Tiltak for bedre miljø i Nordsjøen og Skagerrak

Nordsjøen og Skagerrak står overfor store miljøutfordringer. Det er behov for å iverksette tiltak og virkemidler i alle næringer i havområdet, for å redusere den samlede belastningen på økosystemet og forbedre miljøtilstanden.

Næringer side om side: Det er viktig å begrense den menneskelige aktiviteten i havområdet, for å redusere den samlede belastningen. Foto: Arnfinn Lie

Miljøutfordringer i Nordsjøen og Skagerrak

  • Klimaendringer og havforsuring er nye trusler, som kan medføre storskala endringer i marine økosystemer
  • Miljøgifter, inkludert radioaktive stoffer, tilføres til havområdet. Organismer som er høyt opp i næringskjeden, som sjøfugl og sjøpattedyr, er mest utsatt.
  • Området har blant de høyeste nivåene av marint søppel i nordøst-Atlanteren.
  • Tilstanden for en del fugle- og fiskebestander er bekymringsfull. Bestandene er sårbare blant annet på grunn av fare for akutt orurensning fra petroleumsvirksomhet og skipstrafikk og gjennom fiske.
  • I tillegg påvirkes verdifulle artssamfunn på sjøbunnen gjennom bruk av bunnredskap og ulike bunninstallasjoner.
Det skriver Klima- og forurensningsdirektoratet i sitt høringsinnspill til Miljøverndepartementets videre arbeid med forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak.

Stor samlet belastning

Klimaendringer og havforsuring er den største miljøtrusselen for havområdet og vil få store konsekvenser for økosystemet framover. Det er svært begrensede muligheter for livet i havet å tilpasse seg disse endringene. Derfor er det viktig å begrense annen menneskelig påvirkning slik at den samlede belastningen reduseres og økosystemet styrkes.

Klif foreslår i sin høringsuttalelse en styrket innsats nasjonalt og internasjonalt for å redusere nivået av miljøgifter, redusere belastningen fra næringssalter, og begrense marin forsøpling i havområdet.
-- Rammene for petroleumsvirksomheten legges i forvaltningsplanene, og Klif har derfor særlig fokus på denne sektoren. Men det er nødvendig at alle sektorer gjennomfører tiltak for å redusere miljøbelastningen, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

Petroleumsfri kystsone

Klif er forurensningsmyndighet overfor petroleumssektoren. Rammene for petroleumsvirksomheten legges i forvaltningsplanen og får betydning for Klifs myndighetsutøvelse. Derfor foreslår vi konkrete tiltak spesielt for denne sektoren.

Forvaltningsplaner

  • Norge lager helhetlige forvaltningsplaner for å ivareta havområdene på en god måte. Planene gir overordnede rammer for eksisterende og ny virksomhet i havområdet og legger til rette for sameksistens mellom verdiskapning og miljø.
  • Forvaltningsplanene skal sikre økosystembasert forvaltning av norske havområder. Det innebærer at all menneskelige aktiviteter i områdene skal skje på en slik måte at den ivaretar og opprettholder økosystemets struktur, virkemåte og produktivitet.
  • Arbeidet fram mot en stortingsmelding i 2013 om forvaltningen av Nordsjøen og Skagerrak koordineres av en interdepartemental gruppe ledet av Miljøverndepartementet.
  • Tidligere er det lagd forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og forvaltningsplan for Norskehavet.
Den faglige utredningen for forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak, som ble lagt fram i mai i år, identifiserte 12 spesielt verdifulle områder i Nordsjøen og Skagerak.

Flere av de kystnære verdifulle områdene er sårbare for akutt oljeforurensning. Dette er områder som huser viktige kolonier av sjøfugl og sjøpattedyr.

Klif foreslår at det opprettes en petroleumsfri sone langs kysten, ut til 25 kilometer fra grunnlinja. Innenfor denne sonen bør det ikke settes i gang ny petroleumsvirksomhet. Grunnlinja er, enkelt sagt, en grense trukket mellom de ytterste fastlandspunkter, holmer og skjær langs kysten.

Begrenset boring i sårbare perioder

I tillegg anbefaler Klif at forvaltningsplanen bør nedfelle at det skal stilles miljøvilkår ved tildeling av utvinningstillatelser for petroleum i en "buffersone" fra 25 til 50 kilometer fra grunnlinja. Klif foreslår et prinsipp om at drivbaneberegninger bør utføres av operatørene i en tidlig fase. Dersom beregningene viser at olje fra et akutt oljeutslipp vil kunne drive inn i et verdifullt område i en sårbar periode, skal det utløse boretidsbegrensninger. Dette bør fremgå av lisensutlysningene.

Dette er et grep som gjør planleggingen forut for og søknad om leteboring langt mer forutsigbar for operatørene.

-- Samtidig sikrer vi lavest mulig miljørisiko i sårbare områder knyttet til leteaktiviteten. Dersom operatørene ut fra sine beregninger ser at olje fra et eventuelt akutt utslipp vil kunne drive til et spesielt sårbart område, så vil de vite at de må de unngå dette tidsrommet når de planlegger leteboring, sier Ellen Hambro.

Nøkkelarter må tas vare på

To av de verdifulle områdene som er identifisert, er leveområder for fiskearten tobis. Tobis er en nøkkelart i økosystemet og er mat for andre fiskearter, sjøpattedyr og fugl.


− Det er knyttet stor usikkerhet til mulige effekter av petroleumsvirksomhet, og ikke minst den samlede belastningen av petroleums- og fiskeriaktivitet. Samtidig vet vi at klimaendringer og havforsuring øker sårbarheten i økosystemet, sier Ellen Hambro.

Klif foreslår derfor at tobisområdene stenges for petroleumsaktivitet inntil nok kunnskap er på bordet. Som et minimum bør dagens boretidsbegrensning utvides fra å gjelde perioden med fiskeri, til også å omfatte gyteperioden.

Forslag til forvaltningsplanen: Kartet viser (grått) hvor Klif mener det bør være petroleumsfri sone. Spesielt verdifulle områder (SVO) er merket mørkegrønne. Innenfor den stiplede svarte linjen mener Klif det bør innføres boretidsbegrensninger for petroleumsvirksomheten i perioder. (Klikk på bildet for stor versjon.) Kilde: Klif

Tema