Verken MD eller direktoratet har myndighet til å innvigle unntak.

En eventuell unntakssøknad må kunne vise til grundige resipientundersøkelser. Resipientundersøkelsesrapport og unntakssøknad på engelsk skal oversendes til Klima- og forurensningsdirektoratet før videresending til ESA.

6. ledd: Fylkesmannen kan fastsette lempeligere rensekrav for en kort periode i forkant av større ombygginger på avløpsanlegget. Dette gjelder først og fremst situasjoner der midlertidige renseløsninger for å etterkomme utslippskravene medfører urimelige kostnader og der de forurensningsmessige og brukermessige konsekvensene er ubetydelige. Ombyggingen bør kunne betegnes som et uvanlig forhold.

Til § 14-9 Overvåking

Bestemmelsene i overvåkingsparagrafen regulerer bare overvåkingsbehovet som følger av EUs avløpsdirektiv. Fylkesmannen kan med hjemmel i forurensningsloven § 51 fastsette ytterligere krav om overvåking. 

Kostnader ved overvåking i henhold til § 14-13 kan dekkes inn gjennom kommunale avløpsgebyrer, jf. kapittel 16.

1. ledd: Det er kun avløpsanlegg som har fått unntak fra sekundærrensing som skal bidra til overvåking i mindre følsomme områder. I mindre følsomme områder trenger overvåkingen normalt bare å omfatte lokale resipienter, jf. kriteriene for identifisering av et følsomt område i vedlegg 1 til kapittel 11.

Følsomme områder skal overvåkes slik at behovet for nitrogenfjerning kan vurderes. Avløpsanlegg med nitrogenfjerning er unntatt fra overvåkingskravet. Det samme gjelder tettbebyggelse større enn 10 000 pe som ligger i nedbørfeltene til følsomme områder.

2. ledd: Med akkreditering menes en offisiell anerkjennelse av en organisasjons kompetanse og evne til å utføre angitte oppgaver i samsvar med gitte krav. I Norge er det Norsk Akkreditering som gir akkreditering.

3. ledd: Bestemmelsen er utformet på bakgrunn av rapporteringskrav i avløpsdirektivet om revidering av områdeinndelingen hvert fjerde år.

Til § 14-10 Utforming og drift av renseanlegg

1. ledd: Sannsynlige fremtidige endringer i klimatiske forhold i anleggets levetid må tas med, når lokalisering og utforming av renseanlegget vurderes.

Med fagkyndig menes en person som kan vise til relevant utdannelse, anerkjente kurs eller sertifisering.

Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) av 6. desember 1996 med senere endringer krever at virksomheten skal sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet og iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av fastsatte krav.

3. ledd: Dumpeforbudet gjelder generelt og omfatter blant annet dumping fra fartøyer, lektere og lignende og utslipp fra utslippsledninger. Dumpeforbudet omfatter restprodukter som genereres i renseanlegg for sanitært eller kommunalt avløpsvann. I likhet med forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav av 4.7.2003 omfatter bestemmelsen ikke slam fra renseanlegg for industrielt prosessavløpsvann.

Med vannforekomst menes innsjø, elv, elvemunning, fjord og havområde.

Ved mottak av for eksempel septikslam på mekaniske renseinnretninger, vil mesteparten av slammet bli ført ut i vannforekomsten. En slik praksis anses for å være omfattet av forbudet mot utslipp fra rørledning eller annen innretning. Utslipp av for eksempel septikslam via et renseanlegg som oppfyller primær, sekundær- eller tertiærrensekravene i denne forskriften, anses ikke å være i strid med dumpeforbudet, så fremt slammet ikke hentes fra et avløpsanlegg med høyere rensegrad og så fremt septikslammet renses innenfor rammene av angitte rensekrav.

4. ledd: Med ombruk menes gjenbruk av avløpsvann.

Til § 14-11 Prøvetaking

1. ledd: Vedlegg 2.1 (analyseparametere) til kapittel 11 inneholder informasjon om hvilke utslipp som omfattes av analysekrav for tungmetaller og organiske miljøgifter.  Vedlegget kan oppdateres av SFT, jf. § 11-7.

Med prøvetaking menes uttak av en representativ prøve og all behandling av prøven til den er klar for analyse. Dette inkluderer transport og oppbevaring av prøven inntil prøven er overlevert til laboratoriet.

Med akkreditering menes en offisiell anerkjennelse av en organisasjons kompetanse og evne til å utføre angitte oppgaver i samsvar med gitte krav. I Norge er det Norsk Akkreditering som gir akkreditering.

2. ledd: Fylkesmannen kan kreve at det skal tas prøver i tillegg til de forhåndsplanlagte prøvene, jf. § 51 i forurensningsloven. Ved verifisering av renseeffekt må det tas prøver av innløp- og utløpsvann over samme tidsperiode.

Med en representativ prøve av tilført avløpsvann menes:

  1. avløpsvann fra innløpet til et renseanlegg, tatt fra et punkt oppstrøms eventuelle tilbakeføringer av returstrømmer som for eksempel rejektvann, og
  2. avløpsvann tatt fra et punkt der hele vannstrømmen kan fanges opp og som har god omblanding. Eksempler er pumpesump/utløp fra pumpesumper, rør under trykk, vannsprang eller kanaler med god vannrotasjon fra for eksempel lufttilsetting.

Med en representativ prøve av renset avløpsvann menes:

  1. avløpsvann som ikke er kunstig fortynnet med hensikt, og
  2. avløpsvann tatt fra et prøvested der hele vannstrømmen kan fanges opp og som har god omblanding.

Med jevne mellomrom menes at tidspunktet for prøvetaking fordeles jevnt over de forskjellige årstidene og spres på forskjellige ukedager.

Vannføringsmålingen skal gi et mål på mengden av tilført avløpsvann og man må passe på at eventuelle returstrømmer ikke inngår.  Det er vanligst å måle vannføringen ved innløp foran returstrømmer og/eller ved utløp. 

3. ledd: Med ukeblandprøve menes blandprøver tatt over minst fem døgn innenfor en periode på maks syv påfølgende døgn. 

4. ledd: Overløpet skal inkluderes i renseeffektskravet for alle typer rensing. Anleggseier må sørge for omregning før dataene rapporteres jf. § 11-5.

Med overløp i og ved renseanlegget menes overløp som avleder urenset avløpsvann før renseinnretning med utslippsanordning. Øvrige regnvannsoverløp på avløpsnettet skal i utgangspunktet ikke inkluderes i avløpsanleggets rensegrad.

Fylkesmannen kan i medhold av §§ 14-4 eller 14-16 gi nærmere bestemmelser om tiltak ved regnvannsoverløp, herunder om utslipp fra regnvannsoverløp på avløpsnettet skal inngå i renseanleggets rensegrad.

Til § 14-12 Analyse

1. ledd: Den ansvarlige skal sørge for analyser av parametere knyttet til rensekrav jf. 14-6 til 14-8 og parametere knyttet til analysekrav jf. vedlegg 2, punkt 2.1 (analyseparametere) til kapittel 11.

Fylkesmannen kan ikke gi unntak fra parametere knyttet til rensekrav jf. 14-6 til 14-8 og vedlegg 2, punkt 2.1 (analyseparametere) bokstav a) til c).

Fylkesmannen kan lempe på enkelte analysekrav jf. tabell 2.1.1 og 2.1.2 i vedlegg 2 til kapittel 11, dersom den ansvarlige kan påvise at mengden av den aktuelle miljøgiften (tungmetall eller organisk miljøgift) er uvesentlig for blant annet kartlegging og tiltaksplaner. Med uvesentlig menes verdier under deteksjonsgrensen oppgitt i vedlegg 2, punkt 2.1 til kapittel 11.

2. ledd: Vedlegg 2, punkt 2.2 (analysemetoder) til kapittel 11 inneholder krav til valg av analysemetode for BOF5, KOFcr, SS, tot-P og tot-N. Alternative analysemetoder kan benyttes, dersom den ansvarlige kan påvise en høy statistisk korrelasjon med de oppgitte analysemetodene i vedlegg 2, punkt 2.2 til kapittel 11.

3. ledd: Fylkesmannen kan bestemme at den ansvarlige kan benytte alternative parametere for for BOF5, KOFcr, og SS. For eksempel TOC-analyser som erstatning for BOF5-analyser. Den ansvarlige må i forkant kunne påvise en høy statistisk korrelasjon mellom parameteren det er stilt krav om og parameteren utslippskontrollen ønskes basert på. Rapporteringen til statlige myndigheter må uansett være basert på BOF5, KOFcr og SS.

En høy statistisk korrelasjon innebærer at korrelasjonen er basert på et tilstrekkelig antall prøver tatt gjennom en periode på ett år. Korrelasjonsfaktoren bør være minst 0,9, basert på ti eller flere prøver fra hvert kvartal over ett år. Vesentlige endringer medfører at korrelasjonen må justeres. Korrelasjonen bør derfor beregnes på nytt når det skjer vesentlige endringer i avløpsvannets karakteristikk, og helst ikke sjeldnere enn hvert fjerde år.

Det skal likevel måles på både BOF5 og KOFcr for prøvetaking i henhold til 1. ledd. Det vil si at KOFcr–analyser ikke kan erstatte BOF5-analyser eller omvendt når analyseresultater rapporteres i henhold til § 11-5.

Til § 14-13 Vurdering av analyseresultater

Avvik vil være avhengig av type rensekrav (restkonsentrasjon eller renseeffekt), krav til prøvetaking, jf. § 14-11 og krav til vurdering av analyseresultater, jf. § 14-13. Avvik fra rensekrav basert på årlig middelverdi, kan tidligst fastslås når samtlige årlige forhåndsplanlagte prøver eller et tilstrekkelig antall uanmeldte prøver er tatt. Avvik fra rensekrav basert på tabellvurdering, kan tidligst fastslås når antall prøver som ikke behøver å oppfylle rensekravene er overskredet. Unntatt fra dette er overskridelser som umiddelbart regnes som avvik:

– BOF5 - verdier som viser en renseeffekt lavere enn 70 % og restkonsentrasjon over 50 mg O2/l, og

– KOFCR-verdier som viser en renseeffekt lavere enn 75 % og restkonsentrasjon over 250 O2/l .

1. ledd: Dersom renseeffekten er lavere enn tillatt verdi og restkonsentrasjonen er 100 % høyere enn tillatt verdi jf. §§ 14-6 til 14-8, er ikke sekundærrensekravet etterkommet. Avviket  skal rapporters til til fylkesmannen jf. § 14-14.

3. ledd: Analyseresultatene skal i henhold til § 14-17 tredje ledd korrigeres for urenset eller delvis renset avløpsvann i overløp i eller ved renseanlegget i en prøvetakingsperiode. Slik korrigering forutsetter måleutstyr for overløpsbidraget, jf. kravet i § 14-11 fjerde ledd.

4. ledd: Prøver tas uansett hvor uvanlige omstendighetene på renseanlegget er i prøveperioden. Prøvene kan avskrives dersom analyseverdiene er ekstreme på grunn av uvanlige forhold som anleggseier ikke med rimelig innsats kunne ha forutsett eller forebygget.

Eksempler på uvanlige forhold er:

  1. Analysefeil som gir ekstreme analyseresultater
  2. Værforhold som har forårsaket uforutsette brudd på strømtilførselen til renseanlegget og som ikke kan utbedres ved bruk av eksisterende strømgeneratorer på anlegget
  3. Streiker som har påvirket renseresultatet
  4. Oversvømmelse på anlegget
  5. Akutt forgiftning av biomassen i biologisk rensetrinn
  6. Akutte og uforutsette utslipp fra virksomheter
  7. Kraftig nedbør som gir avløpsmengder som overstiger forventet maksimum over lengre tid, og som overstiger renseanleggets kapasitet så fremt dette er dimensjonert etter reelle forhold.

Anleggseier kan søke forurensningsmyndigheten om lempeligere krav i en kort periode, jf. § 14-6 til 14-8 i forkant av perioder med spesielt omfattende ombyggingsarbeider på renseanlegget.

Til § 14-14 Varsling av avvik fra rensekrav

Alle analyseresultater som overstiger rensekrav med 100 % skal varsles til fylkesmannen. Kravet om varsling gjelder også for 100 % overskridelser som inngår i antall prøver som ikke behøver å oppfylle rensekravene, jf. § 14-13 første ledd. For øvrig gjelder rapporteringskrav, jf. § 11-5, og forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) av 6. desember 1996 med senere endringer. Internkontrollforskriften krever blant annet at virksomheten iverksetter rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av fastsatte krav.

Et varsel om overskridelse eller avvik bør inneholde informasjon om årsak og tiltaksplan. Formålet med orienteringen om tiltaksplanen er at fylkesmannen skal kunne se hvordan den ansvarlige planlegger å korrigere avviket.

100 % avvik eller mer fra et renseeffektskrav på 90 % tilsvarer 80 % rensegrad eller lavere.

100 % avvik eller mer fra et restkonsentrasjonskrav på 25 mg/l tilsvarer verdier på 50 mg/l eller mer.

Til § 14-15 Rapportering

Opplysningene som rapporteres skal tilsvare opplysningene som kreves i relevant KOSTRA-skjema. Kommunen har plikt til å rapportere BOF5, KOFCR og SS etc., selv om det i utgangspunktet ble målt på en alternativ parameter.

Til § 14-16 Endring og omgjøring av tillatelse

Fylkesmannen kan endre og omgjøre tillatelser innenfor rammen av § 14-3 og forurensningsloven § 18.

Fylkesmannen kan fastsette vilkår tilpasset spesielle lokale resipientforhold eller brukerinteresser etter denne bestemmelsen. Eksempler er vilkår for å begrense luktutslipp og krav om fjerning av andre typer forurensninger enn de som fremgår av kapittel 14. Det kan herunder fastsettes krav om økt prøvetakingsfrekvens eller flere analyseparametere.

Til § 14-17 Forholdet til eksisterende tillatelser

1. ledd: Utslippstillatelser gitt før 1.1.2007 endres slik at:

Bokstav a): Tillatelsens krav til avløpsnett, overvåking, utforming og drift av renseanlegg, prøvetaking, analyse, vurdering av analyseresultater og varsling av avvik fra rensekrav erstattes med kravene i §§ 14-5, 14-9 til 14-14.

Bokstav b): Tillatelsens krav til rensing erstattes med kravene i §§ 14-6 til 14-8 fra 31.12.2008, dersom tillatelsens vilkår om rensing er mer lempelig enn rensekrav i §§ 14-6 til 14-8. Det vil si at det strengeste rensekravet vil gjelde uavhengig av om rensekravet fremgår av tillatelsen eller kapittel 14. Det er fylkesmannen som avgjør om krav i tillatelsen er strengere eller lempeligere enn kravene i §§ 14-6 til 14-8 i tvilstilfelle.

Dersom tillatelsens krav er uttrykt som noe annet enn prosent renseeffekt eller restkonsentrasjon, blir tillatelsens krav stående som et tillegg til krav i §§ 14-6 til 14-8 inntil fylkesmannen bestemmer noe annet i medhold av § 14-16. Fylkesmannen kan for eksempel bestemme at eksisterende krav til organisk stoff skal uttrykkes som krav til BOF5 i stedet for TOC.

Utslippstillatelsens vilkår om for eksempel lukt, utslippssted- anordning og dyp gjelder inntil fylkesmannen bestemmer noe annet i medhold av § 14-16.