Ellen Hambro og Janne Sollie holdt foredrag sammen under Miljøverndepartementets markering på Litteraturhuset i Oslo i dag.

Miljøutfordringene har aldri vært større

Mindre utslipp fra piper og rør, og varig vern av vassdrag og viktig natur. Mye er oppnådd i miljøkampen de siste 40 årene. Men presset på planeten har aldri vært større, og Norge blir ikke skånet.

Slik oppsummerer Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) miljøstatus i Norge – på dagen da Miljøverndepartementet fyller 40 år. Direktørene for de to fagetatene holdt foredrag sammen under Miljøverndepartementets markering på Litteraturhuset i Oslo i dag.

– Utfordringene er helt annerledes i dag enn for 40 år siden. De er ikke mindre alvorlige, men de er alvorlige på en annen måte. De er ikke uløselige, men de krever andre løsninger, sier Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet.

– I naturforvaltningen står vi overfor klare verdivalg og dilemmaer i årene som kommer. Norge er “annerledeslandet” som fortsatt har verdier som en rekke andre land har mistet. Skal vi fortsatt ha siste rest av villrein i Europa? Skal vi ha den siste nordatlantiske villaksen? sier Janne Sollie, direktør for Direktoratet for naturforvaltning.

Ingen enkle løsninger

Det er de store, globale utviklingstrekkene som ligger til grunn for klimagassutslipp, det store presset på arealer og enorm etterspørsel etter kjemikalier og naturressurser. Disse utfordringene løses ikke med forholdsvis enkle tiltak som rensefilter og kalking av fiskevann.

Klima – den største utfordringen

Klimaendringene er den største utfordringen menneskeheten står overfor. Å redusere klimagassutslippene handler om å endre grunnleggende samfunnsstrukturer.

For å unngå de farligste klimaendringene er verdens ledere enige om at temperaturøkningen må begrenses til 2 grader. Skal vi klare det forteller FNs klimapanel at de globale utslippene må ned 50 – 85 % innen 2050, og utslippsveksten må snus innen 2015.

Fattige mest utsatt

De fattigste landene vil oppleve de største og mest alvorlige konsekvensene, både fordi klimaendringene blir store og fordi de er mest sårbare. Men også vi i Norge har store utfordringer. Den kraftigste oppvarmingen kommer i kalde, nordlige regioner – om vinteren. Dette vil blant annet øke risikoen for flom og tørke, og ekstremt varme dager vil forekomme oftere.

En formidabel omstilling

Selv om alle land må bidra er det de rike landene – som historisk har stått for de største utslippene – som må ta de største kuttene. I følge FNs klimapanel må disse landene redusere sine utslipp med mellom 80 – 95 prosent.

– Dette betyr i praksis at landene stort sett må gjøre seg uavhengig av fossil energi i løpet av de neste 40. Det er med andre ord en formidabel omstilling vi må få til de nærmeste ti-årene, sier Ellen Hambro.

Masseutryddelse av arter

En økning av gjennomsnittstemperaturen på 2-3 grader kan føre til at hver tredje art i verden utryddes. For å hindre det globale tapet av arter må vi sikre at hele økosystemer er intakte og robuste, og legge bånd på en rekke arealinngrep.

– Verden mister opp mot 50 dyre- og plantearter hver dag og forskere kaller det den sjette masseutryddelsen. Når klimaendringene slår til for fullt kan dette mangedobles. Tempoet er like raskt som for 65 millioner år siden, da en meteor traff jorda og dinosaurene døde ut, sier Janne Sollie.

Cocktail uten lukt og farge

Et kjennetegn på dagens og morgendagens miljøpåvirkninger, er at de ofte er mindre synlige for folk flest. Klimagasser og kjemikalier i produkter er ikke noe vi ser – men vi vet at konsekvensene kan bli alvorlige.

– Kjemikaliene omgir oss – i hybelkaninene i stua og i skapet på badet. Daglig får vi i oss en liten cocktail av kjemikalier gjennom maten vi spiser, lufta vi puster og produktene vi bruker. Vi er bekymret for den samlede belastningen av mange kjemikalier over tid, og risikoen for langtidseffekter som kreft, lærevansker og reproduksjonsskader, sier Ellen Hambro.

Trenger handling

Ettersom belastningen på miljøet kommer fra flere sektorer, kan ikke miljøvernforvaltningen alene sikre naturkapital og økosystemtjenester for framtidige generasjoner. Vi trenger hjelp fra kommuner, sektormyndigheter og næringsliv for å ta vare på arter og naturtyper.

Flere nøkkeltall om miljøet:

  • Utslipp av mange av de mest alvorlige miljøgiftene er halvert fra 1995 til 2009. Utslipp av enkelte stoffer er redusert med mer enn 80 prosent.
  • Vi gjenvinner over 80 prosent av alt avfall, og utslippene av klimagassen metan fra fyllinger har gått ned med over 30 prosent de siste 20 åra.
  • For femti år siden fikk vi vår første nasjonalpark, Rondane. Ved inngangen til 2012 var 2 759 områder i Norge vernet. Det tilsvarer 17 prosent av norsk natur.
  • Siden 2006 er fem nye sjøfuglarter satt på den norske rødlista.

Relaterte lenker

Tema