Avfallsdeponier lekker ut miljøgifter

SFT har avdekket bromerte flammehemmere i slam fra sigevann fra norske avfallsdeponier. Undersøkelsen er den første som viser at avfallsdeponier er en kilde til spredning av disse farlige miljøgiftene.

SFT har fått gjennomført en undersøkelse av slam fra sigevann fra seks avfallsdeponier (søppelfyllinger) på Østlandet. Samtlige prøver inneholdt bromerte flammehemmere.

Farlige miljøgifter

Bromerte flammehemmere er en gruppe kjemiske stoffer som anses for å være blant de farligste miljøgiftene. De finnes i økende grad i naturen og i mennesker. Bromerte flammehemmere brukes i blant annet elektriske og elektroniske produkter, bygningsmaterialer og tekstiler for å gjøre produktene mindre brannfarlige.

Den totale mengden bromerte flammehemmere som årlig omsettes i produkter i Norge er anslått til 300 tonn.

Lekker ut med sigevannet

Når disse produktene havner på avfallsdeponier, vil bromerte flammehemmere og andre miljøgifter kunne lekke ut i naturen med sigevannet. Spredning av forurenset sigevann kan skje via bekker og elver til innsjøer og kystområder, hvor de tas opp i vannlevende organismer. 

Tilleggsbelastning på mennesker og miljø

– Vi snakker her om meget stabile forbindelser, som akkumuleres i næringskjeden når de spres til naturen. Fordi nedbrytningen skjer sakte, vil bromerte flammehemmere ha alvorlige miljøeffekter over tid. Disse stoffene kan sammenlignes med for eksempel PCB, og kan blant annet skade lever, nervesystem og reproduksjonsevnen hos mennesker, sier avdelingsdirektør Kari Holden ved seksjon for miljødata i SFT.

Fersk kartlegging

Funnene er del av en overordnet kartlegging av bromerte flammehemmere. Norsk institutt for luftforskning (NILU) har gjennomført undersøkelsen på oppdrag fra SFT. NILU har også analysert følgende: 

  • Torskelever og blåskjell fra seks stasjoner i indre og ytre Oslofjord samt Risøy ved Risør                     
  • Moseprøver fra elleve steder spredt utover landet

Lokale kilder viktig for spredning til vann

Blåskjell og torskelever fra indre Oslofjord inneholdt flere ganger høyere konsentrasjoner av bromerte flammehemmere enn skjell og fiskelever fra prøvestasjonene i ytre Oslofjord. Dette indikerer at lokale kilder, for eksempel avfallsdeponier, avløpsanlegg eller behandlingsanlegg for kasserte kjøretøy, er viktigere for spredning av miljøgiften til vann enn langtransport med havstrømmene. 

Første bekreftelse på langtransport med luftmassene

For første gang er mose analysert for denne typen stoffer. Resultatene av moseprøvene bekrefter at samtlige bromerte flammehemmere kan transporteres over lange avstander med luftstrømmene. Undersøkelsen er den første som avdekker at dette også gjelder for den bromerte flammehemmeren deka BDE. Dette viser at stoffet har flere spredningsveier enn tidligere antatt.

Ledd i handlingsplan

Miljøverndepartementet har vedtatt en handlingsplan for å redusere utslippene av bromerte flammehemmere og øke overvåkingen av stoffene. Undersøkelsen som nå er foretatt er et ledd i denne handlingsplanen. Resultatene underbygger antagelsen om at bromerte flammehemmere kan utgjøre en trussel mot mennesker og miljø. 

Følger opp undersøkelsen

SFT innfører i år et nytt overvåkningsprogram for avfallsdeponier, som stiller krav til overvåkning av utslipp av miljøfarlige stoffer i sigevann, deriblant bromerte flammehemmere. SFT har også nylig fastsatt regelverk som skjerper kravene til avfallsdeponier for å hindre utlekking av forurenset sigevann og miljøgifter. Ifølge regelverket skal avfall som inneholder bromerte flammehemmere, PCB og andre miljøgifter ikke legges på vanlig avfallsdeponi.

Hindre forurensning av fjord og kystområde

Disse tiltakene er viktige for å hindre framtidig forurensning av fjord og kystområder av miljøgifter som bromerte flammehemmere. Når slike farlige stoffer først har lekket ut, vil det påføre miljøet irreversible skader og medføre store oppryddingskostnader. Det har man sett ved opprydning av for eksempel PCB i våre fjordområder.

Relaterte lenker

Tema