Det rapporteres om få og små rypekull fra hele landet.

Grunneierne regulerer rypejakta

Takseringer i forkant av rypejakta viser at årets rypeproduksjon er svært lav. Det er de lokale rettighetshaverne som eventuelt må vedta nødvendig begrensning av jakta.

Det rapporteres om få og små rypekull fra hele landet. Tilbakemeldingen fra de takseringer som er foretatt viser at årets rypeproduksjon ligger svært lavt.

I denne situasjonen har det fra flere hold vært reist spørsmål om å frede rypa eller begrense jakta. Dette er grunneierne og andre rettighetshavere sitt ansvar. De kan frede rypa eller gjøre innskrenkninger i jakttid, antall jegere eller antall ryper den enkelte jeger kan skyte. Denne lokale forvaltningen skal skje innenfor de rammene som gis av de sentrale jakttidsbestemmelsene som Direktoratet for naturforvaltning (DN) har vedtatt.

– Da vi fastsatte gjeldende jakttidene presiserte vi at det spesielt for fjellrype og lirype er behov for lokal regulering i enkelte regioner. Siden grunneierne kan regulere uttaket lokalt, har ikke DN funnet det nødvendig å regulere uttaket av disse bestandene gjennom endringa av den sentrale jakttiden, sier seksjonssjef Roar Skuterud fra DN.

Nye jakttider i år

DN fastsatte 1. mars i år forskrift om nye jakttider. 59 viltarter har jakttid og kan jaktes i hele eller deler av landet. DN reviderer og fastsetter jakttidene hvert 5. år. De som ble fastsatt i år gjelder til og med 31. mars 2017. Revisjonen og fastsettelse av jakttidene bygger på viltartenes eventuelle bestandsendringer siden forrige revisjon, og en bred høringsprosess blant landets myndigheter og organisasjoner. Jakttiden for rype ble sist endret i 1986, ved at jaktstarten ble framflyttet fra 15. til 10. september.

Lokal variasjon

Det har vært et ønske om at Direktoratet for naturforvaltning fastsetter lange og ensartete jakttider for alle viltartene som har høstingsverdige bestander, mens grunneiere og rettighetshavere velger jakttiden for sin eiendom innen rammene av de sentralt fastsatte jakttidene.

– De forskjellige viltbestandene kan variere i antall fra område til område i et langstrakt land som vårt. Derfor er det grunneierne som må ta høyde for de lokale variasjonene ved blant annet å justere jakttidens lengde, sier Skuterud.

Siden midten av 1990-tallet har det vært et samarbeid med grunneierorganisasjonen om at viltforvaltningen i størst mulig grad skal ivaretas av grunneiere og rettighetshavere. Dette utviklingsarbeidet har vært støttet av alle interessenter innen viltforvaltningen og DN har revidert forskrifter og veiledninger for å etterkomme disse ønskene.

Gir ansvar

Direktoratet vil nok en gang presisere at innenfor den jakttiden som fastsettes sentralt eller regionalt og lokalt har grunneierne og rettighetshavere anledning til å bestemme når jakta starter og slutter. De kan både starte senere og avslutte tidligere enn de datoene som er fastsatt av forvaltningsmyndighetene.  På denne måten gis det mulighet for at de faktiske jakttidene i størst mulig grad kan tilpasses lokale forhold og interesseavveininger. Dette gir også grunneierne og rettighetshaver ansvar og virkemidler for å begrense uttaket fra bestander der slike begrensinger synes riktig.

Relaterte lenker

Tema