Trafikkstøy koster mange friske leveår

Støy fra veitrafikk stjeler mange tusen friske leveår fra nordmenn hvert år. For første gang er sammenhengen mellom støy fra trafikk og helseplager i Norge tallfestet.

For mye bråk: Årlig opplever mellom to og tre prosent av Norges befolkning store søvnforstyrrelser som følge av støy fra vegtrafikken utenfor sin egen bolig. Illustrasjonsfoto: iStockphoto.

Utgangspunkt i WHO rapport

  • Utgangspunktet for beregningene fra Folkehelseinstituttet er Verdens helseorganisasjons (WHOs) rapport fra 2011, der det for første gang er beregnet samlet helsebelastning fra de viktigste støykildene for landene i EU.
  • Folkehelseinstituttet har hovedsakelig benyttet samme metode som er brukt i WHOs rapport.
Beregningene om sammenhengene mellom trafikkstøy og helseplager er utført av Folkehelseinstituttet på oppdrag av Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

Den totale helsebelastningen knyttet til støyplage og eksponering for trafikkstøy er kvantifisert ved å beregne tapte friske leveår (Disability Adjusted Life Years, DALYs).

Ulike helseplager

Beregninger viser at:

  • sterk støyplage og søvnforstyrrelser årlig utgjør henholdsvis 4512 og 10 245 tapte friske leveår.
  • andelen av hjertekarsykdom eller død som kan knyttes til trafikkstøy kan summeres til om lag 198 tapte friske leveår.

− Tallene er urovekkende, men det er svært viktig at vi får tallfestet hvordan støy fra trafikk forringer folks liv og helse. Det gjør at vi kan være mer treffsikre i arbeidet med tiltak og virkemidler for å redusere trafikkstøy, sier Ellen Hambro, direktør for Klif.

Støy er definert som forurensning og er derfor en del av Klifs ansvarsområde. Regjeringen har utarbeidet en nasjonal handlingsplan mot støy for å nå de nasjonale støymålene. Mange av tiltakene i handlingsplanen er knyttet til å redusere støy fra veitrafikk. Klif samarbeider tett med blant annet Vegdirektoratet for å følge opp handlingsplanen.

Flere utsatt for støy

Støyreduserende tiltak

Regjeringen har mål om å redusere støyplagen med 10 prosent innen 2020 i forhold til nivået i 1999. Antall personer som er utsatt for støy over 38 desibel innendørs skal reduseres med 30 prosent innen 2020, i forhold til 2005.

Støyreduserende tiltak i trafikksammenheng kan være:

  • Legging av støysvake veidekker
  • Tiltak for økt salg av støyreduserende bildekk og kjøretøy
  • Lavere fartsgrenser
  • God praksis i henhold til støyhensyn ved planlegging av ny bebyggelse og ny vei
  • Støyskjerming og fasadetiltak
  • Regulering av vegtrafikk gjennom døgnet
Nesten 1,5 million mennesker i Norge er utsatt for trafikkstøy som overstiger anbefalingene, dvs. over 55 desibel. Beregningene til Folkehelseinstituttet er basert på trafikktall fra 2007.

− Den viktigste årsaken til at så mange mennesker plages av støy er at veitrafikken øker samtidig som flere mennesker bosetter seg i trafikktette og støyutsatte områder, sier Ellen Hambro. 

Sammensatt problem

Søvnforstyrrelser kan være bakenforliggende årsak til mange av helseplagene som kan knyttes til trafikkstøy. Utilstrekkelig søvn er forbundet med søvnighet, nedsatt sinnsstemning, redusert yteevne og økt reaksjonstid, noe som igjen øker risiko for ulykker.

Søvnmangel over en lengre periode er forbundet med økt risiko for angst og depresjoner. Videre er det påvist sammenhenger mellom utilstrekkelig søvn og økt risiko for diabetes type 2, overvekt og hjertekarsykdom.

Andelen av hjertekarsykdom som kan tilskrives trafikkstøy er svært usikker, men er i dette oppdraget estimert til cirka 0,6 prosent. Trafikkstøy er aldri en enkeltfaktor i utvikling av hjertekarsykdom, men kan utgjøre et bidrag til forhøyet risiko for utvikling av sykdom.

Behov for mer kunnskap

Selv om det etter hvert er flere studier som viser en sammenheng mellom trafikkstøy og økt risiko for hjertekarsykdom og forhøyet blodtrykk, er det flere forhold som ikke er avklart, slik at beregningene må ses på som foreløpige estimater.

− Folkehelseinstituttet har pågående forskningsprosjekter for å få mer kunnskap om dette, sier Gunn Marit Aasvang, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Det er fortsatt behov for mer kunnskap om langtidsvirkninger av trafikkstøy og hvilke grupper som er mest sårbare. Videre er det behov for å få en større forståelse av mulige mekanismer som ligger bak langtidseffekter.

Tema