GMO-potet til Norge?

Genmodifisert potet til Norge?

EU har gitt medlemslandene lov til å dyrke en genmodifisert potet som kan brukes i industrien og i dyrefôr. Nå skal norske myndigheter bestemme om poteten også skal tillates hos oss.
På grunn av EØS-avtalen må Norge ta stilling til alle genmodifiserte organismer (GMO) som blir godkjent i EU. Direktoratet for naturforvaltning kommer til å levere en anbefaling til Miljøverndepartementet om poteten bør forbys eller godkjennes her i landet.

Viktig for papirindustrien

Den genmodifiserte poteten, også kalt Amflora, fikk grønt lys fra EU 2. mars i år. Dette var den første godkjennelsen for dyrking av en GMO i EU på 12 år. Godkjennelsen tillater også en innblanding av poteten i mat opp til 0,9 prosent.

Genmodifiseringen gjør at innholdet av stivelse i potetknollene er blitt endret. Stivelsen blir blant annet brukt til å lage papir og den større andelen amylopektin i denne poteten, som er en av to komponenter i stivelse, gjør den derfor ekstra interessant for papirindustrien.

Blir vurdert grundig

I Norge er det per i dag ingen som utvinner potetstivelse til denne industrien, og det er derfor uklart hvilken samfunnsnytte dyrking av poteten vil ha her i landet.

- Vi kommer likevel til å gjennomføre en ekstra grundig vurdering av alle risikofaktorer, siden denne også vil være relevant for vurderinger av andre GMO-poteter i fremtiden, forteller seniorrådgiver Nina Vik i Direktoratet for naturforvaltning.

Hun fremhever at potet er en viktig landbruksvekst i Norge, og at genmodifiserte varianter av kan ha økt overlevelse i naturen vår.

- Vi vet at det blir gjennomført feltforsøk i EU med genmodifisert potet som har økt motstandskraft mot soppsykdommen tørråte (Phytophthora infestans L.). Denne sykdommen gjør også stor skade i Norge, sier Vik.

Forbudt i Østerrike

EU-landet Østerrike vedtok tidligere i år et forbud mot dyrking av den genmodifiserte poteten frem til desember 2012. Hovedårsaken er at de mener risikoen for miljø og helse, fordi poteten inneholder genet nptII, ikke er godt nok undersøkt. Genet gjør plantene resistente mot visse typer antibiotika.

Østerrikerne skal bruke forbudstiden til å undersøke risikoene ytterligere.

De faglige begrunnelsene for forbudet i Østerrike vil bli vurdert av norske myndigheter. Det samme vil vurderinger av risiko utført av EUs vitenskapsråd EFSA (European Food Safety Authority) og råd fra norske instanser, som Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM), Bioteknologinemnda og andre.

- I Norge har vi også et forbud mot at produkter til mat og fôr inneholder gener som gir motstandsdyktighet mot antibiotika, og vi har en generelt restriktiv holdning mot bruk av slike gener, uansett formål. Poteten vil derfor bli vurdert i lys av dette, forteller Vik.

Endrer prosedyrene

Østerrike er ikke det første landet som nedlegger forbud mot markedsføring av genmodifiserte landbruksplanter, som er godkjent sentralt i EU.

Prosessene rundt godkjenning i unionen har i flere år vært preget av stor uenighet mellom medlemslandene, og det har gått svært lang tid fra søknader har blitt innlevert til de eventuelt har blitt godkjent. Dette skyldes blant annet at avstemninger blant medlemslandene verken har gitt flertall for eller i mot godkjenning.

Dette har ført til at EU-kommisjonen, ifølge prosedyrene, automatisk har godkjent flere genmodifiserte organismer, som igjen har ført til at flere land har svart med nasjonale forbud.

EU varsler nå grunnleggende endringer i prosedyrene for godkjenning av GMO, og har lansert planer som skal gjøre det lettere for medlemslandene å foreta egne valg for eller imot dyrking av GMO. Denne valgfriheten i EU vil ikke gjelde for import av GMO til bruk som mat eller fôr.

- For Norge kan en raskere godkjenningsprosedyre i EU bety at vi får en større mengde GMO-søknader som vi må ta stilling til, sier Vik.

Relaterte lenker

Tema