Sukkertaren kan danne store undersjøiske skoger langs hele norskekysten. Disse kan sammenliknes med undersjøiske regnskoger med svært høyt biologisk mangfold. Miljømyndighetene undersøker hvorfor sukkertaren har gått tilbake i store deler av Skagerrak og Vestlandet, og hva som kan gjøres for å få den til å komme tilbake. Foto: Per Arvid Åsen.

Klimaendringer tar livet av livsviktig tare

Sukkertareskogene sliter når det regner mer. Samtidig tålte de sommerens høye vanntemperaturer overraskende godt, viser nye undersøkelser.

Miljøovervåking av sukkertaren

Gjennom programmet «Økosystemovervåking i kysten (ØKOKYST)» overvåkes og kartlegges miljøtilstanden på utvalgte områder langs hele norskekysten. På Skagerrakkysten og i Rogaland har man i tillegg fokus på sukkertaren.

Målet er å påvise påvirkninger som overgjødsling og organisk forurensning på et tidlig stadium.

Programmet avdekker påvirkninger ved å undersøke de biologiske forholdene og overvåke viktige oseanografiske støtteparametere som næringssalter, oksygen, siktedyp, temperatur og saltholdighet.

Sukkertaren danner store undersjøiske skoger langs hele landet og er en av Norges vanligste tarerarter.

Dårlig tilstand

I siste halvdel av 90-tallet ble kysten av Skagerrak rammet av massiv sukkertaredød. Vestlandet ble også berørt. Siden har tilstanden bedret seg noe, men den er fortsatt dårlig flere steder.

– Sukkertareskogene er livsviktige oppvekstområder for fisk og andre arter i sjøen. De fanger karbon, næringssalter og energi. Når de forsvinner, får det store konsekvenser for dyrelivet. Vi er derfor opptatt av å finne ut hva taredøden skyldes og hva som kan gjøres for å få skogene tilbake, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Misliker partikler

På oppdrag fra Miljødirektoratet har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) analysert store mengder overvåkingsdata for å finne årsaker til sukkertarens varierende tilstand.

I rapporten «Tallknusing av sukkertaredata» setter de den dårlige tilstanden i sammenheng med klimaendringer.

Store nedbørsmengder øker avrenningen fra land til elvene som fører med seg næringssalter og partikler til kysten. Kildene til næringssalter og partikler kan være kommunale avløp, industri, fiskeoppdrett og jordbruk.

– Vi ser at sukkertaren mistrives når mengden partikler og næringssalter øker. Miljødirektoratet anbefaler derfor at det jobbes videre med tiltak som forhindrer avrenning fra land og fra kilder i sjøen, sier Hambro.

Tålte høye sjøtemperaturer

Høye sjøtemperaturer har vært mistenkt som en hovedårsak til sukkertarens død. Før 2014 hadde vi seks relativt kalde somre og gjenveksten av sukkertare skulle i teorien gått raskt. Det gjør den imidlertid ikke.

I sommer var overflatetemperaturen langs skagerrakkysten i lengre perioder over det som har vært regnet som skadelig. Miljødirektoratet ba derfor Havforskningsinstituttet om å undersøke om det påvirket sukkertaren i Telemark, Vest- og Aust-Agder og Rogaland.

Resultatene overrasker oss. Da vi sjekket i høst var tilstanden omtrent den samme som i juni. Det kan tyde på at sukkertaren har tålt de høye temperaturene godt, forteller miljødirektør Hambro.

Fortsatt fraværende

De nye analysene viser en nedgang i tilstanden for sukkertare fra hele perioden med data (siden 1990-tallet i Skagerrak og siden 2005 på Sør-Vestlandet og Vestlandet).

Dette gjelder generelt både i indre og ytre kystområder. For indre kystområder på Skagerrak var tilstanden spesielt dårlig i en tiårsperiode fra slutten av 1990-tallet.

På tross av tegn til bedring er tilstanden fortsatt moderat til dårlig flere steder, spesielt i Skagerrak. 

Virker indirekte

Men selv om taren ikke døde av sommerens høye temperaturer, kan økt vanntemperatur få andre negative konsekvenser.

Et doktorgradsarbeid av Guri Sogn Andersen fra 2013 konkluderte med at overgroing, økt temperatur og redusert lystilgang svekket sukkertaren utover høsten. Og ifølge den nye tallknuser-rapporten kan høye temperaturer få indirekte følger for tareskogene.

Høstens undersøkelser viste at sukkertaren var sterkt begrodd av andre alger og dyr i områdene med dårlig tilstand. Blader var revet av, sannsynligvis på grunn av begroingen, og sjøbunnen var dekket av trådalger.

Årsaken er fortsatt noe usikker, men økende sjøtemperatur vil kunne favorisere sterkere vekst av kortlevde trådalger.

– Vi ser altså at sukkertaren er et offer for klimaendringene i Sør-Norge, men det kan se ut til at betydningen av temperaturen som påvirkningsfaktor er endret. Det er derfor viktig at vi fortsetter å øke kunnskapen om sukkertarens økosystem, sier Hambro.

Tiltak

Det er like fullt mulig å gjøre noe med flere av faktorene som påvirker sukkertaren. Miljødirektoratet vil derfor rette fokus mot tiltakene som ble overlevert Klima- og miljødepartementet i 2010.

– Vi vil blant annet jobbe videre for å redusere tilførselen av partikler og næringssalter til kystområdene våre slik at sukkertareskogene får bedre vekstvilkår. Tiltakene bør ses i sammenheng med den øvrige klimatilpasningen, sier Hambro.

Relaterte lenker

KONTAKT

seniorrådgiver Karen Fjøsne
seksjon for miljøovervåking og kartlegging
telefon: 408 81 641

seksonsleder Anne Sundbye
seksjon for miljøovervåking og kartlegging
telefon: 958 35 958

Tema

Kategori