Svoveltilførslene til Norge halvert

Svoveltilførslene med luft og nedbør til Norge er mer enn halvert de siste 20 årene. Også nitrogentilførslene har gått noe ned.

Dette viser beregninger av tilførsler av svovel- og nitrogenforbindelser med luft og nedbør til Norge. Bare i løpet av de siste fem årene har svoveltilførslene gått ned med rundt 30 prosent.

Norsk institutt for luftforskning (NILU) har laget rapporten på oppdrag fra SFT og Direktoratet for naturforvaltning.

Internasjonale avtaler virker

- Dette viser at de internasjonale avtalene om å redusere svovelutslippene til luft i Europa virker, sier avdelingsdirektør Kari Holden i seksjon for miljødata i SFT.

Forpliktelsene om å redusere utslippene av svovel- og nitrogenforbindelser er forankret i avtaler under Konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger.

Nitrogentilførslene redusert

Utviklingen er ikke like entydig for tilførsler av nitrogenforbindelser (oksidert nitrogen/nitrogenoksider/NOX og redusert nitrogen/ammoniakk/NH4). Men også her har de samlede tilførslene gått noe ned.

De siste 20 årene har nitrogentilførslene (NOX + NH4) gått ned med rundt 15 prosent. Nedgangen de siste fem årene er på omkring fire prosent.

Avtalen gjennomført først i 2010

Den siste avtalen om reduksjoner av utslippene i Europa, Gøteborgprotokollen, ble vedtatt i 1999 og vil ikke være fullt ut gjennomført før i 2010. Dersom kravene i avtalen oppfylles, er det grunn til å forvente at også tilførslene av nitrogen vil avta ytterligere i årene som kommer.

Gøteborgprotokollen regulerer utslipp av svovel, nitrogen, ammoniakk og flyktige organiske forbindelser, og setter individuelle utslippsforpliktelser for de enkelte landene. Forpliktelsene er basert på naturens tålegrenser for sur nedbør og bakkenær ozon. 

Bedre vannkvalitet flere steder

Reduserte svovel- og nitrogentilførsler har ført til bedre vannkvalitet i store deler av Norge. Det er særlig på Østlandet at bedringene er synlige, men også på Sørlandet er mange vann mindre sure enn før. 

  • I 1985 var tålegrensene for forsuring overskredet i cirka 30 prosent av Norges areal.                                    
  • I 1995 var dette arealet redusert til omkring 20 prosent.                                    
  • Selv når Gøteborgprotokollen er gjennomført fullt ut i 2010, vil 7–8 prosent av Norges areal (24.000 km2) ha overskridelser av tålegrensene for svovel- og nitrogenforbindelser. I disse områdene, som i hovedsak ligger i Agderfylkene og i Rogaland, vil det ikke være god nok vannkvalitet til å opprettholde levedyktige fiskebestander.

Fortsatt skader på fiskebestander

Fortsatt er det store områder i Norge som har en vannkvalitet som ikke kan opprettholde levedyktige fiskebestander. Vann på Sørlandet er hardest skadet av forsuring. Beregninger viser at: 

  • I 1995 var det skader på fiskebestander i omkring 84.500 km2 (cirka 25 prosent) av Norges areal.     
  • Innenfor dette arealet var det nær total skade i cirka 13.300 km2.     
  • Dette er områdene for Norges 15.000 tapte eller sterkt skadete fiskebestander.

Beregninger viser at det vil ta inntil 20-30 år etter at tilførslene av forurensningene er redusert til et akseptabelt nivå, før vannkvaliteten blir god nok til å kunne huse fiskebestander.

 

De fire kartene under viser tilførsel av svovel til Norge fra 1978 til 2001


1978-1982: Tilførsel av svovel. Kart: NILU
Milligram svovel per kvadratmeter per år.


1988-1992: Tilførsel av svovel. Kart: NILU
Milligram svovel per kvadratmeter per år.


1992-1996: Tilførsel av svovel. Kart: NILU
Milligram svovel per kvadratmeter per år.


1997-2001: Tilførsel av svovel. Kart: NILU
Milligram svovel per kvadratmeter per år.

Norge må særlig redusere NOx-utslippene

Gøteborgprotokollen setter også strenge krav til hvor mye Norge kan slippe ut av disse stoffene for å holde sin del av avtalen. Norge må særlig redusere utslippene av nitrogenoksider (NOx) for at vi skal overholde protokollens krav. De største kildene til NOx-utslipp i Norge i dag er sjøfart og fiske, veitrafikk og oljevirksomhet.

Tema