Vigdelsveten1 etter hogsten JPG

Høster mer kunnskap om sitka

Hvordan kan sitkagran bekjempes på best mulig måte i norske verneområder? Et pilotprosjekt som Direktoratet for naturforvaltning har satt i gang kan gi viktige svar.

Sitkagrana (Picea sitchensis) har store likheter med vår hjemlige gran, men vokser raskere og har dermed en større produksjon enn både norsk gran, furu og bjørk. Den er godt tilpasset et kystklima med vind, saltpåvirkning, høy nedbør og milde vintre. Frøproduksjonen starter tidligere enn hos norsk gran, og arten er god til å spre frøene sine.

– Sitkagran utgjør en trussel mot verneverdier langs kysten. At dette treslaget sprer og etablerer seg fører til uønskete endringer i terrenget i mange verneområder. Spesielt er kystlynghei en utsatt naturtype, sier Vibeke Husby i Direktoratet for naturforvaltning (DN). 

Forsker i kystlynghei og myr

I fjor initierte DN et pilotprosjekt som ventes å gi mer kunnskap om å bekjempe sitka i verneområder. Pilotområdene er lagt til to naturreservater i Møre og Romsdal, Gule-/Stavikmyrane og Sandblåst-Gaustadvågen. Om lag 3000 kubikkmeter med sitkagran i kystlynghei og myrlandskap skal fjernes fra disse verneområdene, parallelt med at det foregår forskning. 

Det vil blant annet bli forsket på om alt av tømmer og hogstavfall bør ut av området etter hogst, om kvisten kan ligge igjen i terrenget eller om det er gunstig å brenne kvisten for å få den beste og raskeste restaureringen tilbake til opprinnelig vegetasjon. Forskningsdelen av prosjektet strekker seg over fem år, og forvaltningen forventer at resultatene kan overføres til andre steder i landet. 

Ville kle kysten med skog

Sitkagran er en nær slektning av vanlig gran, og har sin naturlige utbredelse langs kysten av Nord-Amerika, fra California til Alaska. I perioden 1960-75 var utplantingen av sitkagran i Norge på sitt høyeste. Mesteparten av denne skogreisingen skjedde i kyststrøkene fra Vest-Agder til og med Troms. Målet var å kle kysten for senere å høste hogstmoden skog. 

I tillegg til plantefelt, fins det leplantinger i blant annet områder med myr og kystlynghei. Disse ble ikke plantet for å avvirkes, men for å gi le for mulig oppdyrkingsareal. Kystlynghei er kulturmark med flere tusen års historie. Den finnes i de ytterste kyststrøkene og er betinget av brenning, helårsbeite og lyngslått. Lyngheidriften er sterkt redusert, og kystlynghei regnes i dag som en truet naturtype. 

Fjernes for millioner i verneområder

I alt er det registrert 89 verneområder med sitkagran innenfor vernegrensene. Møre og Romsdal er det fylket med flest verneområder med innslag av sitkagran. Rogaland og Sogn og Fjordane

følger deretter. 

Hvert år blir det brukt flere millioner kroner på å fjerne sitkagran i verneområdene våre. Trærne ble i sin tid gjerne plantet i bratte lier eller på små øyer langs kysten, og derfor er det ofte vanskelig og kostbart å hugge og transportere ut trærne. I tillegg til selve hogsten og behandlingen av virket, er det mye etterarbeid med å fjerne frøspirer på hogstflatene. 

– Miljøforvaltningen bruker betydelige ressurser på å bekjempe sitkagran i verneområder. For å kunne restaurere vegetasjonen etter hogst best mulig, ønsker vi å hente inn mer kunnskap om blant annet spredningsrisiko og hvordan virke og kvist bør håndteres etter hogst, sier Husby.   

Strategi mot sitkagran

Prosjektet er et ledd i DN sin strategi for bekjempelse sitkagran i verneområder, som nå er under utarbeidelse. Strategien skal blant annet peke ut hvilke verneområder i Norge som bør prioriteres først med tanke på større uttak av sitkagran, i tillegg til å legge føringer for hvilke metoder som bør benyttes. Strategien skal være ferdig i løpet av 2013. 

Ny forskrift regulerer nyplanting

Forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål trådte i kraft i 2012. Forskriften er hjemlet i kapittel IV i naturmangfoldloven, som inneholder bestemmelser om fremmede organismer. Formålet med forskriften er å hindre at utsetting av utenlandske treslag får uheldige følger for naturmangfoldet. En må nå søke om å få plante for eksempel sitkagran til skogbruksformål, og det er spesielle hensyn å ta med tanke på nærhet til verdifull natur, som for eksempel verneområder. Etablering av leplantinger vil falle inn under en annen forskrift som nå er under utarbeidelse.

Relaterte lenker

Tema