Workshop om miljørisko ved genmodifiserte organismer

Hull i kunnskapen om miljørisikoen ved genmodifiserte organismer (GMO) skal avdekkes under en internasjonal workshop i Montreal i Canada denne uka. 70 eksperter fra hele verden samles for å sette fokus på genmodifiserte virus, trær, fisk og såkalte farmaplanter som er modifisert slik at de produserer produkter til medisinsk bruk.
Workshopen er en forberedelse til det fjerde partsmøtet under den såkalte Cartagena-protokollen. Protokollen ble forhandlet fram under FNs biodiversitetskonvensjon i 2000. Den skal bidra til at genmodifiserte organismer ikke gjør skade på miljø eller helse under transport, håndtering og bruk. Mer enn 140 land har sluttet seg til protokollen.

Protokollen krever at det gjøres vitenskapelige vurderinger som forteller hvilken risiko hver ny genmodifisert organisme kan medføre.

Hensikten med workshopen er primært å peke på kunnskapshull, mangler og usikkerhetsmomenter ved risikovurdering av utvalgte typer genmodifiserte organismer. Som nevnt er fire områder pekt ut spesielt. Alle de fire er områder som ventes å få økende aktualitet fremover:

  • Genmodifiserte trær
    Utsettingen av genmodifiserte trær øker i omfang, og kan være til skade for det biologiske mangfoldet i skogsområder. Les mer her.

  • Genmodifiserte virus
    Utviklingen av slike virus har kommet svært langt, og virusene er nå i bruk i naturen i flere land. Les mer her.
  • Genmodifisert fisk
    Genmodifisering kan gi oss svært hurtigvoksende oppdrettsfisk. Les mer her.

  • Farmakologiske planter
    Genmodifiserte planter gir oss viktige legemiddelprodukter, men vet vi nok om hva som skjer dersom dyr eller insekter spiser slike planter? Les mer her.

Det er Norge og Canada som arrangerer workshopen fra 4. til 6. juni. Direktoratet for naturforvaltning (DN) sitter i styringsgruppen for workshopen. Som medarrangør har DN hatt hovedansvaret på norsk side for utforming av programmet og gjennomføring av arrangementet.

I tillegg til DN stiller Norge med deltakere fra Miljøverndepartementet, Norsk institutt for genøkologi (genøk), Norsk institutt for miljøforskning (NINA) og Bioteknologinemnda.

Miljørisikovurderinger for GMO blir også tema på partsmøtet under Cartagena-protokollen i Tyskland neste år. Rapporten fra workshopen vil være  et viktig bakgrunnsdokument for disse diskusjonene.

Kontaktperson:
Else Løbersli, tlf. 73 58 07 35



Genmodifiserte trær

Dette er et svært sentralt tema ettersom aktiviteten mht utsetting av GM-trær er sterkt økende.

GM-trær har tidligere vært tatt opp i en GMO-arbeidsgruppe under OECD, og Norge arrangerte en internasjonal workshop på dette temaet i Trondheim i 1999. Flere såkalte konsensusdokumenter om biologien til trær som er aktuelle for genmodifisering, er under utarbeidelse under OECD.

Åttende partsmøte under Konvensjonen om Biologisk mangfold fastslo at det var usikkerhet om bl.a. miljøkonsekvensene av genmodifiserte trær og det var en mangel på data innen dette området. Videre har Vitenskapskomiteen under Konvensjonen om biologisk mangfold nylig fått i oppdrag å vurdere mulige miljømessige, kulturelle, og sosioøkonomiske effekter av genmodifiserte trær på bevaring og bærekraftig bruk av det biologiske mangfoldet i skogsområder.

Arbeidet med dette temaet knyttet til workshopen vil bli koordinert med det arbeidet som foregår i vitenskapskomiteen under CBD.

 

Genmodifiserte virus med fokus på bruk i ville dyrepopulasjoner

Forskning, utvikling og omsetning av genmodifiserte virus har kommet svært langt.

Temaet har bl.a. vært gjenstand for en on-line konferanse under Biosafety Clearing House (en nettside under Cartagenaprotokollen, se http://bch.biodiv.org/) med bakgrunn i kritiske artikler knyttet til risiko ved bruk av GM-virus i Australia og Spania, utviklet for å desimere (Australia) eller vaksinere (Spania) ville kaninpopulasjoner.

Norge har tidligere forbudt GM-virus til bruk for vaksinasjon av ville dyrebestander (rabiesvaksine).

Forskningssjef Terje Traavik fra Norsk institutt for genøkologi (genøk) skal holde et innledningsforedrag om miljørisiko knyttet til GM-virus på konferansen.

 

Genmodifisert fisk

Dette er et svært viktig tema for Norge, både på grunn av våre ville laksestammer og stor oppdrettsnæring.

En genmodifisert hurtigvoksende laks er utviklet og søkt godkjent for utsetting i USA, men er foreløpig ikke tillatt. Workshopen kan være en svært god anledning til å få fulgt opp dette arbeidet under Cartagenaprotokollen.

Det foregår imidlertid mye arbeid med genmodifisering av andre oppdrettsarter enn laks, og det vil derfor i tillegg være viktig å fokusere på arter som kan være aktuelle i andre deler av verden.

En av ekspertene som er spesielt invitert for å dekke temaet genmodifisert fisk er seniorforsker Kjetil Hindar fra Norsk institutt for naturforskning (NINA).

 

Farmakologiske planter

Produksjon av legemidler i planter kan medføre andre risikoer enn de vi har fokusert på i forbindelse med planter til mat og fôr som har vært omsatt hittil.

Hvilke effekter kan det f.eks. ha hvis ville dyr og insekter spiser slike planter fra åkrene? Hva skjer dersom det ved et uhell blandes frø fra slike planter sammen med frø fra planter som skal benyttes til mat eller fôr?

Tema