Mistanke om sparepærer med ulovlig mye kvikksølv

Klif ber Coop Norge og Rema 1000 dokumentere at de ikke omsetter sparepærer med ulovlig høyt innhold av kvikksølv.

Ikke farlig å bruke: Kvikksølv er et stoff med alvorlige helse- og miljøeffekter, men det er ikke farlig å bruke sparepærer i huset.

Krav til sparepærer

  • Dagens sparepærer trenger litt kvikksølv for at de skal virke, og det er strenge krav til hvor mye kvikksølv en sparepære kan inneholde.
  • I dag er grensen er 5 mg per pære hvis styrken er mindre enn 30 watt. Grensen vil bli senket til 2,5 mg fra 2013.
Stikkprøver av 12 ulike sparepærer, som selges til vanlige forbrukere, tilsier at to av pærene inneholder altfor høye og ulovlige konsentrasjoner av kvikksølv.

Det er redaksjonen i NRKs Forbrukerinspektørene som har fått gjennomført analysene ved et akkreditert laboratorium.

Klif følger opp

− Vi vil ikke trekke endelige konklusjoner basert på kontroller utført av andre enn oss selv, men ved mistanke om ulovlig omsetning er det en selvfølge at vi følger opp saken, sier avdelingsdirektør Marit Kjeldby i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

Klif vil derfor pålegge Coop Norge og Rema 1000 å dokumentere at de ikke omsetter ulovlige sparepærer. Har de pærer med for høyt innhold av kvikksølv kan de ikke selges videre, men må leveres som farlig avfall.

Klif vil også gjennomføre en egen kontroll av kvikksølvinnholdet i sparepærer på det norske markedet.

Strengt regulert

Hvis en sparepære knuses

  • Hvis uhellet er ute og sparepæren knuses, skal du samle sammen lyspærerestene best mulig. Bruk gummihansker. Synlige partikler og glassrester kan også plukkes opp med en bit tape.
  • Tørk opp grundig med en fuktig klut. Både hanskene, kluten og glassrestene kan du legge i en tett beholder med lokk. Løse tepper kan tas ut og bankes.
  • Du bør åpne vinduet og lufte, samtidig som du gjør godt rent. Luftingen av rommet kan gjerne fortsette i 15 minutter etter at du er ferdig med rengjøringen.
  • Alle brukte sparepærer, enten de er knust eller ikke, skal leveres som farlig avfall enten via forhandler eller direkte til kommunens avfallsmottak.
Kvikksølv er først og fremst et problem dersom det spres i naturen og følger næringskjeden slik at det for eksempel ender i fisken på middagsbordet.

Den største kilden er utslipp fra industri og kullkraft i andre land som spres med globale hav- og luftstrømmer, og ender opp i vårt miljø.

− Norge og resten av EU har et meget strengt regelverk for kvikksølv i produkter. Ett av få unntak i det felles europeiske kjemikalieregelverket er at det er tillatt å bruke kvikksølv i sparepærer, men i svært små mengder. Norske myndigheter har vært en av de mest aktive pådriverne for streng regulering av kvikksølv i EU og for at bruk og utslipp av kvikksølv skal reguleres i en global avtale, sier Marit Kjeldby.

Unntak på grunn av energisparing

Grunnen til unntaket for kvikksølv i sparepærer er målet om energisparing − kvikksølv er inntil videre nødvendig for at sparepærer skal fungere.

Grensen for innhold av kvikksølv gjøres stadig strengere i EU og Norge. Samtidig som ny teknologi som LED-pærer, på sikt, vil redusere og forhåpentligvis eliminere behovet for kvikksølv i belysning.

Ikke farlig å bruke sparepærer

Sparepærer er ikke farlige å bruke. Kvikksølv slippes ikke ut i bruk. Men for å hindre at helse- og miljøskadelige kjemikalier havner i naturen, skal de leveres som farlig avfall år de ikke lenger virker. Da blir kvikksølvet sortert ut og behandlet forsvarlig.

− Alt elektrisk og elektronisk avfall, fra alle typer lyspærer og -rør, til mobiltelefoner, blinkesko og elektroniske julekort, er å anse som farlig avfall og skal ikke i restavfallet. Når slike produkter skal kastes, må du levere dem til forhandlere som selger tilsvarende produkter, eller til kommunale avfallsmottak, sier Marit Kjeldby.

Forhandlerne av lyspærer har en plikt til å ta gratis i mot brukte pærer, selv om pæren ikke er kjøpt der.

Tema