Naturindeksen gjør vurderinger av tilstand og utvikling i alle de store økosystemene. Her ser vi fjell og ferskvann i Stugudalen i Sør-Trøndelag. Foto: Eirin Bjørkvoll, Miljødirektoratet

Statusrapport for mangfoldet i norsk natur

Naturindeks for Norge 2015 viser at naturindeksverdien for skog har steget siden 1990, mens vi ser en nedadgående trend for våtmark og åpent lavland.

Slik blir indeksen laget

  • Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet ansvaret for å etablere naturindeks for Norge og presentere denne hvert femte år.
  • Miljødirektoratet har organisert arbeidet som et samarbeid mellom de forskningsinstituttene som er mest sentrale innen kartlegging og overvåking av biologisk mangfold i Norge.
  • Miljødirektoratet har gitt Norsk institutt for naturforskning (NINA) hovedansvaret for å koordinere den faglige utviklingen av naturindeksen.

Det er en mål i naturmangfoldloven at økosystemene og artene i Norge skal ivaretas.

For å danne et bilde av utviklingen hos det biologiske mangfoldet, har regjeringen bedt Miljødirektoratet etablere Naturindeks for Norge og presentere denne hvert femte år

– Naturindeks for Norge 2015 er forskernes beste svar på hvordan artsmangfold påvirkes av menneskelig adferd og hvilken vei utviklingen går. Selv om vi ser lave verdier og nedadgående trender i flere økosystemer, er norsk natur generelt i bedre forfatning enn de fleste andre europeiske land, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Menneskelige inngrep

I naturindeksen får hvert økosystem en verdi fra 0 til 1 som viser hvor stor påvirkning menneskelige inngrep har hatt på det biologiske mangfoldet, hvor verdien 1 representerer en referansetilstand mer eller mindre uten menneskelig påvirkning og lavere verdier forteller om graden av avvik fra uberørt natur.

For kulturlandskap er referansetilstanden definert som arealer i god hevd.

Det er foreløpig ikke knyttet konkrete forvaltningsmål til hvor på skalaen mellom 0 og 1 de ulike økosystemene bør være. Det vil være et politisk anliggende som krever avveining mellom bruk og vern av natur.

For å komme fram til naturindeksverdiene har ekspertgrupper vurdert tilstanden for over 300 arter som gir et mest mulig representativt bilde av utviklingen hos det biologiske mangfoldet.

Disse vurderingene er satt sammen slik at de gir et samlet bilde av hvordan det står til med det biologiske mangfoldet i hvert av de store økosystemene.

Langt fra referansetilstanden

Naturindeks for Norge 2015 viser at tilstanden for det biologiske mangfoldet i norske økosystemer i 2014 avviker til dels betydelig fra referansetilstanden. Økosystemer i vann får generelt høyere verdi enn de på land.

– Som forventet får skog og åpent lavland relativt lave verdier i naturindeksen. Vi har et omfattende jordbruk og skogbruk. Det gir selvsagt en viss reduksjon i tilstanden for det biologiske mangfoldet i disse økosystemene. Her vil utviklingen over tid være mest interessant for å se om vi beveger oss i riktig retning med tanke på å ivareta artsmangfoldet, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Utvikling over tid

Siden 1990 har det vært en nedgang i indeksverdi for våtmark og åpent lavland dette skyldes både intensivering i jordbruket og gjengroing av areal hvor tradisjonell skjøtsel er opphørt. I samme periode har indeksverdien for skog blitt noe høyere.

Det er særlig økningen i mengde død ved som bidrar til den oppadgående trenden for skog, i tillegg til en økning av hjortedyr og blåbær.

I fjellet er tilstanden nå litt dårligere enn i 1990. Dette kommer blant annet av nedgang i bestandene av fjellrype, lirype, fjellvåk, heilo og lappspurv.

I frie vannmasser i havet og på kysten har utviklingen totalt sett vært oppadgående i perioden 1990-2014. Indeksverdien for kysten har gått litt ned siden 2010, noe som skyldes svakere sjøfuglbestander og nedgang i bestandene av sild og tobis. På bunnen i havet og på kysten har tilstanden vært nokså stabil siden 1990.

I ferskvann har tilstanden siden 1990 holdt seg ganske uforandret for Norge samlet sett.

Arealbruk og klimaendringer viktige påvirkningsfaktorer

Ved at forskerne vurderer hvor følsomme viktige indikatorer er for ulike påvirkningsfaktorer, får vi en pekepinn på hva som påvirker de ulike økosystemene.

I økosystemene på land som viser nedadgående trend er det indikatorer følsomme for arealbruk som i størst grad trekker ned indeksen. For fjell er klimaendringer like viktig som arealbruk/inngrep.

Naturindeksen presenteres i rapporten Naturindeks for Norge 2015. Tilstand og utvikling for biologisk mangfold.

Resultatene og bakgrunnsinformasjon er også er tilgjengelige gjennom en innsynsløsning www.naturindeks.no.

Resultatene brukes blant annet til internasjonal rapportering og som grunnlag for de politiske avveiningene om hvilke målsetninger vi skal sette oss for å ivareta naturen.

Relaterte lenker

Kontakt

medierådgiver Dag Stian Husby
Miljødirektoratet
telefon: 984 75 911

Forskere:

Redaktør: Erik Framstad
NINA
telefon: 90799770

Hav: Gro I. van der Meeren
Havforskningsinstituttet
telefon: 941 68 742

Kyst: Hege Gundersen
Norsk institutt for vannforskning (NIVA)
telefon: 957 81 270

Ferskvann: Ann Kristin Schartau
NINA
telefon: 934 39 548

Våtmark: Jarle Werner Bjerke
NINA
telefon: 918 64 155

Skog: Ken Olaf Storaunet
Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)
telefon: 902 32 688

Fjell: Hans Christian Pedersen
NINA
telefon: 404 86 442

Åpent lavland: Line Johansen
NIBIO
telefon: 920 50 697

Økosystemtjenester og økosystemregnskap: Signe Nybø
NINA
telefon: 906 79 782

Tema