Økende utslipp fra fiskeoppdretterne

Utslippene av næringsstoffer langs store deler av norskekysten har økt siden 1990. Økningen kommer hovedsakelig fra fiskeoppdretterne. – Det er viktig at vi følger med på dette. Det kan oppstå omfattende miljøskader hvis fjordenes tålegrense overskrides, sier Klifs direktør Ellen Hambro.

Øker: Utslippene av næringsstoffer fra fiskeoppdrettsanleggene har økt mye siden 1990 og øker fortsatt. (Foto: Klif)

Beregning av utslipp fra oppdrettsanlegg

  • Utslipp av næringsstoffer fra fiskeoppdrett beregnes som forskjellen mellom næringssalter tilført gjennom fôret og beregnet produksjon av fiskebiomasse. Dette er en metode som er internasjonalt godkjent av OSPAR.
  • Den enkelte fiskeoppdretter må hver måned registrere fôrforbruk og andre produksjonsdata i det statlige systemet Altinn (altinn.no).
  • Ut fra produksjonsdataene beregner NIVA den totale produksjonen av fiskebiomasse i anleggene gjennom året. Det tas hensyn til forhold som fiskedød, rømming, feiltellinger, slakting, utsetting av ny fisk osv. Den totale biomasseproduksjonen er derfor større enn mengden solgt laks.
Siden 1990 er det samlet inn en mengde vannkjemiske data fra norske elver, kloakkrenseanlegg, industri og fiskeoppdrett. Innsamlingen skjer i regi av Elvetilførselsprogrammet (RID). Programmet ble opprettet for å samle inn kunnskap om norske utslipp.

Økte utslipp fra fiskeoppdrett

De siste årene er det gjennomført et stort arbeid med å gjennomgå og oppdatere innsamlede data om utslippene av næringsstoffer langs norskekysten. En ny samlerapport bekrefter nå at det har skjedd en kraftig økning i de årlige utslippene av fosfor og nitrogen til Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet siden 1990. Utslippsøkningen har vært i kystområdene fra Lindesnes og nordover.

Økningen skyldes hovedsakelig økte utslipp fra fiskeoppdrett, som følge av økt produksjon. Dataene viser at fosforutslippene fra fiskeoppdrett er økt fra ca. 1500 tonn i året i 1990 til 8000 tonn i 2010, og at de årlige nitrogenutslippene har økt fra ca. 7000 til 45 000 tonn i det samme tidsrommet. Det er grunn til å tro at økningen vil fortsette, med mindre det utvikles og blir tatt i bruk mer miljøvennlige driftsmetoder.

Økning 1: De totale nitrogenutslippene i Norge har økt fra ca. 128 000 tonn i 1990 til ca. 145 000 tonn i 2009.

Økning 2: Fiskeoppdrettsanleggene i Norge slapp ut ca. 7000 tonn nitrogen i 1990. I 2009 hadde dette økt til nesten 50 000 tonn.

Økning 3: I 1995 ble det stilt nye krav til rensing av utslippene fra norske avløpsrenseanlegg, og dette førte til reduserte utslipp av nitrogen. Nå øker utslippene igjen, blant annet på grunn av eldre anlegg og manglende vedlikehold.

Urovekkende

– Utslippene er urovekkende med tanke på mulig overgjødsling i fjordene våre. Utslipp av næringssalter kan blant annet føre til tilslamming og begroing av viktige oppvekstområder for fisk og andre dyr. Norske fjorder har ofte god vannutskifting som hindrer opphopning av næringssaltene, men vi vet ikke med sikkerhet hvor fjordenes tålegrense ligger. Den nye rapporten viser hvor viktig det er at vi følger med på miljøtilstanden langs kysten vår, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

– Faktakunnskap om tilstanden i miljøet gir oss både grunnlag for å foreslå eventuelle tiltak når det blir nødvendig, og for å vurdere om tiltakene har virket etter hensikten, sier Hambro.

Gammelt avløpsnett

Rapporten viser også at utslippene til kysten av Sørlandet fra avløpsrenseanlegg ble redusert fra 1990 til 2000, men totalt vi ser en økning av utslippene fra denne sektoren. Dette kan skyldes gammelt avløpsnett og befolkningsvekst.

Viktig for å identifisere tiltak

Kunnskapen om norske utslipp brukes blant annet i forbindelse med risikovurderingen i forvaltningsplanene for havområdene, men også sammen med annen overvåking, til å vurdere miljøtilstanden i vassdrag og i kystområdene i tråd med bestemmelsene i vannforskriften. Dette skal sørge for at vannmiljøet blir beskyttet og brukt på en bærekraftig måte, og at miljømålet om god økologisk og kjemisk tilstand nås.

– Den statlige overvåkingen dekker kun noen få utvalgte områder. Det er derfor viktig at næringene og kommunene selv også følger opp med egne miljøundersøkelser knyttet til sine utslipp, sier Hambro.

Rapporten om 20 års overvåking av tilførsler til norske kystområder er skrevet av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Bioforsk på oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet.

Tema