Garantier gir sikrere avfallsbransje

Klif har de siste årene innført en rekke skjerpinger i regelverket for bedrifter som behandler farlig avfall. Nå er en ny brikke på plass: Bedriftene må stille økonomiske garantier for pengene det vil koste å behandle lagret avfall, i tilfelle bedriften går konkurs.

Skjerping: Klif stanser nå mulighetene for å tjene penger ved å lagre farlig avfall istedenfor å behandle det. Foto: Klif.

De fleste industribedrifter tjener penger på å kjøpe rimelige råvarer og foredle dem til mer verdifulle produkter som kan selges med fortjeneste.

Økonomien i bedriftene som behandler farlig avfall er imidlertid motsatt: Inntekten kommer når bedriften får betalt for å ta imot råvaren, som er farlig avfall, og deretter må bedriftene bruke penger på å behandle avfallet slik at miljøfaren blir borte.

Farlig avfall på tanken

Farlig avfall

  • inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Farlig avfall på avveier kan føre til at miljøgifter spres og hoper seg opp i naturen
  • Husholdninger og privatpersoner skal levere farlig avfall til kommunale mottaksordninger
  • Virksomheter skal deklarere og levere farlig avfall til godkjent mottak
  • Klif gir tillatelser til innsamling og behandling av farlig avfall
  • Fylkesmannen gir tillatelse til mottak og mellomlagring av farlig avfall
  • Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) ble totalt 1,2 million tonn farlig avfall behandlet ved godkjente anlegg i 2010
Den omvendte økonomien skapte en mulighet for at bedrifter kunne lagre det farlige avfallet istedenfor å behandle det. Da ville de tjent penger på å ta imot avfallet, mens utgiftene knyttet til behandlingen ble borte.

– Med andre ord: "Noen finansierte sine investeringer ved lån i banken – andre satte avfall på tanken". Vi har nå hindret denne miljøfarlige muligheten ved å innføre nye krav til bransjen, forteller Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

Krav om økonomiske garantier

De nye kravene innebærer at det heretter ikke kan stå farlig avfall lagret på bedriftenes område, hvis avfallet ikke er dekket av en garanti som tilsvarer kostnadene ved å behandle det lagrede avfallet. Dette skal eliminere faren for at staten må ta regningen for en eventuell opprydding etter en bedrift som går konkurs, eller avvikler driften på andre måter uten å rydde opp etter seg.

– Kravene fungerer samtidig som en driver for å redusere lagerbeholdningen av farlig avfall. Jo mer avfall bedriftene lagrer, desto større garantier må de stille. Samtidig har vi gitt hver enkelt bedrift en øvre grense for hvor mye avfall de har lov til å lagre, tilføyer Hambro.

Nye finansielle mekanismer

Følgende aktører kan håndtere farlig avfall:

  • Bedrifter med tillatelse gitt av Klif til innsamling av farlig avfall
  • Kommuner med ordninger for mottak av farlig avfall
  • Bedrifter med tillatelse gitt av Fylkesmannen til mottak av farlig avfall
  • Bedrifter med tillatelse gitt av Klif til behandling av farlig avfall
Klif har gjennomført en grundig juridisk utredning for å utforme de nye kravene. Dette var nødvendig for å finne en ordning som gir reell sikkerhet også når en bedrift går konkurs. I slike tilfeller holder det nemlig ikke med for eksempel en vanlig bankgaranti, som har prioritet etter både skattekrav og mange andre fordringer.

Bedriftene må heretter garantere for den fremtidige avfallsbehandlingen enten ved å sette et beløp på sperret konto, eller ved å kjøpe en såkalt påkravsgaranti i banken.

30 bedrifter i nyordningen

Klif har nå gjennomgått de 30 norske bedriftene som har tillatelse til behandling av farlig avfall. Alle har nylig fått godkjent finansiell sikkerhet etter den nye ordningen. De fleste har valgt ordningen med å kjøpe påkravsgarantier.

De største aktørene i farlig avfall-bransjen, med flere behandlingsanlegg i Norge, har måttet stille sikkerhet for beløp på flere titalls millioner kroner. Sikkerheten utgjør en kostnad for behandlingsbedriftene, men kostnaden dekkes i siste instans av bedriftene som leverer farlig avfall til behandling.

Vil følge nøye med

– Ordningen med krav om finansiell garanti er den foreløpig siste brikken som faller på plass i et langsiktig arbeid med å rydde opp i de bedriftene som håndterer avfall. Vi kommer fortsatt til å følge nøye med, for å kontrollere at bestemmelsene blir overholdt, sier Hambro.

Internasjonal interesse

Mange andre europeiske land har oppdaget det samme problemet som i Norge, nemlig at bedriftene som driver med farlig avfall kan tjene penger uten å rense avfallet. Den norske ordningen med spesialutformet finansiell sikkerhet er en nyskapning som er blitt mottatt med interesse i EU-systemet.

Tema