Materialgjenvinning av emballasje er godt for miljøet

I 2011 ble 502 000 tonn emballasje fra husholdninger og næringsliv i Norge gjenvunnet. Dermed gikk hele 95 prosent av emballasjen til materialgjenvinning eller energiutnyttelse. 73 prosent av emballasjen ble sendt til materialgjenvinning, og dette medfører reduserte utslipp av klimagasser, lavere energibruk og flere andre positive miljøeffekter.

Avtaler om gjenvinning av emballasje

  • Miljøverndepartementet og emballasjekjedene har inngått frivillige avtaler om innsamling og gjenvinning av brunt papir, emballasjekartong, plastemballasje og metallemballasje (2003)
  • Aktører som produserer, importerer, bruker eller omsetter emballasje forplikter seg til å nå minimumsmål for innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall.
  • Ulike returselskap for emballasje og Næringslivets emballasjeoptimeringskomite (NOK) arbeider for at næringslivet skal nå målene i avtalene.
Mengden emballasjeavfall til gjenvinning økte med snaut 20 000 tonn fra 2010 til 2011, og av dette gikk rundt 15 000 tonn til materialgjenvinning. Det viser tall som returselskapene for emballasje har rapportert til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

– Vi er godt fornøyd med at returselskapene for emballasje har fått til en høy materialgjenvinning av emballasjeavfall. Det gir positive miljøeffekter. Materialgjenvinning av blant annet plast- og metallemballasje reduserer klimagassutslippene mer enn hvis det samme avfallet skulle gått til forbrenning med energiutnyttelse. I tillegg gir materialgjenvinning av plast og metall redusert energibruk ved produksjon av nye produkter. Nå er det viktig at returselskapene for emballasje jobber enda bedre med de emballasjetypene hvor målene for materialgjenvinning ennå ikke er nådd, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

Plastgjenvinning reduserer klimagassutslippene

Når plastavfall brukes til produksjon av nye plastprodukter, reduseres klimagassutslippene og energibruken sammenlignet med om produksjonen skulle skjedd med nye råvarer. I 2011 gikk 55 000 tonn plastemballasje til materialgjenvinning. Beregninger viser at dette reduserte utslippene av klimagasser med nærmere 150 000 tonn CO2-ekvivalenter. Rundt 40 prosent av utslippsreduksjonen skjer i Norge, mens resten kommer i andre land. Utslippsreduksjonen i Norge tilsvarer omtrent utslippene fra 35 000 biler i Norge i ett år.

Materialgjenvinning av plastemballasje i 2011 medførte at energibruken i plastindustrien ble redusert med i underkant av 670 GWh. Dette tilsvarer omtrent det årlige strømforbruket for 30 000 husholdninger i Norge.

Materialgjenvinning av metallemballasje

Internasjonale plikter - de fleste målene er nådd

  • Målene i emballasjeavtalene mellom næringslivet og myndighetene er nådd, bortsett fra for emballasjekartong og ekspandert plast ("isopor"), som ikke har nådd målene for materialgjenvinning. Disse emballasjetypene har likevel nådd de overordnede målene for materialgjenvinning og energiutnyttelse (gjenvinning) samlet.
  • Gjennom EØS-avtalen er vi forpliktet til å gjennomføre EUs direktiv om emballasje og emballasjeavfall. Direktivet sier at landene har plikt til å sørge for at målene for gjenvinning nås. Norge oppfyller de internasjonale forpliktelsene om materialgjenvinning for disse emballasjetypene.
Også bruk av metallavfall til produksjon av nye metallprodukter gir gunstige klima- og miljøeffekter, sammenlignet med bruk av nyprodusert metallråstoff. I 2011 gikk i overkant av 8 000 tonn metallemballasje til materialgjenvinning, og dette reduserte utslippene av klimagasser med anslagsvis 21 000 tonn CO2-ekvivalenter. Materialgjenvinning av metallavfall gir redusert energibruk ved produksjon av nye metallprodukter. Materialgjenvinning av metallavfall reduserer også andre utslipp enn klimagassutslipp ved framstilling av metaller fra malm.

Emballasjekartong og brunt papir

I 2011 gikk 234 000 tonn brunt papir og 23 000 tonn emballasjekartong til materialgjenvinning. Produksjon av papir, papp og kartong fra gjenvunnet materiale gir mindre energiforbruk enn ny produksjon. I tillegg reduseres bruken av vann, og ny tremasse kan brukes til andre formål.

Mindre bruk av emballasje totalt

Den årlige rapporten fra Næringslivets emballasjeoptimeringskomité (NOK) viser at den totale emballasjebruken er redusert med sju prosent fra 2005 til 2011, målt i forhold til salget. Forbruket av plast har økt, mens forbruket av de øvrige emballasjetypene er redusert eller uendret. Metall er den materialtypen som er redusert mest i perioden. Hovedtrenden for de fleste virksomhetene er redusert bruk av emballasje.

– Det er gjort mye bra i Norge for å redusere bruken av emballasje, og det er bra. Men det er nødvendig med fortsatt innsats, sier Ellen Hambro.

Tema