Klif støtter miljøfartsbøter

Klif støtter forslaget om at personer som bryter miljøfartgrenser skal kunne ilegges bøter. Miljøfartsgrensene er viktige for å redusere helseskadelig svevestøv.

Må kjøre mindre: Hensikten med miljøfartsgrense er å redusere produksjon og oppvirvling av svevestøv ved å redusere kjørehastigheten på deler av veinettet i vintersesongen når veislitasjen på grunn av piggdekk er størst. Foto: iStockphoto

Helseeffekter fra lokal luftforurensning

  • Svevestøv og NO2 er de viktigste bidragene til lokal luftforurensning. Stoffene gir økt forekomst av ulike typer luftveislidelser. Svevestøv kan også medføre hjerte- og karsykdommer og økt dødelighet.
  • Andre stoffer kan også gi helseskade. SO2 kan føre til lungelidelser både hos friske og hos astmatikere. Benzen og PAH kan være kreftfremkallende. CO reduserer blodets evne til å transportere oksygen og kan medføre hodepine, kvalme og problemer hos hjertepasienter.
  • Lokal luftforurensning kan også gi skadelige effekter på økosystemer og vegetasjon.

 

Klif mener også at overtredelser av miljøfartsgrensen bør få samme reaksjon som overtredelser av ordinære fartsgrenser. Det vil si at sjåfører også vil kunne få prikker og miste førerkortet når de kjører fortere enn miljøfartsgrensen.

– Effektive tiltak for å bedre luftkvaliteten må settes inn raskt. Da er det også nødvendig å ha gode sanksjoneringsmuligheter for å sikre at tiltakene følges opp og virker, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

Helseskadelig forurensning

Luftforurensing og dårlig luftkvalitet er et problem i flere norske byer, spesielt i vinterhalvåret. Utslipp fra biltrafikk og bruk av piggdekk er hovedårsaken til høye svevestøvnivåer i vinterperioden. Derfor innførte myndighetene i 2004 reduserte fartsgrenser for å få ned nivåene av svevestøv. Uklarheter rundt muligheten for å ilegge bøter har imidlertid gjort at ingen er blitt straffet for å bryte miljøfartsgrensene.

Samferdselsdepartementet har nå sendt ut et forslag på høring om å endre Vegtrafikkloven, slik at hensynet til miljøet blir relevant for fastsettelse av fartsgrensene.

Vil ha prikker og tap av førerkort

Forslaget fra Samferdselsdepartementet legger opp til at sjåfører kan få bot, men ikke miste lappen eller ilegges prikker - med mindre de kjører fortere enn den opprinnelige fartsgrensen. Klif støtter forslaget fra departementet, men ønsker samtidig at det ikke gjøres forskjell på miljøfartsgrensen og den vanlige fartsgrensen.

– Vi mener det er uheldig å gi et inntrykk av at miljøfartsgrensen er mindre viktig å overholde enn den ordinære. Vi er redd at unntaket som foreslås for prikker og tap av førerkort vil virke forvirrende, sier Ellen Hambro.

Reduserer støy

Miljøfartsgrenser har vist seg å være et effektivt tiltak for å redusere nivået av svevestøv om vinteren. I tillegg reduserer tiltaket trafikkstøy og øker trafikksikkerheten. Frem til ordningen med miljøfartsgrenser avklares, er fartsgrensene på utvalgte strekninger satt ned til 70 km/t.

Veitrafikkmyndighetene og kommunene kan også iverksette midlertidige trafikkregulerende tiltak når det er fare for at grenseverdiene i forurensningsforskriften overskrides. I forrige uke støttet Klif et forslag fra Samferdselsdepartementet om å ilegge bøter for overtredelser av miljøtiltak, som for eksempel datokjøring.

Tema