Klimakur 2020 forventer at kvoteprisen vil stige

Nye scenarioer viser at bedrifter må forvente å betale mer for klimakvoter i framtiden. Fram mot 2020 viser et hovedscenario at prisen vil stige til 40 euro, fra dagens prisnivå på om lag 14 euro. Videre mot 2030 viser beregninger at prisen vil kunne stige til 100 euro.

– Klimakvoter er et helt sentralt virkemiddel for å redusere klimagassutslipp i Norge og internasjonalt. Prisen på klimakvoter er derfor helt vesentlig for utviklingen framover, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

Scenarioer for prisen på klimakvoter: I en delrapport fra etatsgruppen Klimakur 2020 er det beskrevet scenarioer for hvordan prisen på klimakvoter i det europeiske kvotehandelssystemet for bedrifter vil utvikle seg framover. Hovedscenarioet er en kvotepris i 2020 på 40 euro per tonn CO2-ekvivalenter. Men usikkerheten er stor, og rapporten skisserer også et lavprissenario på 20 euro og et høyprisscenario på 60 euro. For 2030 og senere anslås en pris på 100 euro.

Pris, rammebetingelser og drivkrefter

Om Klimakur 2020

  • Klimakur 2020 er en etatsgruppe bestående av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statens vegvesen, Statistisk sentralbyrå, Oljedirektoratet og Statens forurensningstilsyn (SFT), som leder gruppen.
  • Klimakur 2020 skal vurdere behovet for virkemidler og tiltak for å oppfylle målet om å redusere de nasjonale utslippene av klimagasser med 15 til 17 millioner tonn innen 2020.
Det er innhentet bakgrunnsanalyser og vurderinger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og analyseselskapet Point Carbon, samt internasjonale studier. Basert på disse presenterer Klimakur 2020 scenarioer for høy pris, middels pris og lav pris der middelanslaget på 40 euro er hovedscenarioet.

Den nye rapporten vurderer også hvilke rammebetingelser og drivkrefter som vil påvirke utviklingen av kvoteprisen framover.

Relativt forutsigbart i Europa

Ingen kan med sikkerhet si hva kvoteprisen blir i 2020, særlig fordi framtidige politiske beslutninger vil få stor betydning. For det europeiske kvotesystemet er den framtidige utviklingen i klimapolitikken de neste årene likevel relativt forutsigbar.

Det skyldes blant annet at EUs klima- og energipakke ble lagt fram i 2008, med mål om 20 prosent kutt i utslipp av klimagassene, 20 prosent andel fornybar energi og 20 prosent energieffektivisering innen 2020.

Pakken legger mange premisser for EUs klimapolitikk i årene som kommer. Rammene for utviklingen i kvoteprisen i Europa er dermed ganske klare.

Kvotepris i 2030 og senere

– Mot 2030 og senere er det betydelig større usikkerhet om klimapolitikken og dermed kvoteprisen. Blant annet vet vi ikke hvor ambisiøs en global klimaavtale blir på lang sikt. Dersom verdens land blir enige om forpliktelser om utslippsreduksjonene som må til for å nå 2-gradersmålet, vil kvoteprisen kunne øke til over 100 euro allerede i 2030, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

Hva påvirker kvoteprisen?

Klimakvoter og kvotemarked:

  • Klimakvoter er betegnelsen på omsettelige rettigheter til utslipp av klimagasser. Én klimakvote tilsvarer utslipp av ett tonn karbondioksid (CO2).
  • Norge er tilsluttet EUs kvotemarked, som i dag omfatter omtrent 40 prosent av norske klimagassutslipp.
Prisen på klimakvoter avhenger av hvilke klimamål verdens land blir enige om og hvor ambisiøse klimamål som fastsettes i EU og i Norge. Total kvotemengde vil også være avgjørende. Jo høyere klimaambisjoner og jo lavere kvotetak – jo høyere blir kvoteprisen.

Dersom EUs kvotesystem kobles til eventuelle nye kvotehandelssystemer i andre deler av verden, for eksempel USA, vil det også spille inn. Et utvidet kvotehandelssystem vil gi økt tilgang på rimelige utslippsreduksjoner og dermed lavere priser.

Kvoteprisen styres også av økonomisk vekst og energibruk og av utviklingen i prisene på viktige energiressurser som olje, gass og kull. En annen faktor som vil få betydning er hvor raskt utbygging av fornybar energi og annen ren energi, ren teknologi i industrien og energieffektivisering blir introdusert.

Dersom det blir oppnådd ytterligere utslippsreduksjoner gjennom energieffektivisering og overgang til fornybare energikilder, er det sannsynlig at kvoteprisene blir lavere enn hva de ellers ville ha blitt.

Kvotepris viktig premiss for alle beslutninger

– Kvoteprisen er en helt avgjørende premiss for framtidige investeringer både i privat og offentlig sektor. Derfor er det viktig at næringslivet, fagmiljøer og beslutningstakere har en best mulig forståelse av faktorene som påvirker kvotesystemet og kvoteprisene, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

Til tross for usikkerhet er det viktig å ha et best mulig anslag for framtidig kvotepris basert på den kunnskapen som faktisk er tilgjengelig.

– Det må vi ha for å gjøre vurderinger av hvilke andre virkemidler, som for eksempel reguleringer, avgifter og støtteordninger, som kan være aktuelle for å nå nasjonale klimamål, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

Rapporten om den framtidig prisen på klimakvoter er et viktig underlag for videre arbeid i Klimakur 2020. Hovedscenarioet på 40 euro pr tonn vil bli lagt til grunn i etatsgruppens sluttrapport, som skal presentere en samlet oversikt over et mangfold av tiltak og virkemidler innenfor alle sektorer i samfunnet for å nå klimaforlikets mål for nasjonale utslippsreduksjoner.

Tema