En ny forvaltningsplan skal bidra til å løse problemene kortnebbgjess skaper for landbruket og sårbar tundravegetasjon.

Jakter ny løsning på gåseproblem

Kortnebbgåsa utgjør et voksende problem for både landbruk og sårbar tundravegetasjon. For første gang er det satt et bestandsmål for trekkende vannfugl i Europa, og jakt blir det viktigste virkemiddelet for å nå målet.

Svalbards hekkebestand av kortnebbgås trekker via Norge til overvintringsområdene i Danmark, Nederland og Belgia. Bestanden er fordoblet i løpet av de siste 15 årene og teller i dag 80 000 individer. Det har ført til økende konflikter med landbruket på de norske vårrasteplassene i Nord-Trøndelag og i Vesterålen. I de siste årene er det også tegn til skader på den svært sårbare tundravegetasjonen på Svalbard.

Nå er det utarbeidet en ny forvaltningsplan i regi av Vannfuglavtalen (AEWA), under Bonn-konvensjonen for migrerende arter. Planen er utarbeidet med økonomisk støtte fra Direktoratet for naturforvaltning (DN). Målet er å sikre en levedyktig bestand, samtidig som man forsøker å holde konfliktene med landbruket på et akseptabelt nivå og unngå økende skader på den arktiske tundravegetasjonen. Planen har satt et bestandsmål på om lag 60 000 gjess, og bestanden skal holdes på dette nivået ved hjelp av jakt. 

Rekreasjon og verktøy

– I dette tilfellet blir jakt både rekreasjon for jegerne og et verktøy for forvaltningen. Grunneiere og jegere i Norge får en viktig rolle, som kan gi mange fordeler, men det krever også samarbeid og ansvarlighet, sier seniorrådgiver Arild Espelien i Direktoratet for naturforvaltning (DN). 

Kortnebbgjess jaktes allerede i Danmark og Norge, Svalbard inkludert. Dagens jakttrykk er ikke tilstrekkelig for å sikre at bestanden holder seg stabil, og derfor må uttaket økes. I Norge felles de fleste kortnebbgjess i Nord-Trøndelag, et viktig område på høsttrekket. 

Jakten reguleres etter bestanden

Jaktuttaket skal fordeles etter en avtale mellom Norge og Danmark, og det reguleres avhengig av bestandsutviklingen. Dette kan bety at det åpnes for mer jakt i flere år fremover, men også at jakten justeres ned i noen år om bestanden når bestandsmålet.  Det betyr tett kontakt mellom forvaltere og forskere på internasjonalt nivå, og med brukerne – i dette tilfellet jegere og grunneiere – som skal omsette forvaltningsmålene i praksis. 

– Dette er en av de best studerte og overvåkete bestander av gjess. Uttakene blir fulgt opp med årlige tellinger, så vi vil umiddelbart se om høstingsraten blir for høy. Planen er dynamisk og vil revideres fortløpende når vi ser hvordan bestanden svarer på tiltakene, sier Espelien.           

Vil ha flere dyktige jegere

Det arrangeres egne gåsejaktkurs i samarbeid med Norges Jeger og Fiskerforbund, og målet er å utvikle flere og bedre gåsejegere. Det er viktig å redusere skadeskyting til et absolutt minimum, og jakt på gås krever ikke bare at skuddavstanden er akseptabel (under 25 meter), men også at man utøver jakten med rett kamuflasje og ansvarlig jegeropptreden. 

Flere europeiske bestander av gjess har hatt en enorm vekst de seneste tiår. Erfaringer og prinsipper fra kortnebbgåsplanen vil danne grunnlag for å utarbeide lignende planer for disse bestandene.

Relaterte lenker

Tema