Strenge krav til produksjonsboring på Goliat

Klif har gitt Eni Norge tillatelse til å bore en avgrensningsbrønn og 22 nye produksjonsbrønner på Goliat-feltet. Tillatelsen ble gitt etter at Eni Norge har forberedt en vesentlig styrking av beredskapen mot akutt forurensning. Klif har likevel stilt krav utover operatørens forslag til beredskapsløsning.

Goliat: Ligger i Barentshavet, ca. 50 nautiske mil nordvest for Hammerfest. Avstanden til nærmeste land, som er Bondøya, er ca. 51 km. Kart: Eni Norge.

Barentshavet og Lofoten

  • Barentshavet og Lofoten betraktes som mer miljøfølsomme enn områdene lenger sør. Det stilles derfor strengere krav til at virksomhet som drives her, ikke skal skade miljøet.
  • I 2006 vedtok Stortinget en forvaltningsplan som skal bevare økosystemene og sikre en bærekraftig bruk av ressursene i områdene. Med bakgrunn i et styrket kunnskapsgrunnlag siden 2006, ble forvaltningsplanen oppdatert i 2011.
  • Eni Norge fikk i 2006 tillatelse til å bore letebrønner på Goliat. Nå skal selskapet bore produksjonsbrønner, men selve oljeproduksjonen begynner først når produksjonsbrønnene blir koblet til en plattform.
  • En avgrensningsbrønn er en letebrønn som bores for å bestemme utstrekning og størrelse av en petroleumsforekomst som allerede er påvist.
Goliat-feltet på Tromsøflaket nordvest for Hammerfest ble oppdaget i 2000 og godkjent for utbygging av Stortinget i 2009. I 2012 søkte operatørselskapet Eni Norge om Klifs tillatelse etter forurensningsloven for boring av en avgrensningsbrønn og 22 utvinningsbrønner. Søknaden omfattet utslipp til luft, utslipp til sjø, forbruk og utslipp av kjemikalier, utslipp av borekaks og borevæske, og forslag til beredskap mot akutt forurensning.

– I arbeidet med søknaden har vi lagt stor vekt på at Goliat blir det første oljeproduserende feltet i Barentshavet. Derfor har vi stilt strenge krav både når det gjelder de regulære utslippene og til beredskapen mot akutt forurensning, sier avdelingsdirektør Signe Nåmdal i Klima- og forurensningsdirektoratet.

Kartlegging

Eni Norge gjennomførte en rekke kartlegginger og analyser før søknaden ble sendt. Det er også foretatt utvikling og testing av aktuelle beredskapsløsninger, og det er utarbeidet detaljerte beredskapsplaner for det området som kan bli påvirket av utslipp fra Goliat. I tillegg har operatøren anskaffet mye teknisk utstyr for å oppdage og bekjempe akutt forurensning.

Må kunne håndtere det verste

Klifs vurdering er at Eni Norge har gjort mye for å imøtekomme våre forventninger til styrket beredskap i området i forbindelse med boringen.

Utover de tiltakene operatøren selv har foreslått, har Klif stilt krav om at det utarbeides en plan også for eventuell opptrapping av en aksjon mot akutt forurensning. Planen skal inkludere håndtering av de verste utslippsscenarioene, der blant annet bruk av Kystverkets ressurser er inkludert, selv om slike utslipp har lav sannsynlighet.

Bedre beredskap totalt

Regulering av utslipp

  • Forvaltningsplanen for Barentshavet sier at utslipp av borevæske, borekaks og produsert vann skal reguleres på samme måte over hele den norske kontinentalsokkelen.
  • Borekaks er knust steinmasse som oppstår under boringen av brønner på oljefeltet. Borekaks transporteres opp fra borehullet med hjelp av borevæske.
  • Produsert vann er oljeholdig vann som kommer opp fra oljereservoaret.
– Eni Norge har også inngått nye avtaler om tilgang til fiskefartøy og kvalifisert personell som ikke allerede inngår i bemanningen av den statlige beredskapen. Til sammen utgjør alle tiltakene en betydelig forbedring av den samlede beredskapen mot akutt forurensning i det aktuelle kystområdet, sier Signe Nåmdal.

I tråd med forvaltningsplanen

Tromsøflaket er et område med generelt store svampforekomster og annet dyreliv på bunnen. Svamp er dyrearter som er særlig sårbare for utslipp av borekaks. Goliat ligger i utkantet av Tromsøflaket, og nærmere kartlegging har vist at havbunnen rundt feltet for det meste er flat og består nesten utelukkende av mudder og sand. Her er det identifisert kun spredte forekomster av svamp i området som vil bli eksponert for borekaks.

Klif mener dermed at de planlagte kaksutslippene fra boringen ikke vil føre til vesentlig skade på forekomstene av svamp eller andre deler av naturmangfoldet. Etter Klifs vurdering vil utslipp av borekaks til sjø fra Goliat være en miljømessig bedre løsning enn transport og deponering/behandling på land.

Utslipp til luft

Eni Norge har også fått tillatelse til å slippe ut NOx og flyktige organiske forbindelser (nmVOC) til luft. Disse utslippene kommer i hovedsak fra forbrenning av diesel til kraftproduksjon, oppvarming og varmtvann.
Dieselforbruket er beregnet til ca. 45 tonn per døgn ved boring. Klif skal behandle Eni Norges søknad om tillatelse til kvotepliktige utslipp av CO2 som en egen sak. Tidligste oppstart av boringen vil være i oktober 2012, og boringen er anslått å vare i ca. tre og et halvt år.  Brønnene skal bores med riggen Scarabeo 8. Tillatelse til produksjonen fra Goliat vil være gjenstand for en egen søknadsbehandling.

Tema