Klimagasser

Når vi snakker om klimagasser, fokuserer vi gjerne spesielt på gassene karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O) og fluorgasser. Dette skyldes at disse gassene både er viktige klimagasser og at konsentrasjonene av dem i atmosfæren påvirkes av menneskelig aktivitet.

Karbondioksid (CO2)

CO2 er en viktig del av det naturlige karbonkretsløpet, men menneskeskapte utslipp fører til at balansen forrykkes. De menneskeskapte utslippene utgjør om lag 3 prosent av det naturlige karbonkretsløpet. Rundt 5,5 milliarder tonn karbon slippes ut på grunn av brenning av fossilt brensel og lignende, mens avskoging av tropeskoger bidrar med om lag 1,5 milliarder tonn. Dette gir til sammen menneskeskapte utslipp på rundt 25 milliarder tonn CO2. Selv om de menneskeskapte utslippene kan synes ubetydelige sammenlignet med det naturlige kretsløpet, er de større enn naturen kan absorbere.

Utslippene har bidratt til en økning av CO2-konsentrasjonen i atmosfæren på nesten 31 prosent siden førindustriell tid, og konsentrasjonen ventes å fordoble innen ca. 50 år dersom den nåværende utslippstrenden fortsetter. Dagens CO2-konsentrasjon er den høyeste på minst 400.000 år. Økningen i konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren er raskere enn den har vært de siste 20.000 årene.

Les mer om utslipp av CO2

Metan (CH4)

Konsentrasjonen av metan (CH4) har steget med 150 prosent siden 1750. De viktigste kildene til metanutslipp er husdyrhold, rismarker, søppelfyllinger, produksjon og transport av naturgass, og utvinning av kull. lskjerneboringer viser relativt klart sammenfall mellom folketallet på jorda og metankonsentrasjonene. Det er derfor all grunn til å tro at også den økte metankonsentrasjonen skyldes menneskelig aktivitet. Økningen i metankonsentrasjonen fortsetter, men trenden er ikke like klar som for CO2.

Les mer om utslipp av metan

Lystgass (N2O)

Konsentrasjonen av lystgass (dinitrogenoksid, N2O) har økt med 17 prosent siden 1750. Disse utslippene skyldes først og fremst mikrobiologisk aktivitet i jordsmonnet. Produksjon og bruk av kunstgjødsel øker utslippene. Fossile brensler er en annen kilde.

Les mer om utslipp av lystgass

Fluorholdige gasser

l tillegg til de naturlig forekommende klimagassene som karbondioksid, metan og lystgass, kommer klor- og fluorforbindelser. Disse inngår ikke i noe naturlig kretsløp, og framstilles primært i industrien. Blant disse gassene er de såkalte KFK- og HKFK-gassene. l tillegg til å være klimagasser, bryter de også ned ozonlaget, som beskytter jorda mot skadelig ultrafiolett stråling. Som resultat av den internasjonale ozonavtalen, Montrealprotokollen, er bruken av disse gassene trappet ned.

Fluorforbindelser som hydrofluorkarboner (HFK) bryter ikke ned ozonlaget, og brukes derfor som erstatningsstoff for KFK og HKFK, blant annet i kjøleanlegg. Disse gassene vil på sikt gi betydelige bidrag til drivhuseffekten ettersom de er sterke drivhusgasser og har ofte lang levetid i atmosfæren.

Andre fluorholdige gasser som svovelheksafluorid (SF6) og PFK-gasser (CF4) og C2F6) er blant de sterkeste kjente klimagassene. De brytes ikke ned av ultrafiolett stråling, og kan dermed oppholde seg i atmosfæren i flere tusen år. Hovedkilden til utslipp av disse gassene er produksjon av aluminium og magnesium. De fluorholdige gassene HFK, PFK og SF6 er regulert gjennom Kyotoprotokollen.

Les mer om utslipp av fluorholdige gasser

Tema