Erfaringer fra myndighetenes håndtering av Vest Tank-ulykken

Lokale, regionale og nasjonale myndigheter har arbeidet med ulykken ved Vest Tank i Gulen kommune 24. mai 2007. Myndighetene ønsker å trekke lærdom og peke på forbedringspunkter, slik at evnen til å håndtere store hendelser i framtiden blir styrket.

Formålet med erfaringsrapporten er å sammenstille myndighetenes erfaringer, få fram eventuelle uklare ansvarsforhold mellom involverte myndigheter, samt synliggjøre lærings- og forbedringspunkter for håndteringen av framtidige hendelser av denne type i Norge.

Diskuterer viktige læringspunkter

Rapporten beskriver hendelsens akuttfase og senfase, offentlige aktørers ansvar og roller basert på det lovverket de er satt til å forvalte, samt oppfølging fra de ulike myndigheter. Videre diskuterer rapporten viktige læringspunkter.

Det er også avdekket et behov for å kartlegge situasjonen når det gjelder miljørettet helsevern i kommunene, og et behov for å vurdere samfunnets forventninger til små kommuners kompetanse om miljørettet helsevern. Det foreslås derfor i rapporten at Helse- og omsorgsdepartementet og/eller Sosial- og helsedirektoratet tar initiativ til at et slikt arbeid igangsettes.

Konkrete handlingspunkter

Avslutningsvis gis en del konkrete handlingspunkter som de respektive myndighetene ønsker å følge opp videre. De viktigste forbedringstiltakene er:

  • Kommunene må ivareta sitt koordinerende ansvar i krisesituasjoner, og be om faglige råd og veiledning fra regionale og statlige myndigheter. Når dette ikke ble gjort, kunne regionale og statlige myndigheter vært mer aktive i å tilby sin kompetanse.
  • Fylkesmannen i Sogn og Fjordane vil styrke kommunenes beredskapsevne generelt og innenfor helse- og sosialsektoren spesielt. Fylkesmannen har i høst igangsatt en kartleggingsundersøkelse i forhold til miljørettet helsevern i kommuner.
  • Kystverket vil i samarbeid med Statens forurensningstilsyn (SFT) bidra til å bedre samfunnets forståelse for etatenes roller og ansvarsfordeling ved akutte forurensningssituasjoner.
  • Mattilsynet vil ved akutte krisesituasjoner der andre myndigheter har hovedansvaret, vurdere om eget ansvarsområde er påvirket, opprette kontakt med andre aktører for å avklare ansvarsforhold og be om å få all nødvendig informasjon i saken.
  • Nasjonalt folkehelseinstitutt vil vurdere om den faglige støtten instituttet yter for å ivareta folkehelsen ved kjemikalieulykker, bør organiseres som en mer formell beredskapsfunksjon tilsvarende den man har for smittevern og om det bør innføres en meldeplikt fra kommunehelsetjenesten til Folkehelseinstituttet ved kjemikalieulykker som kan representere en trussel for befolkningen.
  • SFT vil vurdere oftere å sørge for prøvetaking og analyse på et tidlig tidspunkt i hendelsesforløpet, i tillegg til det bedriften plikter å gjøre for å avdekke hendelsesforløp, årsak, forurensingsfare og opprydningstiltak.
  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) vil avklare hvilke forventninger som stilles til etatens rolle i forhold til koordinering av denne type hendelser.
  • Regionale og sentrale myndigheter må ved denne typen hendelser sørge for at nødvendig informasjon så snart som mulig tilkommer kommunens ledelse. DSB vil sørge for at fylkesmannen bidrar til å følge opp ovennevnte forhold.

Sendt til departementene

Rapporten er sendt Justis- og politidepartementet, Miljøverndepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet.

Gulen kommune, Hordaland Politidistrikt, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Kystverket, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Mattilsynet, Statens forurensningstilsyn (SFT), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har samarbeidet om erfaringsrapporten.

Tema