Veiledning for virksomheter og forhandlere

Definisjoner

Tømmer: Trær, tredeler, stokker, stammer, stubber, greiner og topper.

Ulovlig hogst: Hogst som strider mot lover og bestemmelser i det landet der hogsten skjer. Et eksempel på ulovlig hogst er en hogst som ikke gjennomføres etter de lover og forskrifter som gjelder ved hogst i utførselsstaten.

Bringe i omsetning: Varen skal være levert til en handelsvirksomhet, enten for videre distribusjon eller for bruk internt i virksomheten. Varen skal være tollklarert (dersom dette er relevant) og den skal finnes fysisk i EØS-området.

Virksomhet: Den som bringer tømmer, trevarer eller treprodukter i omsetning på EØS- markedet. Virksomheten skal ha en ordning for tilbørlig aktsomhet.

Forhandler: Den som kjøper og selger tømmer, trevarer eller produkter som inneholder tre og som allerede er bragt i omsetning på EØS-markedet. Forhandlere skal ta vare på opplysninger om hvem de har kjøpt tømmeret, trevaren eller produktet fra og hvem de har solgt det til.

Ordning for tilbørlig aktsomhet (due diligence): En ordning der virksomheten skal samle inn visse opplysninger om sine produkter. Ordningen skal inneholde dokumenter som kan vise at tømmeret er lovlig hogd, samt en beskrivelse av hvordan risikovurdering gjennomføres og en plan for behandling av risiko.

Hvem berøres av tømmerforordningen?

Alle som handler med tømmer og treprodukter omfattet av forordningens vedlegg 1 vil bli berørt.

Dersom du importerer tømmer eller treprodukter som er kjøpt utenfor EØS til det indre marked, regnes du som virksomhetsutøver og skal oppfylle kravene i tømmerforordningen. Om du kjøper eller selger produkter som allerede er plassert på det indre marked regnes du som forhandler etter forordningen. Mer om virksomheter og forhandlere under egen lenke. Den lenke bør inn her!

Eksempler på tømmer, trevarer og treprodukter som omfattes av forordningen er rundvirke, brensel, sagde trevarer, plywood, sponskiver, tremøbler (med unntak av stoler) samt papirmasse og papir (med unntak av trykt papir slik som blader, magasiner ol.). Hele listen finner du under neste lenke.

Hvilke tømmer og treprodukter dekkes av tømmerforordningen?

Tømmerforordningens vedlegg lister hvilke tollkoder som omfattes av forordningen og hvilke tømmer og treprodukter som hører inne under de forskjellige tollkodene. Dette inkluderer ved, energiflis, sagtømmer, massevirke, byggematerialer, parkett, møbler laget av tre, ferdighus, benkeplater, bilderammer, paller, kasser og tønner.

Tollkode

Tømmer og treprodukter

4401

Ved til brensel i form av stokker, kubber, vedtrær, kvister, kvistbunter eller liknende; tre i form av fliser eller spon; sagflis og treavfall, også agglomerert til briketter, pelleter eller liknende former

4403

Tømmer, også befridd for bark eller splintved eller grovt tilhogd eller tilskåret

4406

Jernbane- og sporvegssviller av tre

4407

Trelast saget eller kuttet i lengderetningen, knivskåret eller skrelt, også høvlet, pusset eller endeskjøtt, av tykkelse over 6 mm

4408

Plater for finéring (herunder slike fremstilt ved å skjære laminert tre), for kryssfinér eller liknende laminert tre eller trelast, saget i lengderetningen, knivskåret eller skrelt, også høvlet, pusset, sammenspleiset eller endeskjøtt, av tykkelse høyst 6 mm

4409

Trelast (herunder usammensatt parkettstav), fortløpende profilert (pløyd, falset, avrundet eller forsynt med fas, staf eller liknende) langs kanter, ender eller flater, også høvlet, pusset eller endeskjøtt

4410

Sponplater, «oriented strand board» (OSB) og liknende plater (f.eks. «waferboard») av tre eller andre treaktige materialer, også agglomererte med harpikser eller andre organiske bindemidler

4411

Fiberplater av tre eller andre treaktige materialer, også agglomererte med harpikser eller andre organiske bindemidler

4412

Kryssfinér, finerte plater og liknende laminert tre

44130000

Fortettet tre i form av blokker, plater, lister eller profiler

441400

Trerammer til malerier, fotografier, speil eller liknende gjenstander

4415

Pakkasser, esker, sprinkelkasser, dunker og liknende emballasje av tre; kabeltromler av tre; lastepaller, kassepaller og andre paller av tre; pallekarmer

44160000

Fat, tønner, kar, baljer og annet bøkkerarbeid samt deler dertil av tre, herunder tønnestaver

4418

Bygningssnekker- og tømmermannsarbeider, herunder lamellplater med innvendig hulrom (celleplater), sammensatte gulvpaneler og takspon («shingles» og «shakes»), av tre

 

Masse og papir i henhold til kapittel 47 og 48 i Den kombinerte nomenklatur, med unntak av produkter av bambus og produkter av gjenvunnet materiale (flis og avfall)

940330, 940340, 94035000, 940360 og 94039030

Møbler av tre

94060020

Prefabrikkerte bygninger

Forordningen omfatter ikke emballasjemateriale som utelukkende brukes som støtte, beskyttelse eller bærer for et annet produkt som bringes i omsetning ei heller privatimport som ikke er ment å plasseres på markedet.

Unntak fra forordningen

Tømmer og treprodukter omfattet av konvensjonen om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna (CITES) anses som lovlige og unntas fra forordningen. Slike produkter skal innføres etter det norske CITES-regelverket. Lenke til CITES-sidene

FLEGT-dokumentasjon, det vil si tillatelser utstedt av tredjelands ansvarlige myndigheter etter avtale mellom EU og tredjeland, omfattes ikke av EØS-avtalen og vil såledesikke kunne unntas, slik tilfellet er i EU. Slik dokumentasjon vil likevel være relevant for vurderinger etter tømmerforordningen.

Hvordan oppfyller virksomheter kravene i tømmerforordningen?

Virksomheter som plasserer tømmerprodukter på EØS-markedet for første gang, må vise tilbørlig aktsomhet (due diligence). Hva som ligger i dette fremgår avi tømmerforordningens artikkel 6 (se eget punkt). Ansvarlige myndigheter skal ha tilgang til informasjon om gjennomføring av aktsomhetskrav og risikovurdering.

Tror virksomheten det er en risiko for at tømmeret er ulovlig hogd, må denne vurdere risikoen og eventuelt iverksette tiltak for å minimere risikoen. Eventuell sertifisering vil veie tungt i risikovurderingen, men er ikke avgjørende for om kravene er oppfylt. Forhandlere i de påfølgende ledd må kunne identifisere hvem de har kjøpt produktene fra og hvem de har solgt videre til.

Ordning for tilbørlig aktsomhet

Ordning for tilbørlig aktsomhet innebærer innhenting og vurdering av kommersielle, miljømessige og juridiske data. Ordningen gjelder kun virksomheter som importerer tømmer og treprodukter til EØS-markedet for første gang. Det stilles ikke krav til forhandlere om å ha en ordning for tilbørlig aktsomhet.

For hver leveranse må du som virksomhet ha informasjon om følgende og informasjonen skal tas vare på i fem år:

Produkt

Produktets handelsnavn

2. Type produkt, for eksempel ved til brensel, sagtømmer, sponplater, finèrplater, paller, hagemøbler, trerammer, A4-papir, papirmasse.

3. Treslag som produktet består av, for eksempel gran, furu, bjørk, osp, sitka, lerk, eukalyptus, teak.

Det er tilstrekkelig å ha en liste over alle treslag som brukes i produktet. Du må altså ikke vise i eksakt hvilke deler av produktet ulike treslag brukes.

Om det vanlige navnet på treslaget er tvetydig skal også det vitenskapelige (latinske) navnet oppgis. Det kan for eksempel være hvis det finnes beslektede navn på arten på norsk eller på engelsk eller om treslaget er definert som en art som omfattes av CITES-reglene.

4. Om du vil kan du angi varekode, det vil si den tollkoden som anvendes for produktet når det klareres i tollen, for eksempel 44 01 10 ved til brensel eller 94 03 30 kontormøbler.

Avvirkningsland

Landet eller landene der tømmeret, som produktet er laget av, er hogd.

Kvantitet

Den totale kvantiteten skal oppgis, selv om produktet også består av annet materiale enn trevarer. Kvantiteten kan oppgis i volum, vekt eller i antall enheter, for eksempel kubikkmeter, tonn eller antall produkter.

Leverandør

Navn og adresse på leverandør, dvs. den du har kjøpt produktene av eller skogeier ved leveranse fra egen skog.

Forhandler

Navn og adresse på den forhandleren tømmeret eller produktene leveres til, dvs. den du har solgte produktene til.

I tillegg må du ha prosedyrer som viser at håndteringen av produktene har skjedd i samsvar med lovgivningen som gjelder i avvirkningslandet. Følgende fem punkter gir eksempler på lovgiving og andre rettslige forpliktelser som skal oppfylles og hvilke type av handlinger som kan kreves.

1. Eier- og brukerrettigheter

For å oppfylle dette kan det i enkelte land være krav om et dokument som viser eierskapet eller retten til å hogge på et bestemt område gjennom avtale med skogeieren eller en form for tillatelse til å hogge inne et område. Norske skogeiere som leverer tømmer fra egen skog har dette dokumentet ved skjøte på eiendommen.

2. Avgifter og betaling for retten til hogst og for tømmeret

Dokumentet som viser at dette oppfylles kan for eksempel være kontrakt, formularer som viser økonomiske transaksjoner (kontoutdrag), momsdokumenter, offentlige skjema og kvitteringer på betalinger. For norske skogeiere som leverer tømmer fra egen skog er dette punktet ikke relevant.

3. Skogbrukslovgivningen i avvirkningslandet

Her kan det handle om myndighetstillatelse til hogst, dokumentasjon fra gjennomført myndighetskontroll, miljøsertifikat, godkjente avvirkningsplaner, ISO-sertifikat, tømmersporingssystem m.m. For norske skogeiere gjelder dette dokumentasjon på overholdelse av lover, forskrifter og sertifiseringsordninger i Norge.

4. Tredjeparters rettigheter

For å oppfylle dette kan det være behov for eksempel miljøkonsekvensbeskrivelse, miljøskjøtselplaner, miljørevisjonsrapport, tiltak rundt sosialt ansvar eller rapporter som beskriver besittelses- og rettighetskrav og konflikter som berører området.

5. Handel og toll

Dokumenter som viser at dette oppfylles kan for eksempel være kontrakt, banktransaksjon, handelsdokument, import- eller eksportlisenser samt kvittering eller offentlig skjema på utførselsskatt, innførselsskatt eller toll.

 

I en ordning for tilbørlig aktsomhet skal det også finnes prosedyrer som beskriver hvordan informasjonen om tømmeret framskaffes, hvordan risikovurderingen gjennomføres og hvilke risikoreduserende tiltak som vil bli satt i verk hvis det er nødvendig.

Dersom din virksomheten er sertifisert kan det innebære at du oppfyller store deler av kravene forordningen stiller. Men husk at sertifisering eller andre system kontrollert av tredjepart ikke automatisk innebærer at du har et ordning for tilbøring aktsomhet.  Det er du som virksomhetsutøver som har ansvaret for at systemet du bruker oppfyller kravene i forordningen. Dersom du er usikker, kontakt ditt sertifiseringsorgan.

Det er vedtatt en gjennomføringsforordning som gir nærmere regler for ordningen for tilbørlig aktsomhet samt hyppigheten og arten av disse. Forordningen finner du her.

Bruk av overvåkningsorganisasjoner

En virksomhet kan, mot betaling, benytte seg av en ordning for tilbørlig aktsomhet utviklet av en overvåkningsorganisasjon. En liste over overvåkningsorganisasjoner godkjent av Europakommisjonen finner du her. I forbindelse med gjennomføringen av forordningen i EØS-avtalen gis EFTAs overvåkningorgan (ESA) myndighet til å anerkjenne og gi overvåkningsorganisasjoner anerkjent av Kommisjonen tillatelse til å overvåke handel med slikt tømmer og treprodukter.

Miljødirektoratet vil føre tilsyn med overvåkningsorganisasjoner godkjent av ESA.

Krav til forhandlere

En forhandler er en fysisk eller juridisk person som i forbindelse med kommersiell virksomhet kjøper eller selger på det indre marked tømmer eller treprodukter som allerede omsettes på EU/EØS-markedet.

Forhandlere videre i distribusjonskjeden på EU/EØS-markedet må kunne identifisere hvem som har levert produktet og hvor de har videresolgt dem.

Forhandlerne skal oppbevare opplysningene i minst fem år og fremlegge dissepå anmodning for vedkommende myndigheter.

Risikovurdering og risikoreduksjon

Det første steget i ordningen for tilbørlig aktsomhet er å samle informasjon. Deretter foretas en risikovurdering av den innsamlede informasjonen. I risikovurderingen skal du bedømme om opplysningene er riktige. Du skal dokumentere risikovurderingen og ta vare på den i fem år, slik at du ved eventuell kontroll kan vise hvordan risikovurderingener gjennomført.

Risikovurdering

Hva er det man skal vurdere risiko for?

Du skal vurdere risikoen for at informasjonen ikke er troverdig og om den gir noen indikasjoner på at det handler om ulovlig hogd tømmer.

Informasjonen som du har samlet inn om dine produkter fra ulike leverandører skal utgjøre grunnlag og støtte for å vurdere risikonivå. Finnes det for eksempel indikasjoner på at det fra dette området har vært solgt tømmer hogd på ulovlig vis? Slik informasjon betyr at det finnes en betydelig risiko og den må tas med i vurderingen.

Om du ved vurderingen av foreliggende informasjon får mistanke om at det er en risiko for at tømmeret er ulovlig hogd, må du være ekstra grundig når du vurderer risikoelementene.

Kommer treproduktet fra flere ulike leverandører, er det nødvendig å vurdere risikoen for hver leverandør og hvert treslag.

Dette bør du tenke på når du gjør risikovurdering

• Er håndteringen av produktene i overenstemmelse med lovgivningen i hogstlandet.

• Finnes sertifisering eller andre system kontrollert av tredjepart?

• Er det vanlig at treslagene som dine produkter består av, hogges ulovlig.

• Er ulovlig hogst vanlig i hogstlandet.

• Har FN eller EU  innført sanksjoner mot import eller eksport av tømmer eller trevarer i hogstlandet

• Er leveransekjeden  kompleks.

Overensstemmelse med lovgivningen i hogstlandet

Du skal, ved hjelp av innsamlet informasjonen, avklare at tømmeret ikke kommer fra ulovlig hogst. Vurderingen skal tas fra sak til sak. Ved import er det ofte vanskelig å peke ut eksakt hvilke dokumenter som kreves, ettersom det vil kunne være forskjellig mellom og innen ulike områder eller hogstland. Ved behov kan du få hjelp av bransjeorganisasjoner, sertifiseringsorgan, miljøorganisasjoner og andre aktører som kan ha informasjon om hvilke dokumenter som kreves i ulike områder eller hogstland.

Styresettet i hogstlandet kan påvirke troverdigheten til visse dokument som viser overensstemmelse med lovgivningen. Graden av korrupsjon og hvor risikofylt det er å gjøre forretning i hogstlandet må tas med i betraktningen. Ved vurderingen av korrupsjon vil Transparency Internationals CPI (Corruption Perseptions Index) kunne være til hjelp.  

Å være sertifisert innebærer ikke automatisk at man når opp til kravene i tømmerforordningen. Sertifisering kan allikevel innebære at man på mange områder har en ordning for tilbørlig aktsomhet. Det er opp til deg som virksomhet å bedømme om de sertifiseringssystem du har oppfyller kravene i tømmerforordningen. De organisasjoner som sertifiserer bør kunne gi svar på om deres system oppfyller forordningens krav.

Ulovlig hogst

Det vil kunne være at det i området eller hogstlandet er vanlig med ulovlig hogst av de treslagene som dine produkter består av. Til hjelp kan du benytte deg av IUCN rødliste over truede arter og konvensjonen om internasjonal handel med utrydningstruede arter av ville dyr og vekster (CITES).

Det gjøres oppmerksom på at i væpnede konfliktområde vil risikoen for ulovlig hogst kunne øke.

Har leverandøren tidligere vært innblandet i tilfeller med ulovlig hogd tømmer så er det risiko for at det kan forekomme igjen.

Sanksjoner

Undersøk om det finnes sanksjoner som FNs sikkerhetsråd eller EUs ministerråd har innført mot import og eksport av tømmer i hogstlandet.

Komplekse leveransekjeder

Å spore en trevare tilbake til hogstlandet er vanskeligere jo flere ledd det er i en leveringskjede. Det er ikke nødvendigvis lengden på leveransekjeden som øker risikoen, men snarere mulighetene for å spore tømmeret tilbake til hogstplassen.

Dersom du mislykkes med å finne korrekt informasjon for ett ledd i leveringskjeden, øker sannsynligheten for at ulovlig hogd tømmer finnes i kjeden. Kompleksiteten i leveringskjeden øker med antall produksjonssteder og antall mellomledd. Kompleksiteten kan også øke når flere treslag eller leverandører brukes.

For å bedømme kompleksiteten i leveransekjeden kan du vurdere følgende spørsmål:

  • Finnes det flere produksjonssteder og trinn i leveransekjeden?
  • Har virket eller treproduktet vært innom mer enn ett land?
  • Består tømmeret eller treproduktet av mer enn ett treslag?
  • Kommer tømmeret eller treproduktet fra flere ulike leverandører?

Minimal risiko

Om du i din vurdering kommer fram til at det ikke finnes risiko for at dine produkter er hogd på ulovlig vis, er det ikke nødvendig å gjennomføre tiltak for å redusere risiko. Risikonivået må bedømmes i hvert enkelt tilfelle, da faktorene som må vurderes vil være ulike.

Minimer risikoOm du i din bedømming kommer fram til at det er risiko for at tømmeret i dine produkter er ulovlig hogd, må du gjennomføre tiltak for å redusere risikoen.

Dette kan du for eksempel gjøre ved å innhente ytterligere informasjon fra dine leverandører eller stille krav om at en tredje part kontrollerer hogsten.

Dersom du ikke lykkes med å få fram informasjon som viser at det er minimal risiko for at ulovlig hogd tømmer brukes i produktene dine, må du gjennomføre tiltak som fjerner risikoen (for eksempel bytte leverandør).

Håndhevelse og sanksjoner brudd på tømmerforordningen kan sanksjoneres. Ved overtredelse av forskriften eller vedtak fattet i medhold av den, kommer bestemmelsene om håndheving og sanksjoner i naturmangfoldloven til anvendelse, for så vidt overtredelsen ikke rammes av strengere straffebud.

Sanksjoner som ville kunne ilegges er omfatter blant annet tvangsmulkt og miljøerstatning, se lovens §§ 73 og 74.

Naturmangfoldlovens straffebestemmelse gir ansvarlig myndighet anledning til å fatte vedtak i tråd med den aktuelle sanksjonsbestemmelse, jf. lovens § 75. Forsett eller uaktsomhet straffes med bøter eller fengsel inntil ett år. Grov overtredelse kan straffes med bøter eller fengsel inntil tre år.

Mer informasjon

EUs tømmerforordning (norsk) og (engelsk)

Landbruksdirektoratets side om norskprodusert tømmer

Informasjon fra Kommisjonen om tømmerfordningen (engelsk)

Veileder til tømmerforordningen (norsk) (engelsk)

Europakommisjonens egen side med informasjon om tømmerforordningen

Kontakt

seniorrådgiver Liv-Stephanie Bantle, artsseksjonen
telefon: 974 25 575