Mer informasjon om nanostoffer i produktregisteret

Myndighetene har behov for mer informasjon om bruken av nanostoffer i Norge. Alle virksomheter som har deklareringspliktige kjemikalier i produktregisteret skal oppgi innholdet av stoffer på nanoform.

Produkter på markedet: Nanomaterialer har i mange år vært brukt i vanlige kjemiske produkter som for eksempel maling. Foto: Klif

Nanomaterialer

  • Strukturer som har størrelse mellom 1 og 100 nanometer. 1 nanometer er en milliondels millimeter, det vil si et titusendels hårstrå.
  • Hensikten er å oppnå andre egenskaper enn de den kjemiske forbindelsen vanligvis gir, som for eksempel endringer i smeltepunkt og styrke.
  • Ulike nanomaterialer kan ha ulike egenskaper ut fra hvilket formål de er laget for.
  • Metalliske nanomaterialer som sølv og gull, og keramiske nanomaterialer som metalloksider, har vært produsert og anvendt i flere tiår.
  • Eksempler på stoffer det er laget nanomaterialer av, er silisiumoksid som brukes i solcellepanel, og titanoksid, som brukes som pigment i maling.
Byggesteinene i nanomaterialer er vanlige kjemiske stoffer, men måten strukturene bygges opp på kan gi helt andre egenskaper. Vi trenger mer kunnskap om hvordan nanomaterialer kan påvirke helse og miljø.

Ny definisjon av nanomaterialer

Virksomheter som importerer eller produserer faremerkede kjemikalier i 100 kg eller mer per år skal melde kjemikaliene til produktregisteret. I tillegg til å oppgi hvilke stoffer kjemikaliene inneholder, skal virksomhetene også oppgi fysikalske data som kan ha betydning for å vurdere om kjemikaliene har farlige egenskaper. Innholdet av nanomaterialer har betydning for en slik vurdering.

Inntil nylig har man manglet en felles europeisk definisjon av nanomaterialer, og innmeldingen til produktregisteret om kjemiske stoffer på nanoform har vært frivillig. Nå foreligger det imidlertid en definisjon av hva som ansees som nanomateriale under EU-lovverket.

Innmelding fra våren 2013

Klif ber derfor virksomheter om å oppgi til produktregisteret om deklareringspliktige kjemikalier inneholder stoffer på nanoform.
 
– Med dette vil produktregisteret bli en viktig informasjonskilde for myndighetenes arbeid med nanomaterialer. Å skaffe mer informasjon om mengder og bruksområder for nanostoffer, er viktig for å hindre skade på helse og miljø, sier Marit Kjeldby, avdelingsdirektør i Klif.

Økt oppmerksomhet i Europa

Den siste tiden har det vært økt oppmerksomhet rundt mulige helse- og miljøskadelige effekter av nanomaterialer. EU-kommisjonen konkluderte nylig med at det europeiske kjemikalieregelverket REACH med noen få unntak er tilstrekkelig for å kunne regulere nanomaterialer. EU-kommisjonen publiserte samtidig en beskrivelse av typer av nanomaterialer på markedet i Europa og hvordan de brukes. Denne rapporten inneholder også helse- og miljøinformasjon relatert til nanomaterialer.

Definisjon REACH

I REACH defineres nanomaterialer som et naturlig, tilfeldig oppstått eller framstilt materiale som inneholder partikler i ubundet eller aggregert form der minst 50 prosent av partiklene har en eller flere ytre dimensjoner i størrelsesorden 1-100 nm.

I særlige tilfeller, og hvor hensyn til miljø, helse, sikkerhet eller konkurranseevne berettiger det, kan grensen for den antallsmessige størrelsesfordeling på 50 prosent erstattes med en grense på mellom 1 og 50 prosent.

Tema