Kommuner mangler kontroll på kloakkutslipp

Mange kommunale avløpsanlegg vet ikke hvor mye urenset kloakk som havner i naturen ved kraftig regn og overløp. Denne kunnskapen er nødvendig for å forbedre anleggene og hindre miljøskadelige utslipp.

Kontrollerte 106 avløpsanlegg

  • Fylkesmannen og SFT har kontrollert 106 av de 392 største avløpsanleggene i landet. Anleggene er kommunale eller interkommunale.
  • Bakgrunnen for kontrollene er todelt. Miljøvernmyndighetene ville kartlegge anleggenes drift og prøvetakningsrutiner, som kontrollene viser er generelt bra. Kontrollene er også gjennomført for å se om anleggene er i stand til å innfri kravene som trer i kraft fra nyttår, noe de færreste ser ut til å klare.
Kommunene skulle innen utgangen av 2008 ha skaffet seg oversikt over alle overløp på avløpsnettet, inkludert lekkasjer av betydning. Fra samme dato skal kommunene registrere og beregne driftstid for utslipp fra overløp.

For lite kunnskap

Kontroller som de 18 fylkesmennene og Statens forurensningstilsyn (SFT) har gjennomført ved 106 avløpsanlegg, viser at over halvparten ikke  overholdt denne fristen. Kunnskapskravet ble fastsatt i desember 2005.

– Det er viktig at kommunene vet hvor de har overløp og hvor mye urenset kloakk som går ut i elver, innsjøer og kystvann. Ellers vet de ikke hvor stort problemet er og hvilke tiltak som er nødvendige. Det er skuffende at så mange somler med å skaffe seg denne kunnskapen, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

Overgjødsling og dårlig badevann

Den store utbyggingen av renseanlegg i Norge startet omkring 1970. I dag behandles omtrent alt avløpsvann i renseanlegg før det ledes ut i en resipient, det vil si en elv, sjø eller fjord. Utslipp av kommunalt avløpsvann må ha tillatelse fra Fylkesmannen.

Ved kraftig nedbør er kapasiteten til flere av anleggene og/eller ledningsnettet ikke stor nok. Urenset avløpsvann, søppel som kommer med kloakken, næringssalter og organisk stoff tilføres da resipienten. Dette kan blant annet gi tilgrisede strender, dårlig badevann og overgjødslingseffekter.


Renseanlegg: I dag behandles omtrent alt avløpsvann i renseanlegg før det ledes ut i en resipient, det vil si en elv, sjø eller fjord. Illustrasjonsfoto: Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Har ikke vurdert klimaeffekt

Klimaendringene forventes å gi stadig kraftigere nedbør i årene som kommer. Behandlingskapasiteten til avløpsanleggene må være tilpasset dette. Likevel er det bare ett av ti anlegg som sier de har vurdert klimaendringenes konsekvenser for anleggets renseeffekt.

Risikoen er stor for urensede overløp i årene som kommer.

– Å skaffe oversikt over hvor stort overløpet er og hvordan det kan reduseres, er et nødvendig skritt i klimatilpasningsarbeidet for avløpsanleggene, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

Varsler tvangsmulkt

Fylkesmannen og SFT vil følge opp de alvorlige regelbruddene med et snarlig nytt tilsyn.

– I de mest alvorlige sakene vil vi varsle om tvangsmulkt slik at avvikene rettes opp. Det skal også gjennomføres en ny landsdekkende tilsynsaksjon i 2010, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

Tema