GMO-poteten Amflora

En bedre genmodifisert verden?

De fleste land vurderer ikke samfunnsnytte, bærekraft og etikk ved søknader om utsettelse av genmodifiserte organismer i miljøet. Etter mange års påtrykk fra Norge, settes dette nå på dagsorden internasjonalt.

For mange nordmenn er det en selvfølge at myndighetene vurderer etiske spørsmål knyttet til utsetting av genmodifiserte organismer (GMO). Det skal også vurderes om for eksempel en bestemt genmodifisert plante er samfunnsnyttig, og om bruken av den bidrar til en bærekraftig utvikling.

FN-landene har nå vedtatt å utforme kriterier for hvilke vurderinger som skal legges til grunn i slike spørsmål. Dette resultatet ble oppnådd i et stort møte under konvensjonen om biologisk mangfold som avsluttes i India i dag. Deltakerne på møtet har vært myndigheter fra alle partslandene under den såkalte Cartagenaprotokollen.

- Vedtaket er viktig også for oss i Norge, fordi vi trenger enda klarere retningslinjer for hva vi skal legge vekt på i vurderinger knyttet til genteknologilovens bestemmelser om bærekraft, samfunnsnytte og etikk, sier seniorrådgiver Bjarte Rambjør Heide i Direktoratet for naturforvaltning.  

Viktig for utviklingslandene

Klare retningslinjer for hva som skal legges til grunn i vurderinger av slike bestemmelser er viktig, spesielt for utviklingslandene. De har færre ressurser enn oss til å identifisere, lovfeste og vurdere effekter av bruk av GMO.

- Dette var et logisk og nødvendig steg videre for å nå målet partene tidligere har satt om å gi veiledning til partslandene om sosioøkonomiske vurderinger innen 2020, sier Heide.

Hva skjer nå?

En ekspertgruppe med inntil åtte medlemmer fra hver av verdens fem regioner blir nå nedsatt. Gruppen skal utvikle forslag til økt felles forståelse for hvordan spørsmålene skal håndteres. Arbeidet skal munne ut i en felles forståelse for ulike begreper som brukes innenfor dette feltet. På lengre sikt skal det utvikles retningslinjer eller annen veiledning, som medlemslandene kan ta i bruk i sine nasjonale beslutningsprosesser om GMO.

Norge som pådriver

Norge har sammen med afrikanske land, India og Bolivia vært pådrivere bak dette forslaget. Vi har også vært medarrangør for en internasjonal workshop i India i 2011, som til slutt viste seg å gi gode resultater.

Relaterte lenker

Tema