Nye målinger viser liten spredning av miljøgifter

Det pågår nå en omfattende opprydding av forurenset sjøbunn i Indre Oslofjord. Nye målinger viser lave nivåer av miljøgifter i vannet rundt dypvannsdeponiet ved Malmøykalven og i blåskjell fra samme område. Nivåene er innenfor de rammene som ble lagt til grunn for tillatelsen til deponiet.

Tiltakshaver Oslo Havn og tilsynsmyndighet SFT står til sammen for en omfattende miljøovervåkning i indre Oslofjord. Både eventuell spredning av masser og miljøgifter og mulige effekter på dyr er med.

Omfattende miljøovervåkning

Det foreligger nå resultater fra tre ulike undersøkelser:

  1. Passive prøvetakere viser om det spres miljøgifter fra deponiområdet.
  2. Prøver fra blåskjell viser om det spres miljøgifter i overflatevannet.
  3. Foraminiferer – som er små, encellede dyr med skall – viser om det spres partikler fra deponiområdet.

De nye undersøkelsene er gjennomført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) i samarbeid med Universitetet i Oslo. Målingene er et supplement til miljøovervåkningen som Norges Geotekniske Institutt (NGI) gjør på vegne av Oslo Havn KF. Resultatene viser at spredningen av miljøgifter er tilsvarende eller mindre enn det som ble beregnet i konsekvensutredningen for dypvannsdeponiet.

Rydder opp i sjøbunnen i Oslo

  • Sjøbunnen i Indre Oslofjord er tilført miljøgifter fra ulike kilder gjennom mange år, og disse har hittil utgjort en kilde til spredning av forurensning.
  • Det pågår nå en omfattende opprydding som innebærer at forurenset sjøbunn noen steder mudres og deretter deponeres i et dypvannsdeponi ved Malmøykalven. Andre steder dekkes sjøbunnen til med rene masser.
  • SFT har satt strenge krav til arbeidene med mudring, deponering og tildekking med rene masser. Det er tillatt med en viss spredning av forurensning under oppryddingen, særlig knyttet til mudringen, men dette vil ikke medføre nevneverdig påvirkning på miljøet i fjorden. Dette er prisen vi betaler for på sikt å få en renere fjord.
  • SFT har jevnlige kontroller av de to tiltakshaverne Oslo Havn KF og Statens vegvesen Region Øst.
Undersøkelser med hjelp av foraminiferer tyder på at det meste av de deponerte massene legger seg ned like ved nedføringsrøret og innenfor deponiområdet. Det ser imidlertid ut til å foregå en viss spredning av partikler med lav synkehastighet nordover fra deponiet. Undersøkelsene med hjelp av foraminiferer er imidlertid ikke egnet til å si hvor store mengder som spres.

Målingene med passive prøvetakere og prøver fra blåskjell viser lave nivåer av miljøgifter i vannet rundt dypvannsdeponiet  og i blåskjell fra samme område. Nivåene er innenfor de rammene som ble lagt til grunn for tillatelsen til deponiet.

Undersøker spredning av miljøgifter med passive prøvetakere

NIVA undersøker om det spres miljøgifter fra deponiområdet ved hjelp av passive prøvetakere. Disse prøvetakerne står ute over lengre tid og fanger opp eventuelle miljøgifter løst i vann. Måleresultatene fra mai-juni i år viser svært liten spredning av PCB fra dypvannsdeponiet.

Det er en viss spredning av stoffene bly, pyren og benzo(a)pyren, men spredningen er tilsvarende eller mindre enn det som var forventet i konsekvensutredningen som lå til grunn før arbeidene startet.

Resultatene viser at det ikke foreligger risiko for skade på levende organismer på grunn av spredning av miljøgifter fra oppryddingsarbeidet i noen deler av det undersøkte området. Beregningene i denne undersøkelsen er ikke direkte sammenlignbare med miljøregnskapet til Oslo Havns. Begge metodene konkluderer imidlertid med at spredningen er innenfor de rammene som ble lagt til grunn for dypvannsdeponiet.

Konsentrasjonene av PCB og PAH i prøver fra havnebassenget var høyere enn ved deponiområdet i Bekkelagsbassenget. Dette er som forventet, og gjenspeiler den spredningen av miljøgifter som er lagt til grunn for de tillatelser som SFT har gitt. Det er forventet at det spres mer miljøgifter ved mudring av masser enn ved deponeringen i dypvannsdeponiet.

Undersøker spredning av miljøgifter med blåskjell

NIVA overvåker også om det spres miljøgifter i overflatevannet ved å ta prøver av blåskjell i Indre Oslofjord annenhver måned. Analyseresultatene fram til august i år viser fortsatt lave nivåer av miljøgifter i blåskjell i området rundt dypvannsdeponiet. Oppryddingen i forurenset sjøbunn har som forventet gitt noe mer miljøgifter i blåskjell fra havneområdene, men også her er nivåene i hovedsak lave.

Den svake økningen av en del metaller i blåskjell som ble observert høsten i fjor og vinteren i år, har ikke fortsatt utover våren og sommeren.

Undersøker spredning av partikler med encellede dyr

Miljøovervåkning i Oslofjorden

  • Spredning av masser: turbiditetsmålere, sedimentfeller, undervannskamera (ROV), sedimentprofilkamera (SPI), og undersøkelser av samfunn av encellede bunndyr (foraminiferer) i bunnen utenfor deponiet
  • Spredning av partikkelbundne miljøgifter: sedimentfeller, blåskjell, vannprøver og turbiditetsmålere
  • Spredning av miljøgifter løst i vann: blåskjell. passive prøvetakere (SPMD, DGT, POM) og vannprøver, både organiske miljøgifter og tungmetaller
  • Effekter på økosystemet: prøver av skrubbe, torsk, ål, reker og blåskjell analyseres for miljøgifter
Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo har brukt foraminiferer – som er små, encellede dyr med skall – for å undersøke om det spres partikler fra deponiområdet. Bunnlevende gruntvannsforaminiferer lever i sjøbunnen inne i havneområdet, og deres tomme skall bevares i sedimentene etter organismenes død.

Når sedimentene mudres opp og deponeres, blir skallene til disse foraminiferene med. Forekomsten av skall fra gruntvannsforaminiferer kan derfor brukes til å spore hvor de deponerte massene havner.

Resultatene viser at mesteparten av massene legger seg ned like ved nedføringsrøret og innenfor dypvannsdeponiet ved Malmøykalven. Det ble likevel funnet organiske skalldeler (organiske hinner) fra foraminiferer som bare lever i sedimenter i grunne områder, på stasjoner inntil 500 meter nord for deponiområdet.

Dette viser at partikler med lav synkehastighet kan spres ut av deponiområdet mot nord. Undersøkelsene ved hjelp av foraminiferer er ikke egnet til å si noe om mengden av partikler som er spredd utenfor deponiområdet.

Som en del av den pålagte miljøovervåkningen analyserer Oslo Havn bunnen utenfor deponiet for miljøgifter. Når deponeringen er avsluttet, må de vurdere om det er nødvendig å tildekke større områder enn selve deponiområdet.