Trenger mer kunnskap om hvordan mennesker påvirker havet

Hav21 skal fremme bærekraftig næringsutvikling og god forvaltning av det marine miljøet. Klif mener det er behov for mer kunnskap om hvordan vi mennesker påvirker de økologiske systemene.

Havet: Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har sammen med annen forvaltning, forskningsmiljøer, næringsliv og organisasjoner gitt innspill til HAV21 om det marine miljøet. Det kom inn hele 400 uttalelser. Foto: iStockphoto.

– Vi har mye kunnskap om miljøet i norske havområder. Men det trengs både bedre miljøovervåking og arealplanlegging for å sikre en helhetlig økosystembasert forvaltning, sier avdelingsdirektør Signe Nåmdal.

Syv områder trenger mer kunnskap

Hav21

  • En forskningsstrategi for å fremme god forvaltning av det marine miljøet og næringsutvikling basert på bærekraftige forvaltningsprinsipper.
  • Hav21 peker på hvilke utfordringer og muligheter marin sektor står overfor og hvor det trengs ny kunnskap for å finne gode løsninger.
Klif påpeker kunnskapsmangler på syv områder: helhetlig hav- og vannforvaltning, klimaendringer og havforsuring, miljøgifter, overgjødsling, marint søppel, effekter av petroleumsvirksomhet og mineralutvinning.

– Vi mener det er behov for en massiv miljøovervåking og forskningsinnsats på forsuring av hav. Dette for å kartlegge utvikling, effekter på biologisk mangfold og mulige tiltak, sier Signe Nåmdal.

Vet lite om hvordan miljøgifter virker sammen

Selv om pålagt miljøovervåking har skaffet oss god kunnskap om effekter av boreutslipp til havbunn, vet vi lite om effekter på sårbare dyresamfunn som lever på bunn og i vannsøyla rundt oljeplattformene.

– Vi vet mye om hvordan miljøgifter kan hope seg opp i næringskjedene og påvirke livet i havet, blant annet ved å gi misdannelser og endret reproduksjonsevne. Det vi mangler er kunnskap om hvordan miljøgiftene virker sammen, forteller Signe Nåmdal i Klif.

Marin forsøpling er et internasjonalt miljøproblem

Det trengs også mer kunnskap om marin forsøpling. Dette er et stort globalt miljøproblem. Hvert år dør eller skades et stort antall sjøfugl, marine pattedyr og fisk av marint søppel.

I tillegg kan marin forsøpling bidra til økt eksponering for miljøgifter, fordi plast som havner i havet, deles opp til mindre plastbiter (kalt mikroplast) og absorberer miljøgifter. Disse plastbitene har man funnet i magesekken til flere sjøfugler.

Utfordrende å koble effekter i naturen og mennesket

Omfanget av menneskelig aktivitet i havet kommer til å øke i framtiden. Selv om vi vet mye om miljøtilstanden, er det fortsatt vanskelig å si hvordan vi mennesker påvirker naturen.

– Det er utfordrende å koble sammen naturvitenskapelige og samfunnsmessige problemstillinger, slik at vi kan danne et godt grunnlag for beslutninger. Derfor trenger vi mer kunnskap om hvordan menneskelig aktivitet påvirker dyre- og plantelivet i havet, sier Signe Nåmdal.

Tema