Mer til bane – mindre til vei

Forslaget til Nasjonal transportplan er ikke tilstrekkelig for å nå miljømålene. Dagens system for fordeling av penger mellom jernbane og vei må endres, slik at bevilgningene til jernbane øker uten at det gis mer til vei. Hvis ikke kan økt satsing på jernbane paradoksalt nok føre til høyere utslipp av klimagasser.

Mer bane: Mer bane og mindre bil både i person- og godstransport må til for å få ned utslippene av klimagasser. Foto: Istockphoto.

Transport er den største kilden til klimagassutslipp i Norge og utslippene øker. Luftforurensning og støy fra veitrafikk gir betydelige helseplager for svært mange mennesker i byer og tettsteder.

 Nasjonal transportplan (NTP)

  • Den overordnede planen for transport i Norge. Avløses av neste NTP etter ti år.
  • Forslaget til Nasjonal transportplan utarbeides i samarbeid mellom Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor.
  • Regjeringen behandler forslaget og legger sitt forslag fram for Stortinget i form av en stortingsmelding. Planen revideres hvert fjerde år.
  • Nasjonal transportplan for årene 2014-2023 er nå på høring. Høringsfristen er fredag 29. juni 2012.
Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) trekker fram dagens fordeling av midler mellom bane og vei, som et av de største hindrene for å få ned utslippene av klimagasser i transportsektoren, i vår høringsuttalelse til Nasjonal transportplan for årene 2014-2023.

Mer ambisiøs på miljøets vegne

Klif understreker i høringsuttalelsen at transportetatene har gjort en grundig analyse av utfordringene økt transport vil medføre, både i forhold til framkommelighet og for miljøet. I forslaget skisseres også en rekke mulige løsninger på utfordringene.

Klif forventer at endelig Nasjonal transportplan blir langt mer ambisiøs og konkret, slik at miljømålene for klima, luftforurensning og støy innfris.

− En kraftig omlegging til mer miljøvennlige transportformer må til både for personer og gods dersom vi skal få ned klimagassutslippene og andre miljøskadelige utslipp fra transportsektoren, sier Ellen Hambro, direktør for Klif.

Fordelingsnøkkel binder

Klif mener jernbane må få en langt større andel av bevilgningene, uten at bevilgningene til vei øker samtidig. Slik systemet er i dag, ligger fordelingen av penger mellom vei og jernbane fast. Økt satsing på bane gir dermed, automatisk og etter en fast fordelingsnøkkel, økte bevilgninger til veibygging.

− Med dagens fordelingsnøkkel vil reduserte klimagassutslipp, som følge av økt satsing på jernbane, mer enn spises opp av økte utslipp fra økt veitrafikk. Dersom ikke satsing på jernbane frikobles fra satsing på vei og prioriteres, vil det i et klimaperspektiv være best ikke å øke rammene til transportformål, sier Ellen Hambro.

Klif anbefaler at en endring av dagens system vurderes nøye i behandlingen av Nasjonal transportplan.

Kollektivt nå!

Utbygging av de mest miljøvennlige transportformene i og rundt byene er avgjørende for å få ned klimagassutslipp og andre miljø- og helseskadelige utslipp til luft. Det gjelder utbygging av både Intercity-tog inn til byene og kollektivtransport i byen.

I byene forventes det en kraftig befolkningsvekst framover. Både Nasjonal transportplan og regjeringens klimamelding understreker at kollektivtrafikk, gang- og sykkelveier må ta unna denne veksten.

Transportetatene beskriver selv det enorme gapet mellom utfordringene byene står overfor, og hva som foreslås av konkrete prosjekter i den enkelte by.

− Kollektivtrafikk må bli konkurransedyktig i forhold til bil. Den enorme omleggingen som må til for å møte transportbehovet i byområdene er ikke mulig med dagens rammer. Her må det et krafttak til i den endelige planen og omleggingen må starte nå, sier Ellen Hambro.

Gods fra vei til bane og båt

Trenden i dag er at en økende andel gods blir fraktet på vei. Godstransport står for en stadig større del av klimagassutslippene innen veitransport. Utslippene har økt med 76 prosent siden 1990.

− Det er helt nødvendig å starte bygging av infrastruktur for å motvirke trenden med stadig mer gods på vei, sier Ellen Hambro.

Klif mener målet om å doble kapasiteten for gods på jernbane blir umulig innenfor rammene i planen.

Bypakker

I byene styres utbyggingen av både vei og kollektivtransport gjennom bypakkene. Erfaringene med bypakkene viser at tiltakene ikke har gitt store nok endringer i transportfordelingen slik at miljømålene har blitt nådd.

– Den endelige transportplanen bør omfatte sterkere virkemidler for å styre transportutviklingen i byene i en mer miljøvennlig retning, sier Ellen Hambro.

Fossilfrie bykjerner

Klif etterlyser større ambisjoner på miljøets vegne i transportplanen for de neste ti årene.

− På lang sikt bør ambisjonen for eksempel være fossilfrie byer i 2050, og fossilfri varetransport til bykjerner innen 2030, slik EU har satt seg som mål. Det vil være et kinderegg som både reduserer klimagassutslipp, gir oss renere luft og reduserer støy, sier Ellen Hambro.

Tema