Potet som er angrepet av tørråte.

Høster kunnskap om genmodifisert potet

Den genmodifiserte poteten Fortuna kan vise seg å løse et sykdomsproblem for landbruket. Men hvilken risiko vil en slik potet utgjøre for miljøet?

Fortuna-poteten er motstandsdyktig (resistent) overfor tørråte, den mest ødeleggende potetsykdommen som fins i Norge. Samtidig kan denne genmodifiserte organismen (GMO) ha en skadelig effekt på andre organismer.

Kan løse problemet tørråte

Tørråte er årsaken til at firmaet BASF Plant Service utviklet Fortuna-poteten, og i fjor høst søkte de EU om tillatelse til å markedsføre denne genmodifiserte og tørråteresistente poteten for dyrking til mat og fôr. Det gjør poteten til den første genmodifiserte planten som kan vise seg å løse et problem for norsk landbruk.

EU har bedt om mer informasjon om Fortuna. Når dette er på plass, blir søknaden sendt på høring til medlemsstatene og EØS-landene. EUs organ for matsikkerhet (EFSA) foretar samtidig en vitenskapelig vurdering av poteten.

Norge må ta stilling

– Med utgangspunkt i EØS-avtalen må Norge ta stilling til GMO som blir godkjent i EU. Vi er med i hele søknadsprosessen og har anledning til å komme med innspill før en avgjørelse tas, sier seniorrådgiver Janne Øvrebø Bohnhorst i Direktoratet for naturforvaltning.

DN har ansvaret for å gjøre faglige vurderinger av miljørisikoen ved å sette ut GMO etter genteknologiloven i Norge. På oppdrag fra DN har GenØk-senter for biosikkerhet jobbet med å tilpasse en teknikk for å vurdere slike miljøeffekter i Norge, med utgangspunkt i Fortuna-poteten.

Kunnskapshull om potetåkre

– Rapporten fra GenØk avdekker store kunnskapshull som forteller at det er nødvendig å kartlegge naturmangfoldet i norske potetåkre og i områdene rundt. Det er viktig å ha denne informasjonen på plass for å kunne vurdere miljørisikoen ved dyrking av GM-potet i Norge, sier Øvrebø Bohnhorst.

Alle økosystemer består av mange tusen arter, hvor ikke alle har like sentrale funksjoner. Det er ikke mulig å vurdere eller overvåke alle, og derfor er noen av de mest relevante organismene – indikatororganismer – valgt ut. Disse vil bli grundig undersøkt før Fortuna-poteten eventuelt settes ut.

Edderkopp og marihøne på lista

Eksperter fra GenØk og Bioforsk, som jobbet med prosjektet, kom fram til ei liste som inkluderte 16 utvalgte indikatororganismer. Denne lista vil danne grunnlaget for en videre utvelgelse. Den inneholder blant annet bakterier, virus, sopp, edderkopp, løpebille, marihøne og blomsterflue.

– De utvalgte indikatororganismene inneholder flere arter som ansees å ha viktige økologiske funksjoner. Derfor vil det være avgjørende at disse organismene påvirkes på tilsvarende måte, enten det dyrkes genmodifisert eller konvensjonell potet, sier Øvrebø Bohnhorst.

Taper millioner på tørråte

Sykdommen tørråte har eksistert her i landet siden 1841, og hvert år fører den til store skader på potetavlingene. Det er den plantesykdommen det blir brukt mest kjemiske soppmidler for å bekjempe. Årlige taper landbruket 55-65 millioner kroner på grunn av tørråte, kostnadene til sprøyting inkludert.

– I Norge har tørråte spesielt høy genetisk variasjon. Det betyr at sykdommen har mange muligheter til å overleve eller tilpasse seg angrep. Derfor kan forsøk på å gjøre poteter resistente mot tørråte være mindre effektive i Norge, sier Øvrebø Bohnhorst.

Norske innspill til EU

Dersom Fortuna blir godkjent i EU, vil DN gjøre en vurdering av miljørisikoen av å dyrke Fortuna i Norge. Blant faktorene som blir vurdert er:

  • risiko knyttet til spredning og kryssing med konvensjonell potet eller ville slektninger
  • effekter på andre organismer som lever på, av eller ved poteten
  • om den kan påvirke eller utkonkurrere andre arter (trussel for naturmangfoldet)
  • hvordan eller om GM-potetplanten kan overføre gen til andre organismer
  • om forskjellene mellom morplanten og den genmodifiserte potetplanten utgjør en risiko for miljøet

DN anbefalte nei  til annen potet

Den norske genteknologiloven omfatter framstilling og bruk av genmodifiserte organismer. Utsetting av genmodifiserte organismer kan bare godkjennes når det ikke foreligger fare for miljø- og helsemessige skadevirkninger. Ved avgjørelsen skal det dessuten legges vesentlig vekt på om utsettingen har samfunnsmessig nytteverdi og er egnet til å fremme en bærekraftig utvikling.

EU har tidligere (2010) godkjent en potet med navnet Amflora med økt stivelsesinnhold. Den er primært godkjent til industrielt bruk, men også til mat og fôr. DN har anbefalt avslag for poteten i Norge. Hovedårsaken til at DN anbefalte å forby den i Norge var at poteten inneholder et gen for antibiotikaresistens (npt II).

Relaterte lenker

Tema