Vingesneglens skall bygges av kalk, og havforsuring fører til at arten er sårbar for havforsuring. Foto: UWPhoto/Erling Svensen.

Historiske data bekrefter at havet blir surere

Det har blitt mye mer menneskeskapt karbon i Norskehavsbassenget og Grønlandshavet de siste tretti årene. Historiske overvåkingsdata viser at konsentrasjonen har økt på de fleste dyp i alle de undersøkte delene av våre nordiske havområder.

Overvåker havforsuring

Det nasjonale havforsuringsprogrammet fra 2010 utføres av Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Uni Research Klima (UNI) - på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Årlige undersøkelser i våre tre havområder: Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen.

I 2013 ble overvåkingen utvidet til å omfatte nye havområder i det nordøstlige Barentshavet.

Karbondioksid (CO2) tas opp av havet både gjennom biologisk produksjon og på grunn av fysiske forhold som avkjøling og trykkforskjeller.Siden den industrielle revolusjon har rundt halvparten av de menneskeskapte CO2-utslippene blitt tatt opp i havet.

Dette fører til havforsuring, som kan skade marine organismer.

Surere hav

En ny rapport med trendanalyser og beregninger basert på historiske data viser at opptaket av menneskeskapt CO2 har økt på de fleste havdyp og i alle nordiske havområder fra 1981 til 2013. Nye resultater viser at sjøvannet i Norskehavsbassenget og Grønlandshavet har blitt 0,13 og 0,07 pH-enheter surere.

- Dette betyr at havområdene har blitt rundt 30 prosent surere i løpet av de siste tretti årene. Havforsuringen skjer raskere i våre nordligere farvann enn det vi finner globalt, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Alvorlige konsekvenser

Arktisk vann er svært følsomt for havforsuring fordi det allerede har relativt lave pH og at kaldt og ferskt vann kan ta opp mer CO2 enn varmt vann. I tillegg gjør mye ferskvann fra elver og smelting av havis at vannet i nord har lavere saltholdighet enn lenger sør. På grunn av de kjemiske egenskapene blir vannet raskere surt enn vann med høy saltholdighet.

- Utslippene av klimagasser vokser i hele verden. Dette har gitt stadig økende CO2-innhold i atmosfæren, som igjen har ført til større opptak av CO2 i havet. Vi forventer derfor å se en ytterligere forsuring i våre arktiske havområder i årene som kommer. Dette kan skade dyr og planter i havet, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Miljødirektoratet er bekymret for havforsuringen, som gjør at svekket kalkdannelse og redusert overlevelse rammer viktige nøkkelarter. Det vil gi alvorlige endringer i hele økosystemet. Det betyr igjen redusert tilgang på viktige økosystemtjenester, som produksjon av mat og naturlig rensing gjennom kretsløpene for oss mennesker.

Mettet og umettet for kalk

I Norskehavet har vannet fra 2000 meters dyp og ned til sjøbunnen på knappe 4000 meters dyp vært undermettet på kalk (kalkfattig sjøvann) i store deler av tidsperioden.

Det kalkfattige vannet vil tære på kalkdannende organismer dypere enn 2000 meter. Dette kan føre til redusert overlevelse hos enkelte grupper av kalsifiserende organismer da de vil kunne bli lettere utsatt for predasjon og sykdommer.

De dypeste vannmassene av Grønlandshavet har vært kalkfattig i hele tidsperioden.

Skillet mellom vann som er mettet for kalk og vann som er umettet av kalk, kalles metningshorisonten. Denne befinner seg i dag på ca. 2000 meters dyp i Norskehavet.

Metningshorisonten har i måleperioden blitt rundt 9 m grunnere per år på grunn av opptaket av CO2.

Hvis havforsuringen fortsetter med samme styrke, vil metningshorisonten ligge på rundt 1000 meter i 2100.

Tar opp karbon

Grønlandshavet og Norskehavet inneholder rundt 1 prosent av alt menneskeskapt karbon som er tatt opp i verdenshavene til nå, selv om dette området bare utgjør 0,3 prosent av det globale havvolumet.

- Beregningene i den nye rapporten viser at Grønlandshavet og deler av Norskehavet har vært viktig for å ta opp karbon fra menneskelig aktivitet. Det ser imidlertid ut til at evnen til å ta opp ekstra CO2 fra menneskelig aktivitet er mindre enn tidligere i noen av disse havområdene, sier miljødirektør Ellen Hambro.

I Norskehavet har mengden totalt karbon økt raskere i havoverflaten enn mengden i atmosfæren skulle tilsi. Endringer i fordelingen av ulike vannmasser, i biologisk produksjon, eller transport av menneskeskapt karbon fra lengre sør er mulige forklaringer.

Foreløpig er tidsseriene for korte til å fastslå den eksakte mekanismen med sikkerhet.

Relaterte lenker

Kontakt

seniorrådgiver Camilla F. Pettersen
marin seksjon
telefon: 453 98 104

seksjonsleder Eva Degré
marin seksjon
telefon 920 83 176

Tema