Nybebyggelsen på Sørenga i Oslo er kledd med grønne tak. Foto: Kjersti D. Moxness/Miljødirektoratet.

Grønne tak i et kaldt klima

Grønne tak bidrar flere steder til å holde igjen vann og dempe risikoen for flom i byene ved store nedbørsmengder. Et forsøksprosjekt er i gang med å finne ut hvordan vegetasjon på tak fungerer i et nordlig klima. 

Dette er prosjektet

NIBIO har samlet erfaringer med åtte grønne forsøkstak i syv norske byer/kommuner. Takene ble etablert i 2014.

På takene testes ulike kombinasjoner av oppbygging og vegetasjon i forskjellig klima, fra nord til sør og øst til vest i Norge.

For tre av takene (Trondheim, Bergen og Sandnes) måles avrenning av vann.

Prosjektet ser også på artssammensetningen i vegetasjonsmattene som brukes på takene. Og det kommer med anbefalinger til stell av takene som gjødsling og luking.

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har på oppdrag fra Miljødirektoratet samlet inn og systematisert erfaringer med grønne tak i norske byer. Innhentingen av kunnskap er gjort fra åtte tak, i syv byer, ulike steder i landet og er det første prosjektet av sitt slag i Norge.

- Mye av kunnskapen vi har om grønne tak er fra varmere strøk. Det er kunnskap som ikke direkte lar seg overføre til norske forhold. Vi trenger å vite mer om hvordan vi skal skreddersy våre grønne tak her i nord, slik at de kan bidra best mulig når vi skal håndtere større nedbørsmengder framover, sier Ellen Hambro direktør for Miljødirektoratet.

Klimatilpasning og Miljødirektoratets rolle

Miljødirektoratet støtter Klima- og miljødepartementet (KLD) i regjeringens helhetlige arbeid med klimatilpasning, og har det nasjonale koordineringsansvaret for klimatilpasning i Norge. 

Vi skal medvirke til at regjeringens arbeid med klimatilpasning blir integrert i forvaltningen og i samfunnet. Dette innebærer blant annet å styrke kunnskapsgrunnlaget, og legge til rette for at arbeidet med klimatilpasning baserer seg på oppdatert og felles kunnskap. 

Vi skal stimulere til samarbeid på tvers av ulike forvaltningsnivå og fagområder, og mellom aktører. Miljødirektoratet har, på oppdrag fra KLD, opprettet et storbynettverk for klimatilpasning. Nettverket skal bidra til økt kunnskap og robuste løsninger for klimatilpasning i norske byer.

Mange fordeler med blå-grønne strukturer

Grønne tak, parker, trær, elver, bekker og våtmarker gir mange miljøgevinster. I byene er slike blå-grønne strukturer viktige klimatilpasningstiltak.

Mye av avløpsnettet i byene er ikke dimensjonert for å ta unna ekstreme nedbørsmengder. Blå-grønne løsninger kan holde igjen vannet og føre det trygt bort slik at gater og kjellere ikke oversvømmes. Dette reduserer behovet for å oppskalere avløpsnettet i et klima med mer og kraftigere nedbør. 

I tillegg til å holde igjen vann og redusere overvannsskader i byene kan mer vegetasjon bidra til bedre lokal luft, rekreasjon, et triveligere bymiljø og grønne korridorer for pollinerende insekter. 

Grønne tak i ulikt klima

NIBIO har studert tak i Oslo, Bærum, Drammen, Sandnes, Bergen, Trondheim og Tromsø. Takene i studien ble etablert som en del av prosjektet Framtidens byer i 2014 (et mangeårig samarbeid mellom stat og kommune). Byene har ulike klimatiske forhold og det er brukt forskjellig type vegetasjon på takene. 

Prosjektets mål er å vurdere hvorvidt grønne tak er egnet til å holde igjen nedbør i ulike klimasoner, både steder med mye nedbør og andre med tele og is, samt eventuelle ulemper ved grønne tak som klimatiltak.

Ulike typer vegetasjon testes ut på taket av Undervisningsbygg på Helsfyr i Oslo. 
Foto: Anne Sofie Gjestrum, Miljødirektoratet

 

For alle tak undersøker prosjektet hvilken oppbygning av vegetasjonen som er mest gunstig, blant annet i forhold til overlevelsesevne for vegetasjonen og hvilken kvalitetskontroll som er nødvendig for å unngå vekst av uønskede arter. For tre av takene måles avrenning. 

Kan holde igjen mye vann

Det er målt avrenning av vann fra forsøkstakene: i Trondheim, Bergen og Sandnes. Målingene viser at alle de tre takene bidrar mye til å holde på vann.

For Trondheim viser foreløpige estimater at mellom 15 og 30 prosent av årsnedbøren holdes igjen av vegetasjonen på taket, slik at det ikke når avløpssystemet.

Bergen er byen der lavest prosentandel av totale nedbørsmengde blir holdt tilbake. Grunnen er at det regner mye mer i Bergen enn i andre byer. Men målt i antall millimeter nedbør som holdes igjen på forsøkstaket kommer byen best ut, ifølge rapporten fra NIBIO.

Mulig nordlig grense

Tromsø kommune har det nordligste taket i studien. Her sliter testvegetasjonen på forsøkstaket med å overleve vinteren. Og vegetasjonen, som overlever, bruker lang tid på å ta seg opp igjen.

Viktig å følge over flere år

Rapporten understreker behovet for å følge utviklingen av takene over tid for å få tilstrekkelig kunnskap om hvordan ulike tak, i ulikt klima fungerer.

- Det er viktig at vi forstår hvor i landet, og under hvilke forutsetninger grønne tak vil være et godt overvannstiltak, sier Ellen Hambro.

Relaterte lenker

KONTAKT

seksjonsleder Solrun Figenschau Skjellum klimakunnskap og klimatilpasning,
telefon: 922 11 745

seniorrådgiver Einar Flaa klimakunnskap og klimatilpasning,
telefon : 901 23 911

 

Tema