Miljøgevinst ved å fjerne matavfall fra fyllingene

Det er betydelige miljøgevinster ved å fjerne våtorganisk avfall fra søppelfyllingene.

I programmet Rikets tilstand på TV 2 15. november 2000 ble det hevdet at forbud mot deponering av såkalt våtorganisk avfall, som i hovedsak er matavfall, har ført til store feilinvesteringer uten miljøeffekt.

Våtorganisk avfall skaper en rekke forurensningsproblemer når det blir deponert. Avfallet bidrar til metanutslipp fra fyllingene, samtidig som det medfører store utslipp av næringssalter til vann. Matavfall fører også til at fugler og andre skadedyr trekker til deponiene og dette øker risikoen for spredning av smittestoffer til blant annet drikkevannskilder. Våtorganisk avfall medfører også luktproblemer for nærmiljøet.

Utslippene av klimagasser fra søppelfyllinger utgjør i dag rundt syv prosent av det samlete norske klimagassutslippet. Private husholdninger alene bidrar med om lag 30 prosent av alt våtorganisk avfall i Norge, noe som utgjør over 400.000 tonn våtorganisk avfall per år, i følge statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Dersom alt dette avfallet ble lagt på fyllingene, ville det bidra med om lag 20 prosent av klimagassutslippene fra deponier. I dag blir 43 prosent av det våtorganiske avfallet fra privathusholdninger deponert, mens resten blir gjenvunnet som kompost mv., eller går til forbrenningsanlegg. 

Forbud mot deponering er et fornuftig miljøtiltak

De fleste kommuner og fylker kaster ikke lenger det våtorganiske avfallet på søppelfyllingene. Erfaringer viser at kostnadene ved behandling av dette avfallet i nye, avanserte anlegg stort sett ligger mellom 600-800 kroner per tonn. Enklere såkalte ranke-komposteringsanlegg ligger på en gjennomsnittlig behandlingskostnad på 430 kroner per tonn. Forbrenningsanlegg har også behandlingskostnader på om lag 800 kroner per tonn. 

TV 2 viste til anlegg som både fungerte dårlig og hadde kostet mye. Dette gir et galt bilde av situasjonen. Det har vært en del innkjøringsproblemer og barnesykdommer. Vår vurdering er at de fleste komposteringsanlegg i Norge i dag fungerer bra, men at man noen steder har vært uheldig med valg av anleggstype og utstyr. Dette er selvfølgelig uheldig, men ikke annerledes enn man opplever med investeringer ellers i samfunnet. 

Behandlingskostnaden for avfall på deponier med tilfredsstillende standarder ligger i størrelsesorden 400–800 kroner per tonn. Behandlingskostnadene ved de forskjellige løsningene ligger altså omtrent på samme nivå. Utsortering av våtorganisk avfall fører imidlertid til ekstra kostnader til innsamling, i form av innkjøp av beholdere og egne sekker. Transportkostnadene har i de fleste kommuner derimot ikke økt på grunn av at ekstra henting av våtorganisk avfall kompenseres med tilsvarende mindre henting av restavfall. 

Den mest effektive måten å redusere utslipp av metan på er å redusere mengden organisk avfall som går til deponiene. En del metangass tas ut i egne metanuttak og brennes av, samt at noe av gassen oksideres. Det er imidlertid ikke mulig å oppnå høy nok effektivitet på disse tiltakene alene, og det er derfor i tillegg nødvendig å redusere mengden organisk avfall som legges på deponi. I klimasammenheng er dette ikke et dyrt tiltak når en sammenligner med hva det vil koste å redusere utslipp fra andre sektorer. 

Komposten kan utnyttes som en ressurs

Avfallskompost kan være en verdifull ressurs for landbruket. Komposten inneholder organisk materiale (humus) som bidrar til bedre jordstruktur og vannhusholdning i jorda, og som er viktig for jordas kvalitet på lang sikt. Samtidig inneholder den næringsstoffer som nitrogen, fosfor, kalium og mikronæringsstoffer som er viktige for planteveksten. 

Kompost av god kvalitet kan være et verdifullt supplement og erstatning for andre gjødselvarer og jordforbedringsmidler i jordbruket. Særlig i områder med humusfattig leirjord og lite husdyr, kan komposten spille en viktig rolle for å opprettholde den dyrkede jordas produktivitet og hindre erosjon. Flere komposteringsanlegg har lykkes i å lage kompost av god kvalitet, og har fått avsetning av komposten sin. 

Viktig satsing for å redusere utslippene

For å redusere utslippene fra deponiene, er det viktig å hindre at organisk avfall, både våt- og tørrorganisk, havner der. Utfasingen av våtorganisk avfall er en del av en større strategi for å redusere disse avfallsmengdene, og det er også satset mye på å fjerne annet organisk avfall, blant annet papir og trevirke. Dette er også i tråd med EUs direktiv for deponering av avfall hvor hvert land skal sette opp en strategi for å redusere mengdene organisk avfall til fyllingene. For å nå dette målet er det nødvendig å sortere ut både våt- og tørrorganisk avfall. 

Andre land jobber også i samme retning, blant annet er Sveriges mål å fjerne organisk avfall fra fyllplasser. I svenskenes aksjonsplan for avfall heter det at organisk avfall skal ikke deponeres etter år 2005.

Tema