Dyrelivet i ferskvann stadig bedre

Skadene på dyrelivet i norske ferskvann fortsetter å avta. Dette vises ved økt mangfold i dyrelivet og at vann som før har vært kronisk sure nå får innslag av dyr som er følsomme for forsuring.

Sur nedbør skader naturen

  • Forsuring har vært en av de største truslene for det biologiske mangfoldet i elver og innsjøer i Norge.    
  • Forsuringen har ført til tap av 9600 fiskebestander i innsjøer og skader på ytterligere 5400 bestander.    
  • Selv om det er tegn til bedring også for fisk, vil det ta lang tid før disse skadene bedres. Det vil ikke bli bedre uten at tiltak iverksettes for å styrke fiskebestandene.    
  • Undersøkelser har også vist at sur nedbør har redusert artsmangfoldet av vannplanter til det halve.
Resultatene kommer fram i sammendragsrapporten om overvåkingen av langtransporterte luftforurensninger i 2004 som en rekke forskningsinstitutter har utarbeidet for Statlig program for forurensningsovervåking. Direktoratet for naturforvaltning og SFT har ansvaret for disse omfattende overvåkingsprogrammene av norsk natur.

Flere arter kommer tilbake

Miljøovervåkingen viser at forholdene for bunndyr og små krepsdyr er bedret, og at flere arter kommer tilbake etter å ha vært borte på grunn av forsuring. Selv om det er tegn til bedring i forsuringsforholdene i innsjøer og elver, er endringene fortsatt for små til at det har betydning for en samlet vurdering av forsuringsstatusen.

Det er fortsatt store forsuringsskader på dyrelivet i ferskvann i mange regioner i Norge. Hardest rammet er Sørlandet og de sørlige delene av Østlandet og Vestlandet. Enkelte resultater tyder også på at den positive utviklingen har stoppet noe opp.

Utslippene til luft går ned

Årsaken til at forsuringsskadene reduseres, er at utslippene til luft av svovel og nitrogen i Europa har avtatt med henholdsvis ca 60 prosent og ca. 25 prosent. Dette har igjen ført til at innsjøer og elver er blitt mindre sure. Nivåene av sulfat i vann er redusert med rundt 30 til 70 prosent. Nivåene var i fjor de laveste som er målt siden overvåkingen startet i 1980. Endringene er størst i de sørligste delene av landet, men også de regionene i Norge som har mottatt minst sur nedbør, viser bedring i vannkvaliteten.

Andre resultater:

  • Svovel:  Tilførslene har ikke avtatt like mye de senere årene som tidligere. Dette vises også i vannkjemien, hvor særlig sulfatkonsentrasjonene i ferskvann nesten ikke er redusert de siste fem årene.    
  • Nitrogen:  Kan bidra til forsuring, i tillegg til at det er et næringsstoff som bidrar til overgjødsling både på land og til vann. Overvåkingen viser at de områdene som mottar mest nitrogen, også har høyere verdier av nitrogen i vassdragene.    
  • Bakkenært ozon:  De høyeste verdiene i 2004 lå under EUs grense for virkning på helse for informasjon til befolkningen. De høyeste verdiene ble målt på Østlandet.    
  • Miljøgifter:  De høyeste konsentrasjonene gjennom året av metaller i luft og nedbør ble målt i Svanvik (Finnmark). Dette skyldes utslippene fra industrien på Kolahalvøya. De største avsetningene av metaller med nedbør skjer likevel på Sørlandet, og skyldes langtransporterte tilførsler fra Europa. Tilførslene av metaller fra Europa avtok mye på 1980-tallet, men har endret seg lite de senere årene.    
  • Partikler:  Det er en tydelig langtransport av partikler til Norge. I perioder/episoder med høye konsentrasjoner kan de langtransporterte tilførslene bidra betydelig til konsentrasjonene i Sør-Norge. Det er også de mindre partiklene som utgjør den største delen av de langtransporterte tilførslene til Norge.    
  Kilde: NIVA
Hvis du ikke ser animasjonen til venstre, kan det skyldes innstillingen i din nettleser. I Internet Explorer velger du Verktøy -> Alternativer for Internett -> Avansert og haker av valget "Spilll av animasjoner på websider".

 

Relaterte lenker

Tema