Potet steinsholt

Trakk genmodifiserte poteter

BASF Plant Service har trukket søknadene for å få godkjent tre typer genmodifisert potet i EU. Direktoratet for naturforvaltning mener det er behov for mer kunnskap om mulige miljømessige og økonomiske konsekvenser av å dyrke genmodifiserte organismer (GMO).

De tre sortene det er snakk om er Modena (endret stivelsesinnhold), Amadea (endret stivelsesinnhold) og Fortuna (resistens mot tørråte). Selskapet begrunner avgjørelsen med at de ikke ser det som sannsynlig å kunne finansiere det videre arbeidet, på grunn av strenge reguleringsbestemmelser i EU og faren for at aktivister skal ødelegge feltforsøkene.

Direktoratet for naturforvaltning (DN) har et administrativt og koordinerende ansvar for behandling av søknader om utsetting av genmodifiserte organismer, som blant annet innebærer å gi råd til Miljøverndepartementet om vedtak for alle søknader. DN er i tillegg ansvarlig myndighet for å vurdere miljørisiko ved utsetting av genmodifiserte organismer og vurderer også produktets innvirkning på bærekraft, samfunnsnytte og etikk.

Må kartlegge naturmangfoldet

På oppdrag fra DN, har GenØk-senter for biosikkerhet i en pilotstudie jobbet med å tilpasse en metodikk for å vurdere slike miljøeffekter med utgangspunkt i Fortuna-poteten. Hensikten var å samle mer kunnskap om hva som bør vektlegges i en risikovurdering, i tilfelle GMO skal settes ut i norske naturmiljøer.

– Rapporten fra GenØk avdekket store kunnskapshull, og et behov for å kartlegge naturmangfoldet i norske potetåkre og i områdene rundt. Det er viktig å ha denne informasjonen på plass for å kunne vurdere miljørisikoen ved dyrking av GM-potet i Norge, sier seniorrådgiver Diem Hong Tran i DN. 

I 2010 fikk BASF godkjent GM-poteten Amflora i EU, men i fjor besluttet selskapet å stoppe markedsføringen av poteten. Årsaken var manglende aksept for GMO blant flertallet av forbrukere, bønder og politikere.

Tidligere har DN anbefalt å avslå søknaden om å tillate denne poteten i Norge. Hovedårsaken er at Amflora inneholder genet nptII som gjør poteten resistent mot antibiotika, og at Norge har et forbud mot fôr og næringsmidler med gener som gir motstandsdyktighet mot antibiotika. Poenget med dette er å unngå å spre gener som er resistente mot antibiotika, som i ytterste konsekvens kan gi oss resistente sykdomsfremkallende bakterier.

En viktig matplante

Potet er den tredje mest brukte matplanten i verden etter hvete og ris. Den er med andre ord viktig for Europa og Norge. Flere europeiske forskningsinstitutter er for tiden involvert i utviklingen av GM-potet med økt motstand mot soppen Phytophthora infestans som forårsaker tørråte. Dette er den mest ødeleggende potetsykdommen i Norge.

– Derfor kan det være nyttig for bønder å finne en potet som er motstandsdyktig mot tørråte. Samtidig er det viktig å undersøke om en slik genmodifisert organisme kan ha skadelig effekt på mennesker og andre organismer i miljøet, sier Diem Hong Tran.

Utvikler annerledes GM-potet

Wageningen universitet i Nederland kjører noe som kalles DuRph-prosjektet som særlig tar sikte på å utvikle en markør-fri tørråte resistent potet med en cisgen tilnærming. Det betyr at man kun henter gener fra eksisterende potetsorter når poteten utvikles, og at det ikke er brukt gener fra andre arter enn potet.

Potetsorten utviklet av Wageningen universitetet skal testes ut i det EU-finansierte prosjektet AMIGA som tar sikte på å vurdere og overvåke konsekvenser av genmodifiserte planter på agro-økosystemer, det vil si landbruk som i størst mulig grad etterligner naturens egne økosystemer. Prosjektet startet i desember 2011 og vil vare i fire år.

– Kunnskap fra AMIGA-prosjektet vil være nyttig for Norge. Siden både Finland og Danmark er partnere i prosjektet, er de ansvarlige for å studere dyrking av GM-poteter under nordiske forhold, sier Diem Hong Tran.

Relaterte lenker

Tema