Genmodifisert mais

GMO-overvåking på plass i Sør-Afrika

Et toårig samarbeid mellom Norge og Sør-Afrika om genmodifiserte organismer (GMO) og miljøsikkerhet har båret frukter. Et system for overvåking av GMO-vekster er nå på plass i Sør-Afrika.

Sør Afrika har et unikt biologisk mangfold. Landet er det tredje mest artsrike landet i verden, etter Indonesia og Brasil. Landet har bare 2 prosent av jordens landoverflate, men er hjem til nesten ti prosent av jordens plantearter. Samtidig har landet siden 1999 satset på produksjon av genmodifiserte vekster, i hovedsak insektresistent mais og bomull. I tillegg er det utviklet mais og bomull som er tolerante mot bruk av plantemidler.

Sør-Afrika har lenge hatt et lovverk for å regulere utsetting og dyrking av genmodifiserte organismer, og landet har et system for vurdering av risiko for helse og miljø før en GMO tas i bruk. Det som derimot har manglet, er et system for å overvåke bruken av disse landbruksvekstene ute i miljøet, for å fange opp om de har en uønsket effekt på miljøet.

To nøkkelfaktorer for praktisk overvåking

Samarbeidsprosjektet mellom Sør-Afrika og Norge ble igangsatt for nettopp å bidra til utviklingen av et system for overvåking av GMO i miljøet. Norge har deltatt med folk fra både forvaltning og forskning, henholdsvis fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og GenØk – senter for biosikkerhet i Tromsø. I Sør-Afrika har også både miljømyndigheter og forskningsgrupper ved tre universiteter vært partnere i prosjektet.

Seniorrådgiver Nina Vik fra Direktoratet for naturforvaltning har hatt tett dialog med representanter fra sørafrikansk side. Hun forteller at landene i prosjektet ble enige om to nøkkelfaktorer for å få til en praktisk overvåking:

- ­Vi har innhentet reell kunnskap fra områder i Sør-Afrika som dyrker GMO og hatt opplæring av personell i Sør-Afrika både i forskning og forvaltning. I tillegg har prosjektet samlet inn kunnskap og sett på erfaringer fra liknende aktiviteter i andre land som kunne være relevante for Sør-Afrika, forteller hun.

Insektresistent mais

I felt har forskningen vært konsentrert om en type GMO, nemlig dyrking av insektresistent mais. De ulike forskningsgruppene i Sør-Afrika og Norge har fulgt prosessen gjennom to dyrkingssesonger av en bestemt genmodifisert mais kalt MON810. Undersøkelsene har foregått både utendørs i og rundt åker og innendørs i veksthus og laboratorier. Forskerne har undersøkt hvilken effekt maisen har på skadeinsektene som lever av planten, og har vurdert eventuelle uønskede effekter på andre organismer på og i nærheten av maisplantene både over jorden og i selve jordsmonnet. I tillegg har de vurdert hvorvidt spredning av pollen fra den genmodifiserte maisen har noen negative følger på miljøet.

Vik sier prosjektet har blitt tilført ny vitenskap på flere områder.

- Noe av det man håpet å oppnå ved å bruke genteknologi for å bekjempe skadeinsekter, var å skape en gunstig effekt for miljøet gjennom redusert bruk av sprøytemidler og økte avlinger for bonden. Nå har det dessverre vist seg at teknologien som er brukt i den genmodifiserte maisen MON810 ikke er så sikker som man håpte på. Skadeinsektet Busseola fusca, som er en stengelborer i mais, har utviklet resistens mot giftproteinet som MON810 produserer. Dette er en uønsket situasjon blant annet fordi maisbøndene da må starte med bruk av sprøytemidler igjen og at miljøet da blir utsatt for doble giftdoser – både fra selve planten som er genmodifisert i tillegg til sprøytemidlene, sier Vik.

- Gitt oss viktig informasjon

For utvikleren av GMO-planten er dette et tilbakeslag, men samtidig betyr det at prosjektet har fått ny viten om spredningen av de resistente insektene. I tillegg blir årsakene til at en slik resistens utvikles kjent. I så måte mener Vik at samarbeidet har vært vellykket.

- Prosjektet har gitt Sør-Afrika viktig informasjon om hvordan den genmodifiserte maisen fungerer i samspill med miljøet, og hvordan den kan påvirke det biologiske mangfoldet. I Norge har vi per i dag ikke godkjent GMO for dyrking, derfor har prosjektet gitt oss nyttig lærdom i forhold til hvordan overvåking kan gjennomføres når det plantes store felt med genmodifiserte vekster i ulike landbruksmiljøer, sier Vik.

Prosjektsamarbeidet avsluttes med et seminar i Pretoria fredag 28. januar, men sørafrikanske og norske miljømyndigheter, samt forskningsgruppene i de to landene, har planer om fortsatt kontakt og samarbeid for å følge opp resultatene.

Relaterte lenker

Tema